Nyheter

Fosen-aksjonistene får audiens hos Kongen

FOSEN-AKSJONER: På tredje dag ba de samiske aksjonistene om et møte med kong Harald. Nå skal de ha fått ja.

«I flere generasjoner har vårt folk bedt Kongen om hjelp, når ingenting annet har hjulpet i en fortvilt situasjon», heter det i henvendelsen som Fosen-aksjonistene har sendt til Kongehuset fredag.

Nå har de fått ja til å møte Kongen førstkommende mandag, skriver aksjonistene i en pressemelding fredag ettermiddag.

Nystad sier ifølge nyhetsbyrået at de er takknemlige for at kong Harald vil møte dem.

– Vi har forsøkt alt. Vi, mange andre unge samer og andre menneskerettighetsforkjempere i solidaritet, har kjempet lenge for at bruddet på Fosen skal bli reparert. Hundrevis har til og med valgt å bryte loven i sivilt ulydige aksjoner for at regjeringen skal følge opp en rettskraftig høyesterettsdom. Vi har forsøkt å få departementer og ministre til å ta sitt ansvar, selskapene til å være fremoverlent for å finne en løsning og Stortinget til å innse at rettsstaten er i fare, sier lederen for Norske Samers Riksforbunds ungdomsorganisasjon NSR-Nuorat.

Har avblåst sivil ulydighet og venter i stillhet

Fredag blokkerte aksjonistene flere departementer. Litt før klokken 11 opphevet aktivistene blokadene og dro til Slottsplassen. De skal ikke aksjonere på Slottsplassen, men vente i håp om å bli hørt.

Får aksjonistene møte kongen, vil de overlevere et brev som de ønsker skal gå videre i arverekken.

Kongens ord har betydd mye for samer

Sannhets- og forsoningskommisjonen trekker fram kong Haralds tale ved åpningen av Sametinget i 1997 som en «sterk forsoningshandling, i form av oppgjør med fornorskingspolitikken og anerkjennelse av samene som urfolk».

I talen sa kongen følgende:

«Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk – nordmenn og samer. Samisk historie er tett flettet sammen med norsk historie. I dag må vi beklage den urett den norske stat tidligere har påført det samiske folk gjennom en hard fornorskningspolitikk. Den norske stat har derfor et særlig ansvar for å legge forholdene til rette for at det samiske folk skal kunne bygge et sterkt og levedyktig sam- funn. Dette er en hevdvunnen rett basert på samenes tilstedeværelse i sine områder som går langt tilbake i tiden.»

Tidligere sametingspresident i tre perioder, Aili Keskitalo, sier ifølge rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen at kongens unnskyldning for uretten som var begått, var viktig og ble lagt merke til i det samiske samfunnet.

«For samene betydde det veldig mye at det var Kongen selv som sa dette, fordi samene har tillit til ham. Det som Kongen sier, har stor verdi i vårt samfunn. I tillegg at hans ord også er den norske stats syn», sa Keskitalo i et intervju med NRK, som kommisjonen siterer.

Kautokeino 20201019. 
Kongen får blomster av Olav Amund Eira og Ellen Inger Gaup, mens Inga Marja Steinfjell, direktør samisk arkiv,  ser på.  Kong Harald er til stede når statssekretær i Kultur- og likestillings departementet Gry Haugsbakken overfører dokumentet Lappekodisillen til avtroppende Sametingspresident Aili Keskitalo og Samisk arkiv på Samisk høyskole i Kautokeino tirsdag kveld.
Foto: Terje Bendiksby / NTB

(Lappekodisillen, eller «Samenes Magna Charta» som avtalen også har blitt kalt, er et tillegg til Grensetraktaten av 1751 mellom Sverige og Norge. Lappekodisillen ble til som følge av de behov grensetrekningen mellom Norge og Sverige i 1751 reiste for å avklare rettssituasjonen for samene som bodde i området. Wikipedia)
Turid Sylte

Turid Sylte

Turid Sylte er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

VL anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter