Nyheter

Regjeringen kutter 173 millioner kroner til skogvern

SKOGVERN: I forslaget til statsbudsjett kutter regjeringen igjen i budsjettet til frivillig skogvern.

Regjeringen sier i budsjettforslaget at den vil videreføre skogvern som et viktig virkemiddel for å nå nasjonale mål for naturmangfold og vil fortsette arbeidet med å sikre at skogvernet er treffsikkert. Men skriver likevel:

«Av omsyn til det samla budsjettopplegget i 2024 foreslår regjeringa å redusere løyvinga til frivillig skogvern med 100 mill. kroner».

Også i de foregående budsjettene har regjeringen kuttet i bevilgningen til skogvern. Deler av kuttene har blitt forhandlet inn igjen i budsjettforhandlinger med SV.

Men Natur og Ungdom påpeker at kuttet i realiteten er nærmere 200 millioner kroner, fordi regjeringen sammenligner med fjorårets statsbudsjett. Den ikke tar med at regjeringen i revidert budsjett i vår økte bevilgningen til skogvern med 100 millioner til 524 millioner kroner. Dette var noe SV forhandlet fram i vår. Under budsjettforhandlingene i november forhandlet SV budsjettet opp til 424 millioner kroner, etter at regjeringen i sitt forslag kuttet skogvern ned til 200 millioner kroner.

I budsjettet for 2024 foreslår regjeringen 351 millioner kroner til skogvern, som er 173 millioner kroner lavere enn i inneværende år.

– Holder ikke mål

Natur og Ungdom mener regjeringen bryter med egen naturpolitikk i statsbudsjettet og at kuttet i midler til skogvern er en skam.

– Norge var med på å utarbeide og skrive under en historisk naturavtale i fjor, og vi er nødt til å nå målene om 30 prosent vern og restaurering av natur innen 2030. Kutt som dette holder ikke mål og jeg håpet at regjeringen hadde skjønt det allerede, men det har de åpenbart ikke, sier Aleksander Snarheim, sentralstyremedlem i Natur og Ungdom, i en pressemelding.

– Sjokkerende og useriøst

Også Truls Gulowsen, leder for Naturvernforbundet mener kuttet i skogvern er skammelig.

– Det er sjokkerende og useriøst. Vi er milelangt unna regjeringa og Stortingets eigne skogvernmål, og folk står i kø for å få verna skogen, sier Gulowsen til Vårt Land.

Han understreker at FNs naturpanel har slått fast at verden er i en naturkrise, der tap av natur og arter akselererer, og at regjeringen gjør dette kuttet under et år et år etter at Norge har signert FNs naturavtale som krever at Norge skal verne tretti prosent av norsk natur.

– Vern av mer skog er helt avgjørende for å hindre tap av arter og viktig natur. For hvert år som går blir krisen vanskeligere å stanse. I Norge lever de fleste sårbare og truede artene i skogen. Det er et prekært behov for skogvern, og mange skoger ligger i kø for å bli vernet. Det eneste som mangler er penger, og heller ikke i år gir regjeringen skogvernet det løftet som trenges, sier Gulowsen.

– Holder ikke med tomme ord

Natur og Ungdom viser til at regjeringen i sin Hurdalsplattform spesifikt sier at den skal styrke det frivillige skogvernet.

– I dag går de inn for å svekke det, igjen. Det holder ikke med tomme ord midt i en naturkrise. Vi trenger gode ordninger, og de ordningene trenger penger for at de skal være effektive, sier Snarheim.

Også Sabima er svært kritisk til kuttet i skogvern. Generalsekretær Christian Steel viser til at senterpartiets Ole André Myhrvold denne uka uttalte til Nationen at «Vi kommer til å være opptatt av at de skogeierne som har meldt inn skog til vern, skal få pengene sine. De skal ikke stå i eviglang kø», og at «Det er ikke noe mål for oss å holde potten til skogvern lavest mulig i seg selv.»

– Miljøminister Barth Eide skryter av at Norge gikk i bresjen for å få i havn en ambisiøs naturavtale for verden, og nå bevilges det ikke penger til å følge opp avtalen nasjonalt. Det holder ikke, sier Steel.

Saken ble oppdatert kl 11.13 med oppjustert tall for hvor stort skogvernkuttet er.

Turid Sylte

Turid Sylte

Turid Sylte er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Maria Lavik

Maria Lavik

Maria Lavik er nyhetsjournalist i Vårt Land. Hun skriver ofte om klima, landbruk, distrikt, abort, politikk, økonomi og ulikhet. I tillegg har hun skrevet flere reportasjer med tidsvitner til Norges nære historie. Hun har over 20 års erfaring som journalist, master i økonomisk historie og har skrevet en bok om barnefattigdom.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Mer fra: Nyheter