Nyheter

Garantiordning for klimainvesteringer får krass kritikk

KLIMAKAPITAL: For at verden skal nå klimamålene, trengs store penger til fattige land for at de kan bygge ut fornybar energi og ikke kullkraft. Men regjeringens ordning svikter helt, mener Vidar Helgesen.

I en pressemelding sier regjeringen at en ny, statlig garantiordning «skal få fart på fornybar-investeringar i utviklingsland», gjennom å redusere risiko for selskaper som vurderer å investere kapital i utbygging av fornybar energi i utviklingsland.

Vidar Helgesen ledet et ekspertutvalg på vegne av de største humanitære organisasjonene, som varmt anbefalte at Norge leder an i å opprette en garantiordning, for å få med flere land. Det må til for at verden skal få nok kapital til oppgaven, som haster.

Han mener ordningen slik regjeringen presenterer den i statsbudsjettet for 2024 virker fullstendig bakbundet.

– Innretningen er så dårlig at det er vanskelig å se for seg at den kan bli effektiv. Tvert imot later det til at den er utformet for ikke å være funksjonell, skriver Helgesen i en e-post til Vårt Land.

Klima finansieringsutvalget. Vidar Helgesen, leder for utvalget, tidligere klima- og miljøverminister (H)

– Virker utformet for ikke å være funksjonell

Under FNs høynivå-uke i september var det forventet at regjeringen ville lansere garantiordningen, og at Norge kanskje fikk taletid til å presentere den for hele verden. Norge fikk ikke taletid. Regjeringen måtte derfor gå ut i E24 med meldingen om at den setter av fem milliarder kroner i statsbudsjettet til en garantiordning.

I statsbudsjettet forteller regjeringen mer om hvordan ordningen blir lagt opp.

Helgesen mener det regjeringen der foreslår, ikke representerer norsk lederskap i en kritisk tid for verden, og der Norge har fått store ekstrainntekter på grunn av krigen i Ukraina som har ført til høye priser på olje og gass.

– Flere land har betydelig større initiativer på gang, sier Helgesen.

Tar fra bistandsbudsjettet

Han er særlig kritisk til at regjeringen bevilger en tapsavsetning til ordningen, som fjerner 750 millioner kroner fra bistandsbudsjettet, fordelt med 375 millioner kroner i 2024 og 2025.

– Verken Sverige eller Danmark gjør dette i sine garantiordninger, sier Helgesen.

Innretningen av den foreslåtte ordningen er så dårlig at det er vanskelig å se for seg at den kan bli effektiv

—  Vidar Helgesen

Han understreker at likviditet ikke er et problem for et land med AAA-rating, som er den høyeste ratingen for betalingsevnen et land eller selskap har. Det gir Norge en svært god posisjon for å være garantist, og bidra til at långivere gir lavere renter, noe som igjen gjør at risikoen går ned for prosjektene som garantiordningen da bidrar til å realisere. Et stort problem for utbygging av fornybar energi i utviklingsland, har vært at rentekostnadene har vært svært høye, fordi risikoen regnes som høyere der enn i Europa og USA, der det også bygges fornybar energi, og dermed blir mer attraktivt å investere.

Helgesen viser til at i Sverige sier Riksgjeldkontoret at likviditet ikke er noe problem for Sverige, og at i det lange løp er forventningen at en slik garantiordning går i null. Underveis er det slik at noen ordninger går mer i tap mens andre går mer i pluss, og at dette jevner seg ut.

– Det er like sannsynlig at det vil være mindre tap som mer tap enn det som forventes. Sveriges garantiordning har på 14 år aldri hatt mer tap enn forventet. Tvert imot har tapene vært mye mindre enn forventet, sier Helgesen.

– Ingen blir imponert over dette beløpet

Garantirammen på fem milliarder kroner mener Helgesen dessuten er altfor liten for å være det dyttet til å få med flere land til å gjøre mer, slik verden trenger, og som ville vært å vise internasjonalt lederskap.

– Ingen vil bli imponert over dette beløpet, som knapt nok koster Norge en krone, sier Helgesen.

Sveriges garantiordning er i budsjettforslaget økt fra 20 til 26 milliarder kroner.

– Bare økningen i Sveriges ordningen er altså større enn hele den foreslåtte norske ordningen, sier Helgesen.

Håper Tvinnereim vil lytte til råd

Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim sier i en pressemelding at regjeringen jobber videre med den konkrete utformingen av ordningen, og at hun ser fram til dialog med fagmiljøer og sivilsamfunn.

Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, tolker Tvinnereim dithen at ordningen ikke er hugget i stein.

– Jeg oppfatter at hun har et ønske om reell dialog om utformingen, noe Kirkens Nødhjelp og de andre store humanitære organisasjonene virkelig ønsker å bidra til, sier Høybråten.

Han sier at han ønsker å starte med det positive, som er at han opplever regjeringen har hørt etterlysningen av en garantiordning fra alle de store humanitære organisasjonene, og at det er en viktig start.

I fem år har Dagfinn Høybråten leia arbeidet til Sannings- og forsoningskommisjonen, som har granska fornorskningspolitikk og urett gjort overfor samar, kvener og skogfinnar. Torsdag legg han fram rapporten for Stortinget.
Foto: Vidar Ruud / NTB / NPK

Men Høybråten understreker at det er en beskjeden start, og at beløpet godt kunne vært 50 milliarder kroner i stedet for 5.

– Dette er ikke bevilgninger, men garantier. Vi er også kritiske til at de gjør en stor risikoavsetning og at den er plassert på bistandsbudsjettet. Da blir dette penger som ikke går til verdens fattige, men som er avsatt som penger som betales ved eventuelle tap på garantiordningen. Dette er forhold som man bør fikse på, sier Høybråten.

– Puslete

Han mener ordningen heller ikke gir Norge noen ledertrøye internasjonalt slik den ser ut nå.

– Det smaker fugl av selve prinsippet. Men dette er en så forsiktig start, at jeg vil kalle den puslete. Det illustreres av det Vidar Helgesen påpeker, at land som er i en helt annen finansiell situasjon enn Norge satser langt sterkere på dette her.

Høybråten tror klimatoppmøtet som nå nærmer seg blir et sannhetens øyeblikk når det gjelder klimafinansiering.

– De landene som er mest ansvarlige for utslipp er nødt til å gripe til mer innovative finansieringsløsninger. Regjeringen må bare rigge seg for å gjøre som svenskene, og gjerne også samarbeide med andre nordiske land som tenker i samme baner, for at dette virkelig skal ha slagkraft globalt.

Anne Beathe Tvinnereim på talerstolen lørdag. Foto: Mary Altaffer / AP NTB

Tvinnereim: Vil skaffe erfaringsgrunnlag

Til hvorfor regjeringen ikke har satt av et større beløp som i Sverige, svarer utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) at regjeringen her oppretter en helt ny ordning.

– Det blir viktig for oss å danne seg et erfaringsgrunnlag. Vi foreslår derfor en mer avgrenset garantiramme enn den svenske ordningen, skriver hun i en e-post.

– Hvorfor har regjeringen valgt en såpass stor tapsavsetning som 750 millioner kroner for 2024 og 2025, og gjør dette slik at det går ut over bistandsbudsjettet?

– Regjeringen foreslår en tapsavsetning i ordningens oppstartsfase. Denne er midlertidig og skal tilbakeføres bistandsbudsjettet. På sikt vil dette være en garantipremiefinansiert ordning, svarer Tvinnereim.

– Kan det være aktuelt for regjeringen å samarbeide tettere med Sverige og andre nordiske land om innretning og størrelse, for å gi den mer slagkraft?

– Vi har hatt veldig god dialog med nordiske kolleger i arbeidet med dette forslaget og vil fortsette å trekke på deres erfaringer i den videre utformingen av ordningen. Det er for tidlig å konkludere med hvor tett samarbeidet vil bli fremover, skriver Tvinnereim.

Liten andel til lavinntektsland

Et annet problem Helgesen ser ved den norske ordningen, er at maksimalt 30 prosent av garantivolumet skal gå til lavinntektsland, der risikoen antas å være høyere. Minst 65 prosent går til å garantere porteføljer sammen med multilaterale utviklingsbanker, som antas å være robuste og ta lav risiko.

Det betyr at Norge bruker størsteparten av ordningen til å bidra inn i prosjekter som likevel ville blitt realisert, og effekten av ordningen blir mindre.

Helgesen mener at garantiordningen også bør inkludere matsystemer, ikke bare fornybar energi. Matsystemene er kritisk for grønn omstilling, både for verdens fattige, for ernæring og helse, og for å styrke klimatilpasningen.

Turid Sylte

Turid Sylte

Turid Sylte er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

VL anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter