Kirkens Nødhjelp forventet grønne garantier fra Støre, men han fikk ikke taletid

FNs generalsekretær António Guterres har nektet en rekke land taletid under klimatoppmøtet onsdag i New York der FN har høynivåuke. NTB skriver at FN-sjefen tirsdag uttalte at han ønsker troverdige initiativtakere og handlingsklare land velkommen.

– Jeg er ikke sikker på om alle statsledere kjenner varmen. Tiltakene er ikke i nærheten av tilstrekkelige, sa Guterres.

Lenge var det usikkert om Norge fikk taletid. Sent tirsdag meldte NRK at Norge ikke står på lista over hvem som får taletid.

– Vår forventning var at Norge bruker den internasjonale scenen til å lansere den største norske klimasatsingen noensinne, sier Håkon Grindheim, seniorrådgiver for klimapolitikk i Kirkens Nødhjelp (KN), før det ble kjent at Norge ikke slipper til på talerstolen onsdag.

KN vet at regjeringen i noen måneder har jobbet med en ordning for grønne garantier. Det har vært anbefalt av to ekspertutvalg i år. Norge har en kredittrating på AAA, som er den sterkeste i kredittmarket og regnes som svært sikker. Og Norge har fått store ekstrainntekter fra olje og gass på grunn av krigen i Ukraina. Derfor har utvalgene ment at Norge er i en særstilling for å kunne gjøre det.

Grindheim i KN tror at når dette ikke skjedde, var det enten fordi det ikke var planen å lansere dette initiativet i dag, eller så var det planen, men Norge fikk ikke taletid fordi det ikke var stort nok.

– Hadde det vært planen og regjeringen tenker stort nok, hadde de fått taletid, sier han.

Kirkens Nødhjelp synes det er fryktelig skuffende at regjeringen ikke kommer med noe nå.

– Det ser ganske pinlig ut i den situasjonen vi er, hvor vi håver inn penger, at Norge ikke makter å legge fram noe som er stort nok, men blir veid og funnet for lett, sier Grindheim.

Grønne garantier

Kirkens Nødhjelp forventer likevel at regjeringen kommer med en form for garantiordning om ikke lenge. En grønn garantiordning betyr at staten garanterer for en investering i natur eller energi i utviklingsland eller framvoksende økonomier. Tanken er at Norge skal få flere land med, og tilby å stille opp med mer, hvis andre land også gir lignende garantier.

Med Norges sterke kredittrating vil en statsgaranti kunne gi lavere lånekostnader på investeringen.

Utviklingsland og framvoksende økonomier har behov for mye mer energi. Å investere i fornybar energi krever større startkapital enn for eksempel kullkraft, selv om driften er rimelig. Ofte står høye renter i veien for at investorer er villige til å gå inn i slike prosjekter, fordi usikkerheten er større og risikoen for å tape penger er høyere enn på investeringer i USA og Europa.

– Vi vet at dette har vært til behandling i flere departementer, og forventer at det kommer noe håndfast seinest i statsbudsjettet for neste år. Men når vi snakker om noe av en sånn skala og betydning som dette kan få, burde regjeringen lansere det på en internasjonal talerstol, sier Grindheim.

Store ekstrainntekter under Ukraina-krigen

Ifølge Grindheim er det avgjørende at det kommer et betydelig beløp på bordet fra norsk side, og det må være en statsgaranti som gjør at Norge står bak med sin gunstige kredittrating.

– Er det bare et par milliarder kroner det er snakk om, kunne regjeringen nesten heller gitt pengene til Klimainvesteringsfondet. Men med et betydelig beløp på bordet, kan det bli svært.

Grindheim viser til at det internasjonalt reises spørsmål om hva Norge kan bruke de store ekstrainntektene staten har fått gjennom økte olje- og gasspriser på grunn av krigen i Ukraina.

«Norge har en sjanse til å forvandle klimafinans», skriver Michael Grubb i en kronikk i Financial Times 24. august. Grubb er professor i energi og klimaendring ved University College London (UCL). Han viser til at de store ekstrainntektene Norge har fått gjennom energikrisen, i hovedsak kommer fra eksport av karbon.

Robert G. Eccles reiser, i en kronikk i magasinet Forbes, spørsmålet: «Hva burde Norge gjøre med de 170 ekstra milliarder dollar fra olje- og gassinntekt?» Han viser til at dette er de ekstra inntektene Norge har fått i 2022 og 2023 ut over det som Finansdepartementet forventet, og at det med fortsatt krig kan være tale om 50–100 milliarder dollar ekstra årlig framover. Eccles er professor ved Harvard Business School.

[ En av verdens 100 mest innflytelsesrike personer ber Norge ta grep ]

Kan få avgjørende betydning

– Overalt internasjonalt hvor klima diskuteres, snakkes det om finansiering, sier Grindheim.

Han viser til at for å nå Paris-avtalens mål om å begrense global temperaturstigning til 1,5 grader, må det rundt 1.000 milliarder dollar til i investeringer. Rike land har sagt at de skal bidra til dette.

– For å få en sånn sum til å bli realistisk, må det betydelig mer privat kapital inn. Med garantier kan det gjøre det i stort monn. Det vil være av avgjørende betydning til å ha noen sjanse til å nå Paris-avtalen, sier Grindheim.

---

Anbefalt av to ekspertutvalg

• To ulike ekspertutvalg ledet av Vidar Helgesen og Ole Jacob Sending har anbefalt at Norge oppretter en garantiordning som kan utløse private investeringer til å skaffe nok klimafinansiering.
• Ekspertutvalget ledet av Vidar Helgesen, tidligere klima- og miljøvernminister, oppfordret i vår Norge til å ta et globalt initiativ for grønne garantier i rapporten Hvis ikke Norge, hvem? Utvalget mener Norge bør lede an for å etablere en koalisjon av land som kan utløse private investeringer som reduserer klimagassutslipp. De viser til at Norge er i en økonomisk særstilling og har politisk troverdighet til å ta lederskap. Norge kan gi et startbidrag, og love andre giverland at Norge yter mer hvis flere er med, mener utvalget, som ble nedsatt av seks norske humanitære organisasjoner. Beregninger viser ifølge utvalget at utviklingsbankenes garantier mobiliserer fem-seks ganger mer privat kapital til klimainvesteringer enn det å gi støtte i form av lån, egenkapital eller subsidierte lån.
• Utvalget ledet av Ole Jacob Sending hadde overskriften Investering i en felles fremtid. Et nytt rammeverk for utviklingspolitikken, og var satt ned av regjeringen. Blant anbefalingene var å etablere eller videreutvikle ordninger med garantier for å utløse private investeringer i samarbeid med nordiske land.

---