Tar opp kampen igjen: – Vi må vinne Fosen

– Hvis det skjer på Fosen, kan det skje hvor som helst i Sápmi. Landområdene er en viktig del av oss og den samiske identiteten. Vi er en del av landet. Når landet har det vondt, har vi det vondt, sier Mihkkal Hætta.

Han har midlertidig forlatt Kautokeino og satt opp lavvo med postkasse foran Stortinget.

Artist og aksjonist Ella Marie Hætta Isaksen er på besøk. Hun er på samme tufter som i scener fra filmen Ellos eatnu – La elva leve, som handlet om Alta-aksjonen med sultestreik foran Stortinget og kamp for samiske rettigheter. I filmen tar en av karakterene, som også heter Mihkkal, livet sitt, etter tilbakeslag for aksjonistene og en far som ikke kommer seg til hektene etter å ha mistet reinen og livsgrunnlaget.

– Prosessen med å spille i filmen ble for meg et bevis på at vi har vunnet frem på en del strukturelle ting, som å få på plass rettigheter i Grunnloven og ratifisere ILO-konvensjonen. Men i praksis fortsetter vi å tape. Og tapet blir egentlig vondere jo mer rettigheter vi har på papiret. Det blir tydeligere at staten ikke tar hensyn, sier Hætta Isaksen.

Ble et vendepunkt

Hun har vokst opp med Alta-aksjonistene som forbilder, og understreker at Alta ble et vendepunkt i samisk historie. Men mye gjenstår.

– På ett eller annet tidspunkt må vi få vinne våre egne landområder. Vi må vinne Fosen. Fosen-dommen er kanskje det vondeste tapet på mange år, fordi det var egentlig en seier, sier Hætta Isaksen.

Hun mener at det ikke går an å tape mer enn å vinne i Høyesterett, men likevel tape i praksis.

– Da har du ingen steder å ta det videre til. Du kan ikke anke dommen, du kan ikke ta den til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Så vi sitter her med et pågående menneskerettighetsbrudd. Det tærer på tilliten unge mennesker har til sin egen stat. Det tærer også på fremtidstroa til unge samer. Jeg vil at Støre skal vite at det han også har på samvittigheten, er tapt ungdomstid.

Erkjente menneskerettighetsbrudd

3. mars i år hadde statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) frokostmøte med reineierne fra Fosen i Trøndelag, som var i Oslo mot slutten av aksjonene. Da svarte Støre ja på spørsmålet om han ville kalle vindkraftanleggene i drift på Fosen et pågående menneskerettighetsbrudd.

– Denne dommen slår fast at konsesjonen krenker rettighetene som samene har etter de konvensjonene vi skal følge. Og at det er et brudd på menneskerettighetene, så svaret er ja, sa Støre, ifølge NRK.

I mai ble det kjent at riksmekler Mats Ruland skal mekle mellom reinbeitedistriktene på Fosen og vindkraftselskapene.

---

Fosen-saken

• 11. oktober 2021 konkluderte Høyesterett etter en over ti år lang rettsprosess med at vindkraftkonsesjonene som er gitt på Fosen, er ugyldige. Ekspropriasjon av landområder og konsesjonene krenker Fosen-samenes rettigheter som urfolk og minoritet.
• 23. februar i år, 500 dager etter dommen, gikk aktivister fra Norske Samers Riksforbund og Natur og Ungdom til aksjon og okkuperte inngangspartiet til Olje- og energidepartementet og flere andre departementer.

---

Hadde gjerne gjort noe annet

Mihkkal Hætta er filmskaper og kunstner ved Riddu Riđđu-festivalen og har også rein som flytter mellom sørøst i Kautokeino og til Langfjorden i Alta. Når han snakker om «landet», er det landområdene han som same har tilknytning til. Helst skulle han nå vært hjemme i Guovdageaidnu, Kautokeino, jobbet med film og gått i naturen.

– Nå er den beste tiden å gå ute. Det er så fint nå med trærne og fargene. Det er det jeg ville gjort nå, å føle kjærligheten fra landet og alt det.

Hætta ser trøtt ut, men synes det har gått fint så langt å bo i lavvo midt i Oslo sentrum. Han deltok også under aksjonene i februar og mars i år.

– Det kommer noen folk om natta. Men ellers går det fint. Jeg har nattevakt her som passer på, og så er det fine folk rundt meg om dagen.

Mobiliserer igjen

Hætta Isaksen forteller at det nå blir mobilisert på nytt fram mot 11. oktober, to år etter Høyesteretts dom.

– Det er også en urfolkstankegang vi er vokst opp med, at vi ikke lever for oss selv, vi lever for det kollektive samfunnet og dem som kommer etter oss, sier Hætta Isaksen.

Jeg har én diagnose på det, og det er mangel på selvinnsikt. Jeg tror ikke folk er helt villige til å ødelegge selvbildet sitt litt, og så bygge det opp igjen på riktige premisser

—  Ella Marie Hætta Isaksen

For henne er det en kamp mot store kapitalkrefter og regjeringen, men også mot et stort flertall på Stortinget, og dermed også i folket.

– Det ligger ikke til grunn at samisk språk og kultur må få leve videre. Det som ligger til grunn, er hvor kan vi bygge mer, hvor kan vi satse på storstilt kraftomstilling, i stedet for å tenke at det står i Grunnloven at dette er et land tuftet på territoriene til to folk.

Mener Norge trenger et nytt selvbilde

Hætta Isaksen tror det er en høy terskel for folk i Norge å akseptere sin historie overfor samene.

– Nå har vi fått verdens beste grunnlag til å gjøre det, som er en 700 siders lang rapport fra Sannhets- og forsoningskommisjonen. Det blir spennende å se hvordan Stortinget faktisk skal følge opp. Undertittelen er «Grunnlag for et oppgjør». Det er et oppgjør som må tas, som ikke er blitt tatt enda. Det kommer til å kreve mye, sier hun og legger til:

– Jeg har en diagnose på det, og det er mangel på selvinnsikt. Jeg tror ikke folk er helt villige til å gjøre den innsatsen å ødelegge selvbildet sitt litt, og så bygge det opp igjen på riktige premisser.

Fosen-dommen er kanskje det vondeste tapet på mange år, fordi det var egentlig en seier

—  Ella Marie Hætta Isaksen

– Hva gjør det samiske verdifullt for det norske samfunnet?

– I prosessen med å assimiliere det samiske folk har man også assimilert og fornorska det norske folk. Man har fjerna kulturuttrykk og Norge er blitt mye mer kulturfattig enn det var. Vi har klart å bevare det vi har. Da må man se på det som en styrke og gave som skal bevares. For vi kommer til å angre på at alle slutter seg til en monokultur i Vesten. Å se på kulturmangfold som en rikdom, hadde tjent oss alle.

---

Alta-saken

• Politisk konflikt fra 1968 til 1982 om stor vannkraftutbygging i Altaelva i Finnmark. Motstandere var samiske interesser, reindrift og miljøbevegelse som tok i bruk sivil ulydighet. Den samiske bygda Mázi skulle havne under vann, men ble tatt ut fra planene og fredet i 1973.
• I 1982 erklærte Høyesterett at utbyggingen var lovlig.
• Alta-saken førte til en totalreform av norsk samepolitikk. Samerettsutvalgets innstilling i 1984 førte til ny samelov, grunnlovsparagraf om samisk språk, kultur og samfunn, og til at Sametinget ble opprettet.
• Kilde: Store norske leksikon

---