Myndighetene svikter, klarer ikke å beskytte folk

På Utlendingsdirektoratets (UDI) oversikt over hvem som søker asyl i Norge, dominerer noen få land – når man holder Ukraina utenfor. Krigsflyktninger fra Afghanistan og Syria samt eritreere som flykter fra den brutale samfunnstjenesten teller flest.

Men i år er et helt annet land blitt svært synlig.

Fra søramerikanske Colombia hadde hele 105 personer søkt om vern i Norge ved utgangen av august.

Flykter fra utryggheten

Hva er forklaringen? UDIs fagavdeling svarer:

«Colombia er og oppleves som mindre trygt enn tidligere. Myndighetene har mindre makt enn før», forklarer de i en e-post til Vårt Land, og utdyper:

«I maktkampen mellom de kriminelle grupperingene/kartellene, de paramilitære og myndighetene kan enkeltpersoner komme ‘i veien’ og da det ikke er mulig å søke effektiv beskyttelse hos myndighetene, velger de å forlate hjemlandet.»

[ KrF får kvinneleg ordførar - har berre menn i dag ]

---

Colombia

• Landet har vært herjet av krig og konflikt i over 40 år.
• Aktørene er myndighetene, geriljaorganisasjoner, paramilitære styrker og narkotikakartell.
• Mellom 50.000 og 200.000 er blitt drept.
• 3,5 millioner er internflyktninger.
• 500.000-700.000 har flyktet til naboland.

---

Herjes av politisk uro

I 2016 undertegnet colombianske myndigheter og geriljaen FARC en fredsavtale. I de sju årene som har gått har det oppstått et maktvakuum og flere væpnede grupper prøver å fylle tomrommet etter FARC.

Sist uke ble ni mennesker drept og fem er såret i sammenstøt mellom to geriljagrupper, opplyser guvernør Wilinton Rodriguez i Arauca-provinsen til nyhetsbyrået AFP.

Samtidig som landet herjes av politisk uro, opplever Colombia at kriminalitet knyttet til narkotika øker. Kriminelle nettverk og karteller kjemper særlig om den lukrative kokainhandelen.

Verdens største produsent av kokain

I fjor ble det satt ny rekord i produksjon av kokain og dyrking av kokaplanter, viser tall fra FN. Colombia er verdens største produsent av kokain. Mesteparten av produksjonen finner veien til USA og Europa.

En tredje aktør påvirker også den nasjonale sikkerheten i landet, melder UDI:

«I tillegg har man også paramilitære som støtter myndighetene, men som har innslag av kriminelle elementer. Man ser altså en økt sammenblanding av myndigheter og kriminelle, noe som gjør muligheten for å få reel myndighetsbeskyttelse mindre.»

[ Flyktar gjennom grønt helvete ]

Reiste fra landet etter pandemien

Utviklingen i Colombia har foregått over lengre tid, men på grunn av koronapandemien har det ikke vært mulig å reise:

«Dermed kan økningen fra ganske få søkere til relativt mange muligens fremstå som mer plutselig enn det som faktisk ville ha vært tilfellet, dersom det ikke hadde vært for reiserestriksjoner under pandemien», opplyser UDI.

I hele fjor søkte 151 colombianere asyl i Norge.

Noen får opphold

Hittil år har UDI innvilget asyl, eller beskyttelse, til 12 colombianere, mens seks har fått annen flyktningstatus. Sju har fått avslag.

I fjor fikk 44 opphold i Norge, og 19 fikk avslag.