Rekord-valg for kristenparti. Konservativt rykker frem i kommuner

Etter at årets lokalvalg er nær opptalt får partiet Konservativt ny bestenotering.

Vårt Land har sjekket valgtall. Og fra nord til sør får partiet totalt 14 representanter i norske kommunestyrer – mot seks i 2019.

I tillegg beholder Konservativt mandatet i Agder fylkesting.

– Der vi får vist folk hva vi står for, har vi gått betydelig frem, mener partileder Erik Selle.

Fremgangen er egentlig minimal: Frem 0,1 prosentpoeng til 0,5 prosent av stemmene. Men uttellingen i kommunestyremedlemmer gir partiet rekord.

Doblet seg i sterke KrF-kommuner

Partiet De Kristne byttet navn til Konservativt i fjor høst. Flere steder der partiet har hatt styrke, øker nå oppslutningen:

• I Froland fikk Konservativt hele 8,4 prosent – og doblet kommunestyregruppen.
• Dobling var det også i Vennesla. Der vokste Konservativt til 5,4 prosent.

Begge kommunene hadde frem til valget mandag KrF-ordfører.

I Agder beholder Konservativt mandatet i Kristiansand, men vinner nye i Lindesnes og Grimstad. Og på Bømlo – der Partiet De Kristne ble stiftet – får Konservativt fortsatt representasjon.

I Rælingen fikk tidligere KrF-politiker plass

Men veksten kommer også langt utenfor «kjernestrøkene». Også i nord – og vest. Her har Konservativt fått plass i kommunestyrer: Ulstein, Volda, Hå, Alta, Lørenskog og Rælingen.

I sistnevnte tar nå Simon Friis Larsen sete i kommunestyret for det kristenkonservative partiet. Tidligere har han representert KrF i to perioder og skapte overskrifter da han støttet Donald Trump som USAs president.

– I Rælingen beholder KrF sitt ene mandat. Så vi ødelegger ikke for KrF. Erfaringen er at vi henter konservative og verdibevisst fra andre partier, mener Friis Larsen.

---

På konservativ kant

• Konservativt ble stiftet som Partiet De Kristne på Moster i Bømlo kommune i 2011.
• Partiet ble dannet som en verdikonservativ reaksjon på utviklingen i Kristelig Folkeparti.
• Erik Selle har ledet partiet siden 2013. Partiets beste stortingsvalg er 0,6 prosent nettopp i 2013.
• Ved forrige kommunevalg i 2019 fikk partiet 0,4 prosent.

---

Hamrer løs mot «radikal kjønnsideologi»

I opptakten til valget har Konservativt markert seg som et anti-globalt parti, med kamp mot «klimahysteri» og for sterk nasjonal beredskap.

Partiet har lovet å bevare «Norges kristne grunnvoll» og gått tydelig ut mot «radikal kjønnsideologi». Blant annet vil Konservativt kaste rådgivningstjenesten som Rosa Kompetanse driver, ut av norske skoler.

Lokalt har Friis Larsen kjempet for at kommunens flaggstenger bare skal brukes til norske flagg. Og altså ikke Pride-flagg.

Han tror dette engasjementet har bidratt til å løfte Konservativt lokalt og gitt ham lokal tillit:

– Vi har vært frempå her, både på stand og i videoer. Folk vet hvor vi står: Det er bare to kjønn. Det har vært en vinnersak for oss, virkelig.

I KrF-bastionen Vennesla har partifelle Nancy Veronica Brennevann Solbakken i fire år vært enslig representant for Konservativt. Men etter valget får partiet altså to.

Velgerne kommer fra Høyre, sosialistiske partier og KrF.

—  Nancy Veronica Brennevann Solbakken, Konservativt

«Folk begynner å se hva som skjer»

– Hvorfor får dere fremgang?

– Jeg tror folk begynner å se hva som skjer i Norge med globalisme, Rosa kompetanse og Pride. Dessuten har vi ønsket å holde avgiftene så lave som mulig, svarer Brennevann.

Hun tror Konservativts nye velgere har kommet fra ulike partier.

– Det merket jeg på stand i valgkampen. Velgerne kommer fra Høyre, sosialistiske partier og KrF, sier Brennevann.

Partilederen: – Et brohode i Agder

I sin tid hersket det nervøsitet i deler av KrF for at partiet som den gang kalte seg De Kristne skulle bli en konkurrent. Men mye av aktiviteten Konservativt driver, går under radaren i norsk politikk.

Dessuten har partiet tidvis vært rammet av avskallinger. Senest i fjor forlot bystyremedlem Lill May Vestly i Kristiansand partiet.

Og alle årets valgresultat for Konservativt er ikke like gode: Partiet tapte eksempelvis plassen i Ålesund kommunestyre.

Og i Bergen – der KrFs tidligere varaordfører Marita Moltu før forrige kommunevalg gikk over til Konservativt – ble det null mandater.

– Men vi har nå et brohode i Agder. Det kan sikre utbredelsen av partiet videre. Og når vi nå med valgresultatet får en større talerstol, kan det styrke oss mer, sier Konservativt-leder Erik Selle.

Skeptisk

Svein Erik Tuastad, førsteamanuensis i statsvitenskap ved Universitetet i Stavanger, mener imidlertid at det skal mye til før Konservativt får noe nasjonalt gjennombrudd. Han gir Selle rett i at representasjon i kommunestyrene kan være et brohode inn i nasjonale politikken, og en mulighet til å bygge opp organisasjonen.

Logikken bak argumentet er at flere politikere får erfaring med praktisk politikk, samtidig som man også får promotert seg nasjonalt.

– Men hvis man ser på potensialet til Konservativt, så er det vanskelig å se at partiet kan vokse utenfor det kristne kjernelandet, sier Tuastad.

– Så du tror ikke navnebyttet fra Partiet De Kristne til Konservativt vil kunne utgjøre en forskjell?

– Navn er ikke nok. Det kan signalisere et ønske, men det er ikke gitt at det lykkes. Se for eksempel på Bompengepartiet. De byttet navn til Folkets parti, men har jo ikke klart å bytte profil. Folk stemmer ikke i blinde, og partiet må i så fall fronte andre verdisaker som har appell utover de kristne kjernevelgerne.