Hei. Vi har for så vidt et greit forhold. Vi liker å være sammen, har mange felles interesser og opplever mye gøy som par. Men jeg føler vi hele tiden beveger oss på overflaten.
For eksempel feiger vi begge ut når vi egentlig skulle vært gode og støttende overfor hverandre. Det kan være i krevende situasjoner, hvor vi kommer inn på noe mer følsomt, vanskelig og nært. Isteden ender vi ofte opp i en krangel og økt avstand. Hvordan kan vi få til å møtes på et dypere plan, der vi gir hverandre det vi begge følelsesmessig trenger?
Hilsen Knut
Kjære Knut
Takk for at du tematiserer noe grunnleggende om hvordan møte hverandre på det dere trenger mest. Du peker dels på basale menneskelige behov for nær kontakt, trygghet, tilknytning og tilhørighet, dels på hvilke ferdigheter vi trenger for å oppnå dette.
Våre grunnleggende behov
Vi mennesker er sosiale vesener som er avhengige av å føle at vi hører til i flokken med å bli godtatt, elsket og verdsatt som de vi er. Dette er avgjørende vilkår for barns utvikling. Som voksne trenger vi også slikt påfyll. I et forpliktende parforhold forventer vi gjerne at det er partner som primært skal dekke disse behovene. Kontakt med andre mennesker som betyr mye for oss, spiller også en viktig rolle. Ideelt skulle alle ha erfart dette som barn for slik å lære hvordan gi det samme til andre. Dessverre har ikke alle vært så heldige.
Min gjetning er at dere kanskje har en felles erfaring fra egen oppvekst med ikke å ha fått tilstrekkelig påfyll på disse behovene? Et slikt felles savn skaper gjerne en viktig samhørighet dere imellom. Den innebærer samtidig en forventning til partner om å være ens næringskilde. Dette kan fungere fint så lenge dere begge har overskudd til å gi noe til den andre.
Men når det røyner på, og begge kommer i underskudd, kan dette billedlig illustreres med to fugleunger som venter sultne med vidåpent nebb på at foreldre skal forsyne dem med mat. Som fugleunger, hvor dere begge håper at den andre skal være en nærings-givende forelder, blir begge skuffet og frustrert av at partner hverken ser ens berettigede behov eller evner å gi en det en trenger. Da er det nærliggende at dere begynner å hakke på hverandre.
Ferdigheter kan læres
Den kanskje mest hyppige (an) klagen partnere framfører når de søker parterapi er «han/hun ser meg ikke!» I dette enkle utsagnet ligger det et dypt og grunnleggende savn knyttet til rettmessige, følelsesmessige behov. Selv om vi i forelskelsesfasen ga hverandre maksimal oppmerksomhet uten å måtte anstrenge oss, glir de fleste av oss over i det hverdagslige der vi dessverre tar hverandre for gitt. En påminning og repetisjon av hvordan vi gjorde det da vi var forelsket, kan være én måte å gjenskape økt positiv oppmerksomhet overfor partner.
Den kanskje mest hyppige (an)klagen partnere framfører når de søker parterapi er «han/hun ser meg ikke!»
Nøkkelbegrepet her er validering. Det dreier seg om å formidle til partneren at en aksepterer og forstår at hen har gode grunner for å føle og reagere som hen gjør. Hvis din partner for eksempel sier «I dag hadde jeg en skikkelig kjip dag på jobben», og du svarer «Ja, jeg hadde det ikke noe kjekt jeg heller», blir dette to parallelle utsagn som i verste fall konkurrerer om å ha størst behov, jamfør metaforen med fugleungene.
Lytt til følelsen bak
Resultatet er at ingen av dere føler seg møtt og forstått av den andre. Dersom du klarer å «parkere» dine egne behov for en stund, for dermed å kunne ha fullt fokus på din partners utsagn, er dette en bedre måte å møte hen på. Start gjerne med å gi aksept og invitasjon til at din partner kan si noe mer, for eksempel «Uff da, det høres ikke greit ut. Hva var det som skjedde?»
Dernest, prøv å lytte til følelsen bak utsagnet, for så å gi en anerkjennelse på at det er helt rimelig å føle det slik: «Det må ha vært innmari sårende for deg å oppleve, for slik skal jo ikke en leder behandle sine ansatte. Hadde jeg blitt utsatt for det samme hadde jeg følt det likedan!»
Å bli validert innebærer å oppleve at det er helt lov og rimelig å erfare de aktuelle følelsene og reaksjonene
Validering er å se hverandre
Å bli validert innebærer å oppleve at det er helt lov og rimelig å erfare de aktuelle følelsene og reaksjonene. Det gjør oss godt å bli sett på denne måten fordi vi dermed føler oss mindre alene. Å bli godtatt med slike følelser gir nødvendig næring og bekreftelse, som bidrar til at vi føler oss vel.
Så snart du har gitt din partner slik tilbakemelding, vil hen lettere være i stand til å lytte til hva du har å komme med. Og så blir det forhåpentligvis din tur til å få dine erfaringer og følelser validert. En slik veksling dere imellom demonstrerer at dere kan gi hverandre det dere trenger. Dermed kan dere få mer dybde i deres samhandling!
Vennlig hilsen
Terje Tilden