Nyheter

Ap har stupt blant kristne velgere

NY STATISTIKK: Ap falt dramatisk blant aktive kristne velgere ved valget i 2021 mens Sp har skutt til himmels blant religiøst aktive og «kristenarv-velgere» siden 2013.

Institutt for samfunnsforskning (ISF) har hentet ut «kristenvelgertall» fra Valgundersøkelsen for Vårt Land.

Endringene er tydelige i religiøse velgergruppers stemmegivning ved valget for to år siden.

Mest markant er det at Arbeiderpartiet stuper blant velgerekategorien kirkegjengere mellom stortingsvalgene i 2017 og 2021.

Samtidig har Senterpartiet styrket sin posisjon blant religiøse velgere. Lille KrF står fortsatt sterkt blant aktivt religiøse velgere.

– Jo mindre den religiøse velgergruppen blir, desto større blir oppslutningen om KrF. De har fortsatt en sterk posisjon hos de som er mest aktivt engasjerte i en kristen sammenheng, sier valgforsker Bernt Aardal ved ISF.

Dette er «kristenvelgerne»

Valgforskerne har brukt denne inndelingen for å kartlegge endringer i det religiøse velgerlandskapet:

  • Kristne verdier: Velgere som «mener kristne verdier bør spille en større rolle i samfunnet». Inkluderer også velgere som ikke er religiøst aktive. I 2021 utgjorde gruppen 28,4 prosent av de spurte.
  • Kirkegjengere: Velgere som går i en religiøs eller kristen forsamling minst én gang i måneden. Utgjorde i 2021 6,3 prosent av de spurte.
  • Medlem: Velgere som er medlem i en religiøs eller kristen forening/organisasjon i tillegg til eventuelt å tilhøre et trossamfunn. I 2021 rommet gruppen 12,2 prosent av de spurte.
  • Sterkest engasjerte: Velgerne som faller inn under alle de tre kategoriene på én gang – de som er aller mest aktive innen kristenhet. Bernt Aardal har anslått at kategorien favner den «mest aktive lavkirkeligheten». Av de spurte utgjorde de 3,5 prosent i 2021.

Ap stuper blant kirkegjengere

Det største sjokket i Valgundersøkelsen er Aps dramatiske fall blant kirkegjengere: Ved valget i 2021 stemte bare tre prosent av dem på Ap. Nedgangen er på hele 17 prosentpoeng fra 2017.

Endringen er så oppsiktsvekkende at ISF måtte regne om igjen for å utelukke feil. Spørsmålsstillingen var den samme i 2017 og 2021.

De som forlot Ap i 2021 var kirkegjengere som samtidig var medlem av en religiøs forening/organisasjon, får Vårt Land presisert av ISF.

Likevel: Ap holder fortet blant medlemmer av religiøse organisasjoner. Partiet har støtte fra snaue en av fem både i 2021 og 2017. Ap har heller ikke mistet grepet blant velgere som vil mer kristne verdier i samfunnet.

Sp til himmels

Sp hadde en eventyrlig vekst i årene før forrige stortingsvalg. Også blant religiøse velgere gikk det til himmels for partiet, som har lange folkekirkelige tradisjoner.

Partiet gikk tydelig fram i alle de religiøse velgergruppene i 2021. Blant kirkevelgere doblet Sp seg til 18 prosent.

Partiet økte fra én til tolv prosent i den lille gruppen av sterkest engasjerte kristne. Men også i den brede gruppen som er opptatt av kristne verdier, har Sp vokst seg like stor som Høyre og Ap.

Sett mot Valgundersøkelsen fra 2013 er Sps vekst langt større i alle kategoriene.

– Sp kan ha vokst seg sterkere i en del velgergrupper som de har hatt et godt forhold til før. Historisk har Sp stått nær KrF på Sør-Vestlandet, sier valgforsker Bernt Aardal.

Trygve Slagsvold Vedum 2019 Stortinget Sp

Høyre taper grepet om aktive

Høyre har over år hatt en verdikonservativ fløy, kristne profiler og kristen kulturarv i programmet.

Men nå taper partiet grep blant de sterkest engasjerte kristne. I 2017 stemte 12 prosent av dem Høyre, men fire år senere var andelen sunket til syv prosent blant de spurte.

Mest markant er Høyres svekkede stilling blant dem som synes kristne verdier er viktige. I 2017 pekte 29 prosent på Høyre. I 2021 var andelen sunket til 21 prosent.

Ifølge Bernt Aardal er det en trend at velgerne i de borgerlige partiene, som før sto nær KrF i «moralsk-religiøse» spørsmål, blir mer sekulære. KrF blir mer alene og velgerne til høyre og venstre mer like i «verdispørsmål».

Oslo 12.06.2017.
Valgforsker, Bernt Aardal, statsviter og valgforsker tilknyttet Institutt for samfunnsforskning og Universitetet i Oslo.
Foto: Joakim S. Enger

Her er lille KrF størst

I den brede gruppen velgere som vil gi kristne verdier større betydning, har Høyre, Ap og Sp tyngst andel i kraft størrelsen sin.

Men lille KrF kaprer størst andel blant alle de andre religiøse velgerkategoriene:

  • «I mikro-gruppen» med sterkest engasjerte kristne oppgir over seks av ti at de stemte KrF – både i 2017 og i 2021.
  • Mest øker KrF i gruppen kirkegjengere – fra 35 prosent i 2017 til 46 prosent i 2021.
  • Nesten hver fjerde velger som var medlem i en religiøs organisasjon, stemte på KrF i 2017 og 2021.

Ved valget i 2021 falt KrF under sperregrensen på fire prosent. Partiet har siden årtusenskiftet hatt en gradvis fallende kurve ved valg.

---

Blikk på velgerne

  • Etter hvert stortingsvalg gjennomfører ISF en undersøkelse av valget og velgerne. De spør også om religiøs aktivitet og stemmegivning.
  • I 2021 ble i underkant av 2000 spurt. 1500 besvarte spørsmål om partipreferanse og religiøs aktivitet og holdninger.
  • Blant annet ble de bedt om å ta stilling til påstanden: «Vi bør satse på et samfunn der kristne verdier spiller en større rolle».

---

Frp faller – SV siger oppover

Fremskrittspartiet har i tidligere tider fridd til konservative kristne velgergrupper.

Nå viser Valgundersøkelsene en fallende trend for Frp i alle kategoriene. Endringen er størst blant «kristne verdier-velgere». Der falt andelen fra 20 til 15 prosent mellom de siste stortingsvalgene.

For SV er det endringer i motsatt retning. Blant dem med medlemskap i en religiøs organisasjon, stemte bare to prosent SV i 2013. I 2021 var andelen økt til ni.

Blant kirkegjengere økte SV litt fra 2017, men andelen er fortsatt liten. Og bare fire prosent av dem som mener kristne verdier er viktige for samfunnet, valgte SV i 2021.

KrF 90 år

De tre «sekulære» i norsk politikk

Tre partier blir derimot valgt vekk av alle kategorier «kristenvelgere» – Venstre, Rødt og Miljøpartiet De Grønne (MDG):

  • MDG er knapt synlig i de fire kategoriene. Blant velgere som anser kristne verdier som viktige, er MDGs oppslutning null.
  • Venstre har falt blant medlemmer i religiøse foreninger/organisasjoner: fra åtte prosent i 2013 til fem prosent ved valget i 2021.
  • Bare to prosent av dem som mener kristne verdier er viktige i samfunnet, valgte Rødt i 2021. Og partiet er «unotert» blant kirkegjengere.

Les mer om mer disse temaene:

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen. Har du tips om saker, send mail til per.anders.hoel@vl.no.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter