Fra og med den 16. september skal den iranskfødte kunstneren Sadaf Ahmadi holde en utstilling på Kulturhuset i Borås, en by rundt 45 minutter i bil fra Göteborg.
Utstillingen, som handler om det iranske regimets undertrykkelse av kvinner, består dels av portretter av drepte kvinner, og dels av svevende skulpturer som forestiller kvinner kledd i Chador - et klesplagg som dekker hele kroppen utenom ansiktet, og som brukes av mange kvinner i Iran.
Men nå har kultursjefen i Borås bestemt at Ahmadi likevel ikke får vise fram disse skulpturene, noe som begrunnes med sikkerhetshensyn.

– Akkurat som i Iran
Beslutningen om å fjerne denne delen av utstillingen begrunnes med verkets motiv og den forverrede sikkerhetssituasjonen i Sverige.
I august besluttet svenske sikkerhetsmyndigheter å heve det nasjonale trusselnivået. Dette skjedde i kjølvannet av en lang rekke koranbrenninger i landet.
[ Les også: Nok en koranbrenning i Sverige ]
Kunstverket var tenkt plassert i kulturhusets inngangsparti, også dette er en medvirkende faktor for beslutningen om å ikke vise det fram, ifølge Ida Burén, kultursjef i Borås.
– Jeg plukket vekk det verket for ikke å risikere at det skulle bli en utrygg situasjon koblet til visningen, sier hun til svenske Expressen.
Det får kunstneren bak verket til å reagere.
– Det er akkurat den samme begrunnelsen som brukes når kunst sensureres i Iran, at det er sårende for truende mennesker, sier hun til Borås tidning, byens lokalavis.
På sin egen hjemmeside utdyper Ahmadi frustrasjonen.
– I et liberalt demokrati undertrykkes ikke kunstneriske uttrykk som er kritiske til undertrykkende systemer og praksis. I stedet oppmuntres de til, som en viktig komponent i et samfunns intellektuelle og moralske diskurs, skriver hun.
Sterke reaksjoner
I Sverige har kultursjefens beslutning vekket sterke reaksjoner.
– Begynner kultursjefer og andre byråkrater med makt over det offentlige Sverige å resonere som dette trenger vi ingen blasfemilover. Da har mullaene som roper etter dem alt fått det som de vil, skriver eksempelvis kulturredaktør i Expressen Victor Malm.
Også i Norge er reaksjonene sterke.
– Denne sensuren er å la seg kneble av vold, sier Lily Bandehy til Vårt Land.
Vi må ha frykt for å miste ytringsfrihet, ikke frykt for terror, vold og press.
— Lily Bandehy, forfatter og samfunnsdebattant
Bandehy er forfatter og samfunnsdebattant, og kom til Norge fra Iran i 1988.
Hun mener ytringsfriheten er under press. Å beskytte denne grunnleggende rettigheten krever at man tåler både press og trusler, ifølge Bandehy.
– Vi kan ikke la frykten kvele oss. Vi må ha frykt for å miste ytringsfrihet, ikke frykt for terror, vold og press.
Også stortingspresident Masud Gharahkhani oppfordrer kunstnere til å benytte seg av ytringsfriheten.
– I Norge står ytringsfriheten høyt og kunsten er fri. Jeg heier på alle kunstere som tør å utfordre totalitære regimer gjennom kunst. Det er også en viktig del av demokratiet og ytringsfriheten, skriver han i en e-post til Vårt Land.
Samtidig legger han til at han ikke kan kommentere vurderingen som er gjort i denne enkeltsaken.
– Jeg kjenner ikke til sikkerhetsvurderingen som er gjort i denne saken, så jeg kan ikke kommentere det.