Færre frivillige i omsorgsarbeid

– Det er synd, for innenfor dette området er det mye givende arbeid og mange viktige initiativ, sier Pernille Engebretsen om nedgangen på 6 prosent i antall frivillige i helse- og omsorgsfeltet.

Det ferske tallet kommer fram i Frivillighetsbarometeret 2023, som ble lagt fram nylig.

– Jeg skulle ønske at flere, både på min alder og yngre, fikk øynene opp for det, sier Engebretsen.

Hun er selv frivillig ved Nasjonalforeningen Oslo demensforening sitt kveldssenter. Her kan personer med demens og pårørende møte andre i samme situasjon. I tillegg huser foreningen også Demenskoret – som i 2023 ble landskjent etter en dokumentarserie som gikk på NRK.

Likt som før pandemien

Frivillighetsbarometeret for 2023 viser også at:

• 62 prosent av befolkningen har jobbet som frivillig i løpet av de siste 12 månedene. Det er nesten like mange som før pandemien (63 prosent i 2019).
• Samtidig viser barometeret at man i to aldersgrupper fortsatt har noe å hente. Både blant de under 30 og blant de over 60 er deltakelsen lavere enn før pandemien.
• I religiøse organisasjoner har det vært en økning på 5 prosent som deltar frivillig sammenlignet med i fjor.

– Etter å ha mista mange under pandemien som følge av restriksjonene, har den positive trenden som begynte i fjor fortsatt også i år, sier Stian Slotterøy Johnsen, generalsekretær i Frivillighet Norge, organisasjonen som står bak frivillighetsbarometeret.

Færre yngre stiller opp

At det har blitt færre eldre og yngre frivillige, mener Slotterøy Johnsen henger sammen med at disse gruppene ble spesielt hardt rammet av pandemien.

– For de eldste handler det om at det var flere som sluttet som frivillige under pandemien. Eldre var ekstra hardt rammet, og restriksjonsreglene var ekstra strenge for denne gruppen, sier han.

For de yngste er hypotesen at mange av dem var studenter under pandemien.

– Dette var en gruppe som fikk tilværelsen snudd på hodet, noe som gjorde at færre ble rekruttert inn i frivilligheten.

I feil retning

Færre frivillige i helse- og sosialarbeid bekymrer Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen.

– Vi blir urolige av at det går ned der man virkelig trenger at det går opp. Det blir stadig flere eldre, og vi trenger flere frivillige som tar seg av dem med for eksempel demens, sier hun til Vårt Land.

En mulig forklaring mener hun kan være at eldre og helse ofte fortelles om på en negativ måte, som noe som er tungt og trist:

– Kanskje kan det fremstå skremmende å være frivillig for dette?

Hun mener at TV-serien om Demenskoret har hatt stor betydning for at hennes egen forening får en positiv tilstrømning.

– Mange har sett serien og sett hvilken forskjell frivillige kan utgjøre.

Det blir stadig flere eldre, og vi har behov for flere frivillige som tar seg av dem med for eksempel demens

—  Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen

Personlig givende

Pernille Engebretsen smører brødmat som Demenskoret og deres pårørende skal få når de er ferdige med å korøvelsen.

Hun har jobbet av og på som frivillig siden videregående.

– Det har en positiv virkning på en selv å være frivillig, også får man større nettverk og knytter sosiale relasjoner. Jeg møter mange herlige folk i ulike livssituasjoner og med ulike historier. Selv dager hvor jeg er sliten og tom går jeg alltid ut herfra med et smil.

Etter å ha mista mange under pandemien som følge av restriksjonene, har den positive trenden som begynte i fjor fortsatt også i år

—  Stian Slotterøy Johnsen, generalsekretær i Frivillighet Norge

Avhengige av frivillige

Andrea Skalde driver aktivitetene til Oslo demensforening, og er helt avhengige av frivillige.

– Hvis ikke hadde jeg måttet løpe rundt, og jeg kan ikke være fem steder på en gang.

---

Andel av befolkningen som har vært frivillige i årene 2018–2023

• 2018: 63 %
• 2019: 63 %
• 2020: 66 %
• 2021: 55 %
• 2022: 58 %
• 2023: 62 %

Kilde: Frivillighet Norge

---