Nyheter

Norad overtar bistandsoppgaver fra UD: – Kan gi bedre bistand

BISTAND: UD og Norad slipper å ha doble avtaler, og Norad kan tenke mer helhet. Men for å overta oppgaver blir det viktig å få ressurser og kompetanse fra UD, understreker Norads direktør.

– En del av begrunnelsen er at vi har hatt to systemer, ett for utviklingsministeren sine penger, og ett for utenriksministerens. Og det har vært ineffektivt. UD og Norad har noen av de samme avtalepartnerne, men forskjellige avtaler, sier Bård Vegar Solhjell, direktør for Norad, direktoratet for utviklingssamarbeid.

Ansvarsfordeling

Fredag varslet regjeringen at den fra tidlig i 2024 flytter bistandsforvaltning som Utenriksdepartementet (UD) har, til Norad. UD skal rendyrke politikkutforming og styring.

Noe av det UD har hatt ansvar for, er humanitær hjelp. Andre poster som flyttes er globale sikkerhetsspørsmål og nedrustning, menneskerettigheter, store deler av FN-støtten, og tiltak i Europa, Sentral-Asia og Afghanistan.

Norad-direktøren mener omleggingen kan gi bedre og mer effektiv bistand, mest fordi Norad kan se akutt hjelp og langsiktig arbeid under ett og samordne dette bedre.

– Mange har vært inne på tanken. Nå har vi to politikere som tenkte ganske likt og var villige til å ta tak i dette, sier Solhjell, og sikter til utenriksminister Huitfeldt (Ap) og utviklingsminister Tvinnereim (Sp).

Oslo 20221003. 
Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) og utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) ankommer åpningen av det 167. Storting mandag.
Foto: Rodrigo Freitas / NTB

Søreide kritisk

Tidligere utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) er kritisk til endringen, og sier til Panorama til at tett kobling mellom politikk og forvaltning er viktig, særlig når geopolitiske maktforhold skifter, og ved behov for humanitær hjelp.

– Betyr omleggingen en avpolitisering av bistanden?

– Min erfaring er at det ikke er uvanlig at noe er høyst politisk, men så ligger forvaltningen i et direktorat. For eksempel i Ukraina-støtten som Norad har ansvar for nå, er det en tett involvering av politisk nivå. På andre ting som støtten til sivilsamfunn, ligger departementet langt unna. Det handler mest om å finne måten å styre på, sier Solhjell.

Forsker Cecilie Hellestveit sier til Panorama at Norge har lyktes som humanitær makt fordi UD har vært «hands-on», og hatt både penger, politisk agenda og god kontekstforståelse.

Hellestveit viser til at UD har hatt et bredt nettverk av diplomater på utenriksstasjoner, i FN-systemet og sikkerhetstjenestene, og humanitære organisasjoner som øyne og ører på bakken. Det har gitt UD evne til å fatte raske beslutninger om innsats i farlige og politisk sensitive settinger.

Viktig å få over menneskelig kompetanse

Solhjell understreker at han er klar over at overgangen kan bli krevende, og har respekt for at det ikke er bare-bare å flytte med arbeidsoppgavene til et annet sted.

– Vi er helt avhengige av å få over betydelige ressurser for å gjøre den jobben godt. Vi er også avhengige av å få mennesker med kompetanse. Humanitær bistand og nedrustning er to ting vi ikke har den kompetansen på som UD har i dag, sier Solhjell.

Han lover å ta godt imot de som går til Norad, og viser til at de kommer til en god arbeidsplass.

– Norad kommer enda mer til å bli det største og mest spennende fagmiljøet for utvikling i Norge. Og Norad-ansatte vil også dra ut på ambassader.

Bryte ned skiller

Å integrere klima og miljø i all bistand mener Solhjell blir enklere med omleggingen. Samtidig blir det en ambisjon å bryte litt ned skillet mellom akutt innsats og det langsiktige arbeidet.

– Hvis vi har aktører som driver bistand der det skjer en katastrofe, er det viktig å raskt kunne bruke de ressursene som er der. Samtidig blir mange akutte kriser varige flyktningkatastrofer. Å ha en fleksibilitet til å jobbe på tvers av det, blir et viktig mål, sier Solhjell.

digni

Digni ser muligheter

Intensjonen er god og omleggingen har store muligheter i seg for en mer helthetlig tilnærming og effektiv bistand, mener Hjalmar Bø, generalsekretær i Digni, paraply for mange kristne bistandsorganisasjoner.

– På menneskerettigheter, og styrking av trosfrihet og tros- og livssynsminoriteters rettigheter har både UD og Norad hatt ordninger. Der tror vi de kan bli bedre koordinert, sier Bø.

Han understreker også at det er viktig å ikke miste verdifull kunnskap og kompetanse som UD har, at dette overføres til Norad på en eller annen måte.

– Norad har fått økt beløpene de forvalter betydelig bare siden 2019, pluss Ukraina-pakken. De er nødt til å få tilført mer ressurser slik at dette kan ivaretas på en god måte, sier Bø.

Digni er opptatt av at støtten til sivilsamfunn skal opprettholdes og økes, og er litt urolig hvis den drukner i en enda større mengde oppgaver for Norad.

– De norske sivilsamfunnsorganisasjonene har spilt en viktig rolle for å sikre støtte til bistand i det norske folk. De er også viktige aktører i mottakerlandene, både for å holde myndighetene ansvarlige, styrke demokrati, men også som leverandører av tjenester. I mange land har kirker og organisasjoner en avgjørende rolle innenfor helse og viktige utdanningstjenster. Våre organisasjoner har mye lokalkunnskap, de jobber med lokale partnere, og vi så under pandemien at de har robuste strukturer, sier Bø.

---

Ny oppgavefordeling mellom Norad og UD

  • Norad overtar nødhjelp og humanitær bistand, globale sikkerhetsspørsmål og nedrustning, menneskerettigheter, store deler av FN-støtten og tiltak i Europa, Sentral-Asia og Afghanistan.
  • UD vil fortsatt forvalte tiltak med høy politisk risiko og kjernebidrag til enkelte multilaterale organisasjoner. Det gjelder også bistandsmidler via utenriksstasjonene og tilskudd til Norfund, Norec og Forskningsrådet.
  • Ukraina-bistanden med en årlig ekstrabevilgning på rundt 7,5 milliarder kroner er allerede lagt til Norad.

---

Turid Sylte

Turid Sylte

Turid Sylte er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

VL anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter