Skogen skulle bli rekkehus, og hun fikk høre at det var for sent

NORDRE FOLLO: – Vi er med på å sette en ny standard for hvordan man tar vare på natur. Lokaldemokratiet er utrolig mye viktigere enn mange tenker på, sier Hans Martin Enger, varaordfører og Arnesens partikollega i Miljøpartiet De Grønne (MDG) i Nordre Follo.

Regnet har begynt å sile ned da Marthe Arnesen sammen med Enger viser fram skogområdet på Nordre Finstad. Mange kaller det Finstadskogen, og området ligger 15–20 minutters gange fra Ski stasjon. Derfra er det nå 11–12 minutters togtur til Oslo.

For åtte år siden gikk Arnesen inn i lokalpolitikken i det som da var Ski kommune.

For henne var skogområdet uvurderlig. Hun flyttet hit i 2014, og hadde en datter som da var kronisk syk. Det eneste stedet barnet fikk sove, var på lange vandringer i skogen eller i vogn på humpete stier. Men Arnesen fikk høre at der skulle det bygges nye boliger.

Hun ble valgt inn i kommunestyret i Ski i 2015. Da hun snakket om å stoppe utbyggingen, var responsen fra naboer og politikere at det jo ikke var mulig å ta et framtidig boligområde ut av en kommuneplan. Det var vås fra MDG, og kommunen kunne bli saksøkt hvis den gjorde noe sånt, fikk hun høre.

Dette er et pionerarbeid. Da må veien gås litt til mens vi går

—  Hanne Opdan, ordfører i Nordre Follo (Ap)

Finstadskogen

– Det er i naturen jeg finner fred og energien til å orke å fortsette, sier Arnesen.

Hun har fulltidsjobb, er alenemor og sitter i to kommunale utvalg, pluss at hun er gruppenestleder for MDG. Nå stiller hun til valg for fire nye år, som førstekandidat i Nordre Follo, sterkt motivert av det som har vist seg mulig å få til.

«Det nytter å engasjere seg i lokalpolitikken», skrev hun sosiale medier i mai.

Da hadde Nordre Follo vedtatt sin nye kommuneplan med én stemmes overvekt. Den skrev prinsippet om «arealnøytralitet» inn i den forpliktende arealdelen.

Arealnøytralitet betyr å sette en strek for å bygge ut mer natur. Hvis noe natur absolutt må tas, skal det «økologisk kompenseres» ved at et nedbygd område tilbakeføres til natur. Summen blir null – «nøytral».

Selv om flere kommuner har arealnøytralitet som mål, har ingen gjort det så forpliktende og gitt det så konkrete følger som Nordre Follo.

Arnesen understreker at hun ikke har vært alene om å få dette til. Partikollega og varaordfører Hans Martin Enger har stått i viktige kamper. Ap har ordføreren, og ifølge Arnesen «noen av de grønneste folkene i Ap boende her».

Politikerne har handlingsrom

Mens Arnesen henter ekstra paraplyer og regnjakke før vi drar til Kolbotn for å se et område MDG ønsker å restaurere, forteller Enger at han mener det var viktig å få «arealnøytralitet» som målsetting i kommuneplanen i 2019. Et enstemmig kommunestyre stilte seg bak, og Enger tror dette gjorde det mulig å ta neste steg i kommuneplanen fire år senere.

Når han nå er ute på kommunekonferanser, er det mange som vil høre hvordan Nordre Follo har fått dette til. Noen mener kommunen kan bli en modell for andre i sin arealpolitikk.

Arnesen har funnet paraplyer og understreker at fagfolk i kommunen har vært svært viktige. De har fått fram konsekvensene ved tapt natur i sakspapirer og vurderinger.

Til historien hører også et seminar som advokatfirmaet Holth og Winge holdt for kommunen om plan- og bygningsloven og kommuners forvaltning av arealer.

Arnesen spurte om handlingsrommet kommunen har i slike saker.

– Winge sa at folkevalgte i teorien kan trekke seg fra en utbyggingsprosess til og med andregangs detaljreguleringsbehandling. Når byggetillatelsen er gitt, er det for sent.

Knappest mulig flertall

Siden 2019 har Nordre Follo vurdert på nytt områder som var regulert til utbygging og strøket naturområder som ikke har vært påbegynt som reguleringssak.

Da arealdelen skulle vedtas i mai, stemte flere partier imot. Ap, SV, V, KrF og Rødt som stemte for. Det ble én stemme overvekt.

Enger er spent på utfallet av valget 11. september.

– Hvis kommuneplanen får stå seg og ikke blir uthula med endringer og dispensasjoner, har vi lagt grunnlaget for en ny standard for naturpolitikk, sier han.

Høyre stemte imot

Cecilie Dahl-Jørgensen Pind er ordførerkandidat for Høyre i Nordre Follo.

– Jeg står godt i at vi i 2019 stemte for at Nordre Follo skulle jobbe for å bli en arealnøytral kommune. Men Høyre stemte imot kommuneplanen i vår. Det tror jeg ikke vi har gjort før, sier Pind.

Høyre støtter prinsippene om å bygge først på allerede bebygget areal, og fortette i indre bebygde områder før det bygges lenger ut.

– Men vi har en mindre rigid tilnærming, og mener at det skal være mulig å bygge også utenfor sentrumskjernene, sier Pind.

Hun synes begrepet arealnøytralitet er for dårlig definert, og ønsker verktøy som bestemmer hvordan dette kan måles i et klimaregnskap. Høyre vil ha tydeligere vurderinger av ulike typer natur og hvilken verdsetting dette skal ha, om området er edelskog, myr, krattskog eller plantet skog. Det har både betydning for naturregnskap og om det er areal som man kunne bygd på. Helst ville Pind hatt nasjonale føringer på plass før Nordre Follo kjører arealnøytralitet som et hardt prinsipp.

– Slik det er nå, blir det utydelig og tilfeldig. Men vi går ikke til valg på å fjerne dette med arealnøytralitet, sier Pind.

Leve, ikke bare bo

Ordfører Hanne Opdan (Ap) mener det er «alle partiene i samarbeidet vårt» som har vært pådrivere for arealnøytralitet. I Ski hadde Ap en grønn profil på programmet lenge før sammenslåingen. Hun trekker også fram fagpersoner i kommunen.

– Grønne områder, hundremeterskoger, og lett tilgjengelige turområder har en kvalitet folk ønsker seg. Det skal være godt å leve, ikke bare bo, i Nordre Follo, sier ordføreren.

Til Høyres krav om å først få klarere definisjoner, svarer hun at dette er et pionerarbeid.

– Da må veien gås litt til mens vi går. Prinsippet er så viktig for kommende generasjoner at vi må tørre å gå foran, hvis ikke blir ingenting gjort, sier hun.

[ Ser natur i ubalanse: – 2022 har vært det verste året noen gang ]

En ny standard

Arnesen og Enger viser fram et område det fortsatt er strid om: Nedre Ekornrud ved Kolbotntjernet. Her har det vært jord- og steinfylling, som gress og blomster nå dekker over. MDG vil ikke definere dette som areal som kan bygges ned, og ønsker å stoppe planene om å bygge boliger.

Selv om kommuneplanen var en seier, endrer den ikke på disponeringer kommunen har gjort før 2019. Arnesen skulle helst sett at den ble satt tidligere, for eksempel 2011. Da kunne mer vært stoppet.

– Da kunne vi reddet matjorda på Finstad, der det dyrkes korn av høyeste kvalitet, sier Arnesen.

Varaordfører Enger merker likevel på diskusjonene i kommuestyret at det er en annen minstestandard som gjelder.

– Vi flytter på normalen, selv om vi gjerne skulle fått til enda mer.