Religion

Hamar nekter religiøst innhold på frivillighetsmesse

HAMAR: I en invitasjon til den årlige Frivillighethelga på Hamar, presiserer kommunen at arrangementet «ikke er åpent for organisasjoner med religiøst budskap». Handler om aktivitet, ikke meningsytring, svarer arrangør.

I midten av september er det frivillighetens sjanse til å vise seg fram på Stortorget i Hamar.

Men i år presiserer kommunen at ikke alle er velkomne: «Arrangementet er ikke åpent for organisasjoner med politisk, religiøst og/eller diskriminerende budskap», står det i invitasjonen til påmelding til Frivillighethelga utsendt av kommunen.

Sokneprest i Hamar kirke, Per Erik Stave Engdal, forteller at de er usikre på om barnekoret får lov til å delta i år. Kirka har deltatt på frivillighetstorget tidligere. De venter på svar fra kommunen om hvorvidt de vil åpne for at barnekoret kan være med.

Skal ta en intern vurdering

Forbudet gjelder i utgangspunktet alle religiøse organisasjoner. Likevel kommer kommunen til å gjøre en vurdering rundt det, forteller kommunens kontaktperson for arrangementet, Marian Skutlaberg.

– Vi skal ha en gjennomgang av våre påmeldte på tirsdag. Noen er i gråsonen. Du har jo sånn som barnekor og speiderne til KFUK-KFUM. Det skal vi ta en intern vurdering av på tirsdag. Når det gjelder barnekoret, så er de velkomne til å delta, sier Skutlaberg.

– Formuleringen i påmeldingsinvitasjonen har likevel skapt usikkerhet for Den norske kirke i Hamar, om hvorvidt de er velkomne til å delta med barnekoret. Kan du forstå det?

– Ja, det kan jo fremstå slik. Det vi ikke ønsker er at Den norske kirke skal stå på torget som Den norske kirke. Det er ved siden av arrangementet. Det gjelder også Human-Etisk Forbund, som har meldt seg på og ønsker å delta. Så lenge de tilbyr en fast aktivitet innbyggere i Hamar kan melde seg på, delta på, eller ha glede av, så er de velkomne.

BROSJYRE: Skjermdump fra påmeldingsinvitasjon til Hamar kommunes frivillighetsarrangement, viser at ikke alle er velkomne.

– Frivillighethelga har vært åpen for religiøse organisasjoner tidligere år. Hva gjør at de ikke er velkomne i år?

– Vi ønsker ikke å utelukke noen fra Frivillighethelga. Vi ønsker alle som tilbyr en aktivitet for Hamar kommune hjertelig velkomne. Et kor er velkommen, uavhengig av hvem som er arrangør eller hvem de er. Det er ikke slik at vi stenger ute noen på bakgrunn av organisasjonstilknytning.

– Hvor går grensa på hvem som får delta eller ei?

– Den går mellom det vi regner som en kulturaktivitet, og det som er kirkas, moskeens eller et trossamfunns aktivitet - at de ønsker å stå på torget som kirke eller trossamfunn. Det er ikke innafor temaet vi har på frivillighetstorget. Skillet går altså på aktivitet rettet mot innbyggere. Trossamfunn retter seg mot trossamfunn.

Tro og frivillighet

Kateket i Hamar kirke, Ragnfrid Granerud, stusser over hvorvidt kommunen ønsker å vise fram bredden i tilbudet eller ei.

– Gjennom å legge disse føringene, gjør de rammene smalere enn virkeligheten, sier hun, og viser til at mye av frivillig arbeid ofte er forankret i personlig tro eller livssyn, sier hun, og fortsetter:

– Vi vil alle gi vårt beste til kommunens innbyggere. Det betyr også å anerkjenne at det er en tros- og livsynsdimensjon i menneskers liv.

Hamar kirke deltok på Frivillighetshelga i fjor. I år er de usikre om de får delta.

– Ønsker å være nøytral

– Hvilke signaler sender Hamar kommune gjennom forbudet i denne invitasjonen?

– At det kan bli et begrensende og lite livssynsåpent samfunn. Man ønsker å være veldig nøytral, men samtidig knebler man noen, sier Granerud.

Hun viser til at det var et unisont ja til et livssynsåpent samfunn blant partiene som deltok i en panelsamtale nylig i forbindelse med lokalvalget på Hamar.

Kommunen står for mange bra tilbud for barn og unge, ifølge Granerud. Også fra ulike menigheter og organisasjoner som er kristne, ideelle og politiske.

– Ved å begrense muligheter for deltakelse på Frivillighetshelga, kan kommunen ende opp med å begrense samarbeidet i stedet for å utvide det. Det er et samarbeid vi som kirke gjennom flere kanaler og fora har deltatt i.

– Ved å begrense muligheter for deltakelse på Frivillighetshelga, kan kommunen ende opp med å begrense samarbeidet i stedet for å utvide det

—  Rangfrid Granerud, kateket i Hamar kirke

Vil fremme aktivitet, ikke meninger

Bakgrunnen for forbudet ligger i at Frivillighetshelga er rett før kommunevalget, og at de ikke ønsker noen valgkamp, understreker Marian Skutlaberg i Hamar kommune. Derfor har de valgt å skille mellom organisasjoner som er meningsbærende og organisasjoner som har aktiviteter.

Skutlaberg forklarer at de stiller samme krav til politiske partier, som ikke får være på torget under Frivillighetshelga, men skal ha stands lenger borte i byen.

– Vi ønsker at frivilligheten skal skinne alene, sier hun.

Videre sier Skutlaberg at forbudet mot de religiøse organisasjonene handler om at de er meningsbærende organisasjoner.

– Og så handler det om at vi ville stoppe organisasjoner med «ekstreme meninger», fortsetter hun.

– Sidestiller dere Den norske kirke med «ekstreme organisasjoner»?

– Nei, det gjør vi ikke.

På spørsmål om hvorvidt Hamar kommune sender signal om at religiøse organisasjoner ikke er er velkomne, svarer hun at det ikke er et signal de ønsker å sende.

– Vi ønsker heller å skille mellom organisasjoner som har aktiviteter og meningsbærende organisasjoner, fordi vi føler det ikke er helt relevant.

Forbudet mot organisasjoner med religiøst budskap er forankret administrativt, ikke politisk, opplyser Skutlaberg.

Tove Bø

Tove Bø

Tove Bø er vaktsjef i Vårt Land.

VL anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Religion