– Det er litt for få utdanna lærere, og de er veldig ettertrakta. Da ligger Enebakk akkurat litt for langt unna Oslo, sier Ingelinn Rabenorolahy Gramstad.
Hun er rektor på Ytre Enebakk skole, som er en av fem skoler i Enebakk kommune utafor Oslo, og har sett seg nødt til å ansette folk uten lærerutdanning i lærerstillinger.
Forklaringen på hvorfor er todelt, ifølge rektor. I tillegg til mangel på nyutdanna lærere, forlater også flere jobben og går videre til andre bransjer. De er enten lei kravene som blir satt til lærere, eller får tilbud om høyere lønn.
– Hva hadde skjedd hvis du ikke hadde hatt ufaglærte lærere?
– Da hadde vi ikke hatt skole. De er helt nødvendige, sier Gramstad.
[ Misjonsalliansen sier de undervurderte svindelfare ]
Lærerkrise
For Enebakk er en av kommunene med aller flest ufaglærte lærere. Der er 51 av 151 lærerårsverk besatt av ufaglærte lærere. Nær en tredjedel.
I juni la SSB fram nye tall om lærere ved norske skoler. Der kom det frem at 16,9 prosent av alle lærerårsverkene var besatt av «lærere» uten lærerutdanning. Altså omtrent hvert sjette årsverk.
I tillegg utdanner færre seg til å bli lærere.
I april kom søkertallene til lærerutdanningen. De synker. Det var hele 21,9 prosent færre som ønsket å studere til å bli lærer i år kontra i fjor.
Fra tømrer til lærer
Både Veronika Johansen Søgård og Terje Bakker jobber som lærere ved Ytre Enebakk skole, ingen av dem har en formell lærerutdanning.
Johansen Søgård har fire års høyskoleutdanning bak seg, deriblant en bachelor i pedagogikk. Å jobbe med barn var derfor naturlig, men lærer planla hun ikke å bli. Terje Bakker tok en enda mer utradisjonell vei inn i yrket.
– Jeg er utdanna tømrer. Så øedela jeg kneet mitt, og da sa legen at jeg måtte finne noe annet å gjøre, sier han.
Etter et omskoleringskurs i regi av Nav banka han på rektordøren til Gramstad, og siden har han jobbet i skolen.
– Og jeg trives kjempegodt! Jeg går til jobben og gleder meg hver dag.
Kontaktlærer i fjerde klasse
Veronika Johansen Søgård følers seg verdsatt som ufaglært lærer i skolen. Hun kan ikke undervise i matte, fordi hun ikke har faget. Likevel opplever hun at kompenserer med annen kompetanse.
– Jeg opplever jo at jeg mestrer de fagene jeg underviser i. I tillegg har jeg mye pedagogikk, forståelse for elevene mine og jeg er god på relasjonsbygging.
Hun mistenker at andre unge kan kvie seg litt med å bli lærere. Krevende barn, arbeid etter arbeidstiden og lav lønn kan skremme potensielle lærerstudenter vekk, ifølge Johansen Søgård.
Foreløpig trives både hun og Terje Bakker som lærere. Å nå ta en formell lærerutdanning ser de derimot ikke for seg.
– For meg er det veldig langt unna. Som tømrer har jeg ikke studiekompetanse en gang, sier Terje Bakker.
---
Ufaglærte i skolen
- 16,9 prosent av lærerårsverkene i Norge er besatt av ansatte uten lærerutdanning.
- Skoleåret 2022-2023 utgjorde dette 12.074 årsverk.
- Aller verst er det på videregående skoler. Der er 21 prosent av årsverkene ufaglærte.
- Oslo er verstingfylket. 24 prosent av lærerårsverkene blir utført av ansatte uten lærerutdanning.
Kilde: Utdanningsforbundet
---
– Heier på faglærte
– Vi som skole heier jo på faglærte. Men vi ser at det også er annen kompetanse som kreves av dem som skal jobbe som lærere, sier rektor Ingelinn Rabenorolahy Gramstad.
Hun opplever at ufaglærte lærere slik som Johansen Søgård og Bakker tar med annen sosial kompetanse inn til jobben.
Når de som skole da ansetter folk uten lærerutdannelse, jobber Gramstad med hvordan de ulike kompetansene fungerer sammen. Det er viktig å få et godt profesjonsfaglig fellesskap som deler og samarbeider godt, slik at alle lære av hverandre, utdyper hun.
– De som har mer erfaring og utdanning må dele på den kompetansen de har med de som er mer uerfarne.
[ Hadia Tajik: – Moskeane er for konservative ]
Utdanningsforbundet: – Alvorlig
– Det er klart dette er alvorlig, sier Terje Skyvulstad om tallene over ufaglærte skolen og lærerstudenter.
Han er nestleder i utdanningsforbundet og er bekymra over begge tallene.
For det er viktig for barn og elever at lærerne deres har riktig og nødvendig lærerkompetanse, ifølge Skyvulstad. Det man lærer i lærerutdanninga er svært viktig i møtet med elevene.
– Det er jo nettopp det at de kan fagene sine og at de kan planlegge dagen og undervisningen slik at det blir spesialtilpassa barna i klasserommet lærerne jobber i.
For å tiltrekke seg flere til lærerutdanninga og læreryrket peker Terje Skyvulstad særlig på en ting.
– Man kommer ikke unna lønn. Lærere har fått gradvis forringa lønn sammenligna med andre yrker med like lang utdanning.
KS: Lettere å etterutdanne seg
En som ikke er enig i at lønn er det viktigste for å snu lærerkrisen er Kristin Holm Jensen, avdelingsdirektør ved avdeling for oppvekst, kultur og utdanning i kommunesektorens organisasjon (KS).
– I kommunesektoren er lønn avhengig av utdanning og ansiennitet. Lærere og andre med fem års utdanning er blant de som har høyest lønn i kommunene.
Hun legger til at det er vanskelig for kommunene å toppe lønnsnivået, og sier at rekrutteringa til læreryrket avhenger av mye mer enn lønn.
KS foreslår nå at det skal bli lettere for lærere med noen utdanning å ta lærerutdanningen mens de jobber.
– Mange jobber som ufaglærte lærere uten formell lærerutdanning, men med andre universitetsfag. Vi foreslår et samlingsbasert studie slik at de kan kombinere utdanningen med jobb.
Videre trekker hun fram at for å trekke flere unge til lærerstudiet, jobber KS med å gjøre læreryrket mer attraktivt. For å gjøre det peker hun på tre ting.
– Forskning viser at positiv erfaringer fra skolen, tiltro til egen evne til undervisning er viktig for å velge læreryrket. Samtidig som vi må vise at kommunene verdsetter lærerprofesjonen.
