– Jeg håper politikerne våkner og ser at det må bedre støtteordninger til for at vi bønder kan gjøre klimatilpasninger.
Det sier bonde David Christian Hektner, etter at ekstremværet «Hans» har herjet i Sør-Norge de siste dagene.
Tidligere i sommer besøkte Vårt Land Hektner hjemme på gården, da var temaet tørke og ødelagte avlinger. Denne gangen er situasjonen det stikk motsatte.
På gården, som ligger i Rælingen utenfor Lillestrøm, dyrker han korn og gress, og har både kyr og hester.
Etter to dager med store nedbørsmengder og vind sitter Hektner igjen med en oversvømt ridehall, et veltet tre og jorder dekt av vann.
– Vi slapp vel egentlig billig unna, sier Hektner og forteller at naboene måtte evakuere kyrne fra sommerbeite på grunn av flom.
[ – Kanskje burde jeg bedt Gud om regn? ]
– Krevende
I juli fortalte Hektner at store deler av kornavlingene hans var ødelagte. Bare på ett jorde kunne han regne med et inntektstap på 100 000 kroner.
Etter at det begynte å regne i juli, fikk Hektner likevel et håp om å kunne høste noe av det. Tørken og de påfølgende store mengdene med regn gjorde derimot det umulig.
– Nå er alle avlingene ødelagte, og vi kan heller ikke gjøre mye av det arbeidet som vi vanligvis gjør på denne tiden av året. Store, tunge maskiner kan ikke kjøre på våte jordmasser, forklarer Hektner.
Svikter avlingen, så svikter inntekten
— David Christian Hektner, bonde og pastor
Det må komme godvær over en lengre periode for at alt skal tørke opp.
– Det er veldig krevende å drive landbruk når været er så uforutsigbart. Det får konsekvenser for både matsikkerheten og inntektsgrunnlaget for bøndene, sier Hektner og legger til:
– Svikter avlingen, så svikter inntekten. Det er en tøff realitet.
[ Raaum om organiseringsprosess: – Må spørre oss om det har vært nødvendig ]
---
Klimaendringer i Norge
- De siste 30 årene har gjennomsnittstemperaturen steget med 1 °C sammenliknet med perioden 1961–1990.
- Gjennomsnittstemperaturen på fastlandet i Norge forventes å øke med omkring 4,5 grader innen 2100 – i et scenario med høye klimagassutslipp.
- Framtidens klima vil også gi mer nedbør, flere regnflommer og mer skred – både jordskred og snøskred.
- Siden år 1900 har den årlige nedbøren for hele Norge økt med ca. 20 prosent. Intense nedbørshendelser har også blitt kraftigere og hyppigere de senere årene.
- Vi ser allerede flere endringer i naturen. Blant annet har vekstsesongen blitt lengre.
Kilde: Miljødirektoratet
---
Savner politisk vedtak
– Hvorfor velger du å fortsette i yrket om det ikke er økonomisk bærekraftig?
– Man må ha troa og håpet på at man skal få det til. Mange middelstore kornbønder har andre jobber ved siden av, fordi det er så ustabilt, svarer bonden, som også er pastor i Filadelfiakirken Rælingen.
Klimaendringene vil gi enda større usikkerhet og år til år-variasjoner, sa Morten Lillemo, professor på Fakultet for biovitenskap på NMBU til Vårt Land tidligere i sommer.
Hektner mener økonomien i landbruket er for dårlig, og at det ikke er attraktivt å ta seg jobb som bonde slik det er nå.
– Det må jo et politisk vedtak til for å øke økonomien i landbruket. På én side er vi heldige som har jordbruksoppgjøret og støtteordninger for avlingsskadesvikt, men for at flere skal ville jobbe som bonde så må det gjøres mer attraktivt.
[ Maler med det guddommelige for øye ]
Klimatilpasning
Klimatilpasning for bøndene vil også være nødvendig i tiden som ligger foran, peker Hektner på.
– Vi må tilpasse oss mer ekstremvær, noe som også er kostnadskrevende. Den økonomiske forutsigbarheten i landbruket bør styrkes.
Hektner håper runden med «Hans» blir en påminner om hvor viktig det er å ta vare på bonden.
– Det bør tilrettelegges slik at det ikke kun er bøndene som sitter med kostnadene for å tilpasse landbruket til klimaet, sier han.
– Jeg sådde 140 mål med korn i år, og ingenting blir noe annet enn dyrefôr i rundballer. Det er på langt nær like mye verdt som en god kornavling, sier bonde David Christian Hektner.
– Det er lite motiverende å først rammes av tørke og så flom etterpå.
Vil legge til rette
Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag, sier at de hele tiden jobber med å legge til rette for at norske bønder skal ha mulighet til å tilpasse seg et klima i stadig endring.
– I årets jordbruksoppgjør ble vi blant annet enige om å doble tilskuddssatsene til drenering, samtidig ser vi at det er behov for å øke investeringene i vanningsanlegg, sier han.
Klimatilpasning er en viktig sak for fagorganisasjonen.
– Klimaendringene innebærer at vi kan ikke bare ha fokus på å redusere utslippene, men også at vi klarer å tilpasse oss et klima som uansett vil være i endring, sier Gimming.
[ Flytta konferanse til TV-studio i Mjøndalen – risikerer no at «Hans» endrer planane igjen ]
