– Kanskje burde jeg bedt Gud om regn?

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

– Tørre somre har vi alltid hatt, men det er ikke så lenge siden tørkesommeren i 2018. Det har vært forholdsvis tette år. Det er jo et tegn, sier bonde David Christian Hektner.

Han er vokst opp på gården i Rælingen hvor han nå selv har tatt over drifta. Her dyrker han korn og gress, har kyr og hester.

Vårt Land møter ham på et jorde som burde bugnet av korn, men mangelen på regn har gitt store tap. Fra kornet ble sådd i mai fikk de ikke regn før midten av juni. Noen få kornaks har klart å finne vann og vokst seg store, men ellers spirer det så vidt grønt fra det tørre jordet.

– Tapene bare på dette jordet tilsvarer nok minst 100.000 kr i potensiell inntekt, sier bonden.

Sår i tro

Norske bønder er vant til å leve med å ikke vite hva slags vær sommeren vil bringe når jordet såes på våren.

– Såmannen sår jo uten å vite, sår i tro. Man er helt avhengig av Gud. Noe faller i god jord – noe gjør ikke det, sier Hektner.

Med klimaendringer og temperaturøkning vil variasjonene bli større og været mer uforutsigbart.

Som bonde er man nødt til å tilpasse seg denne endrede virkeligheten, sier Hektner. Men allerede i dag er bondeyrket et kapitalkrevende yrke i følge Hektner, og tilpasningene vil koste penger.

– En kan ikke holde på for enhver pris. Selve jobben er altfor stor for en person, men lønna speiler ikke den virkeligheten, legger han til.

En kan ikke holde på for enhver pris. Selve jobben er altfor stor for en person, men lønna speiler ikke den virkeligheten

—  David Christian Hektner

Telefonen ringer og på tråden får han Jens Thori Kokstad, lokallagsleder i Akershus Bondelag. Han kan fortelle at for mange bønder er situasjon verre enn i tørkesommeren i 2018. For mange kom regnet i tide, men for andre var årets avlinger allerede tapt.

For mange kan tørke og ødelagte avlinger bli det som får fatale konsekvenser.

David Christian Hektner

– Når man allerede er i en presset situasjon, skaper sviktende avlinger et ekstra stress. Blir det for mange slike hendelser, vurderer mange å gi seg. Det påvirker psyken til mange bønder, sier Hektner.

Han skulle gjerne sett at norsk matsikkerhet kom høyere opp på agendaen hos norske politikere. At fokuset på matproduksjon ikke er større i den urolige tiden vi lever i nå, med stigende matpriser, klimaendringer som øker sannsynligheten for avlingstap, forstår han ikke.

Tre prosent av norsk areal er i dag dyrka mark. Potensial for å dyrke korn og annen mat er liten her sammenliknet med land sørover i Europa, sier Hektner.

– Vi er veldig sårbare

Den norske bonden er vant til å måtte tilpasse seg varierende vær og vind. Men klimaendringene vil gi enda større usikkerhet og år til år-variasjoner, sier Morten Lillemo, professor på Fakultet for biovitenskap på NMBU til Vårt Land.

2018 er et årstall mange norske bønder husker med gru. Det året så man den varmeste og tørreste sommeren målt siden Meteorologisk institutt begynte å registrere temperatur tidlig på 1900-tallet.

Historisk sett har vi aldri klart å produsere nok mat. Vi er veldig sårbare

—  Morten Lillemo, Professor på Fakultet for biovitenskap, NMBU

Heldigvis har de siste ukenes regn sørget for at denne sommeren ikke blir en tørkesommer tilsvarende den vi så i 2018, kan Lillemo fortelle.

Men den kalde våren og varme forsommeren kan likevel ha dramatiske konsekvenser for mange.

– Det er nok mange bønder på Østlandet som vil se opp mot 50 prosent avlingstap på grunn av tørken i juni, selv om det nå har kommet regn, sier Lillemo.

Klimaendringene, som fører med seg varmere, våtere og villere vær skaper mer uforutsigbarhet for norske bønder. Men den økende temperaturen kan også skape nye muligheter for norsk landbruk.

– Vi vil kunne dyrke nye ting som vi ikke kan dyrke i Norge i dag, sier Lillemo.

Likevel er ikke klimaendringene er god nyhet, legger han til. Hever en blikket fra Norge, vil den økende temperaturen utfordre matsikkerheten i verden.

Forsker Morten Lillemo fra NMBU

– Muligheten for utvidelse i Nord-Europa vil ikke kunne kompensere for tapene vi ser i sydligere strøk, hvor det allerede er varmt og tørt og vil bli enda verre i tiårene som kommer, sier han.

Det er dårlig nytt også for Norge, sier Lillemo.

– Klimaendringene vil gjøre mat til en mangelvare. Å tro at vi vil kunne kjøpe oss mette med norske oljepenger er naivt, sier Lillemo.

Derfor bør norske politikere i mye større grad prioritere forsyningssikkerhet, mener han. Det er en god forsikring mot en mer usikker verden.

– Kan kanskje kalle det gudegitt?

Til tross for krevende værforhold har han et håp om at det skal gå bra. For bønder flest er nemlig bondeyrket mer enn bare en jobb, sier han.

– Å være bonde er nesten et kall. Hadde det bare vært en vanlig jobb kunne man jo bare gitt seg, men man kjenner på en glede av å forvalte naturen, se liv vokse med sesongene. Jeg tror mange drives av dette kallet, sier han. Men ikke for enhver pris, legger han til.

Man har jo en dypere overbevisning om at dette er noe man gjør for noe som er større enn en selv

—  David Christian Hektner

Som Vårt Land tidligere har skrevet om, er Hektner også pastor i den lokale menigheten, Filadelfiakirken Rælingen. For han finnes det flere paralleller mellom å dele Guds ord og dyrke mat.

– Man har jo en dypere overbevisning om at dette er noe man gjør for noe som er større enn en selv, sier han.

Troen på Jesus gir ham en opplevelse av at det er en større hensikt å være bonde.

– Man kan jo kanskje kalle det gudegitt?

David Christian Hektner

I Bibelen finnes det mange referanser til jordbruk og den hellige ånd som symbol på vann og kilde til liv, kan Hektner fortelle. Men å be til Gud om regn på tørre dager, har han ikke gjort så mye.

– Kanskje jeg burde gjort det, sier han og speider utover det tørre jordet.

Der finnes det mer ugress enn korn. Med sviktende avlinger har bonden ikke tatt seg bryet med å spre ugressmiddel.

– Uten vann vokser det som lettest vokser, nemlig ugress. Det ugudelige, sier han.

---

Klimaendringer i Norge

  • De siste 30 årene har gjennomsnittstemperaturen steget med 1 °C sammenliknet med perioden 1961–1990.
  • Gjennomsnittstemperaturen på fastlandet i Norge forventes å øke med omkring 4,5 grader innen 2100 – i et scenario med høye klimagassutslipp.
  • Framtidens klima vil også gi mer nedbør, flere regnflommer og mer skred – både jordskred og snøskred.
  • Siden år 1900 har den årlige nedbøren for hele Norge økt med ca. 20 prosent. Intense nedbørshendelser har også blitt kraftigere og hyppigere de senere årene.
  • Vi ser allerede flere endringer i naturen. Blant annet har vekstsesongen blitt lengre.

Kilde: https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/klima/klimaendringer-i-norge/

---