Et mystisk kart røper en skjult snuoperasjon i Venstre

– Å ta tilbake terreng på Vestlandet er prioritert for oss ved høstens valg, sier stortingsrepresentant Alfred Bjørlo.

Valgnatten 2019 lyste kriserøde tall mot Venstre i sentrumsorienterte og tradisjonsrike bastioner på Vestlandet.

Lokalvalget var et av de verste siden krigen for partiet. Venstre ble nær halvert i Ulvik, hjembygda til partihøvding Lars Sponheim og tidligere nestleder Terje Breivik.

I sterke Venstre-kommuner i Møre og Romsdal, gamle Hordaland og Rogaland var bildet grimt. Det samme gjaldt fyrtårn som Ål i Hallingdal.

Fotfolk skyldte overfor Vårt Land på Venstres beslutning om å regjere med Fremskrittspartiet – og på partiets «byprofil» med prioritering av spisse, liberale «ekstremsynspunkter».

Kart ved «distriktspsykopat»-kontor i Venstres korridor

Fire år senere henger et mystisk kart utenfor stortingskontoret til Venstres selverklærte «distriktspsykopat», Alfred Bjørlo.

Kartet avslører utstrakt reising fra partitopper til områder i Distrikts-Norge, der Venstre møtte veggen ved forrige lokalvalg.

Bjørlo var som munter og frittalende ordfører i Eid i Vestland en viktig skikkelse i det som ble tolket som et distriktsopprør i Venstre i årene rundt katastrofevalget i 2019.

I dette intervjuet inntar Bjørlo rollen som politisk værmann for Venstre og snakker om:

• En skjult distrikts-offensiv i vest og partileder Guri Melbys pilegrimsferd til «Venstres Mekka».
• Hvordan nye profiler har overtatt i vest og lagt Frp-spøkelset bak seg.
• Rommet som ble ledig i sentrum da Senterpartiet ble «klistret» til venstresiden.

Venstres Mekka? Det ligger i Ulvik i Hardanger

– Ulvik er jo Venstres Mekka, gliser Alfred Bjørlo.

Blant pins som viser hvor stortingstoppene har reist de siste to årene, dekker et bilde av partihøvding Lars Sponheim store deler av gamle Hordaland fylke.

I juni valfartet partileder Guri Melby nettopp til Ulvik i Hardanger for å besøke den tidligere Venstre-lederen på gården hans.

– Guri har faktisk reist mye mer i de traktene nå i juni. Hun sa det var et fint møte om kontinuitet i det vi holder på med, sier Bjørlo.

Både Melbys besøk og Sponheim-portrettet på kartet har symbolkraft i Venstre, mener Alfred Bjørlo:

– Lars Sponheim gjenreiste Venstre fra asken etter at vi var ute av Stortinget fra 1985 til 1993. Å ha ham på kartet viser at det ikke skjedde fra et hovedkontor i Oslo, men fra en liten plass på Vestlandet.

Slik blir bildet en påminner for Venstre i dag, mener Bjørlo. Han bekrefter at målet er å gjenreise Venstre i kommuner i vest.

På kartet er det klynger med reise-pins nettopp i gamle kjerneområder der Venstre ble radbrukket i 2019: Møre og Romsdal, Hardanger, kommunene rundt Bergen og i Hallingdal.

– Jeg har vært og er uenig i at Venstre er et byparti, sier Bjørlo.

Ny generasjon har lagt Frp-spøkelse bak seg

– Er dette et desperat forsøk på å berge stumpene? En ordfører meldte seg jo ut og et lokallag ba om å bli lagt ned i Hardanger så sent som i 2021?

– Ikke desperat, for vi ser ut til å ha lykkes, men det er riktig at det var laber aktivitet etter 2019, svarer Bjørlo.

Nå stiller Venstre derimot med like mange lister som i 2019. Nye koster har overtatt etter desillusjonerte profiler som forsvant ut i mange kommuner, ifølge Bjørlo.

– For eksempel i Bjørnafjorden utenfor Bergen. Der falt vi ut av kommunestyret i 2019. Nå har vi en sterk liste med profilerte folk igjen, sier Bjørlo.

Nykommerne har lagt Frp-spøkelset og mismot over politisk samliv med Frp bak seg, er inntrykket hans.

Samtidig har det skjedd en justering i hvilke saker Venstre sentralt profilerer tyngst, skal vi tro Bjørlo. I 2019 ble det hevdet at partiet prioriterte liberale «ekstremsaker» med størst appell i storbyer. Slik som legalisering av hasj, vern av ulv og stans i pelsdyrnæring.

– Jeg tror det er noe i det. Nå er vi opptatt av at Venstre må snakke om de store tingene for å bli et større parti. Vi er fortsatt opptatt av liberal ruspolitikk, men hovedsakene våre nå er skole, næringsliv, klima- og miljø, sier Bjørlo.

– Og Ukraina-krigen?

– Ja, faktisk. Vår posisjon der har ført til mye stolthet i partiet.

Ledig rom i sentrum etter Senterpartiet

Forrige lokalvalg var Venstre i Erna Solbergs regjering. Nå er partiet i fri opposisjon. Venstre kan ta rommet som ble ledig i sentrum etter at Sp gikk inn i Støre-regjeringen og ble avhengig av støtte fra SV, mener Bjørlo.

– Venstre er i dag et reelt sentrumsparti, mer enn Sp er for tiden. Sp fører nå en politikk jeg tror næringsliv i Distrikts-Norge opplever som belastende og distriktsfiendtlig. Her er det et rom for Venstre, sier han.

Samtidig har Venstre vist at de ikke er bundet til en politisk side, men kan danne flertall på tvers av «blokkene» i Stortinget, hevder Bjørlo. For eksempel inngikk partiet forlik med regjeringen om grunnrenteskatt på havbruk – «lakseskatt».

– Høyre satt seg på sidelinja og oppførte seg som et mørkeblått protestparti. Vi oppførte oss som et sentrumsparti, sier han.

Fristaten Brussel med selvsagt plass på Venstres kart

Venstres norgeskart er ikke som andre norgeskart. Til høyre henger et kart over EU-hovedstaden, der partiet har et eget lokallag: Brussel Venstre.

– Det er gøy at Venstrefolk er opptatt av det internasjonale, sier Bjørlo.

– Hva sier det om norske byråkrater i Brussel?

– Hehe, at vi har veldig mange bra folk der.

---

Venstre og lokalvalg

• 2019-valget var et av Venstres verste lokalvalg siden krigen: 3,9 prosent nasjonalt.
• Fallet var kraftig etter tre lokalvalg (2007, 2011 og 2015) over fem prosent.
• Venstres verste lokalvalg var i 1975 og 1991 med 3,7 prosent. Også i 2003 ble det lave 3,8 prosent.
• I sommer ble Venstre målt godt over 2019-resultatet i storbyer som Oslo, Bergen og Trondheim.
• Gallupene er ikke like sterke i distriktene, men i Oppdal i Sør-Trøndelag lå Venstre an fordoble seg fra 12-tallet til 21,4 prosent.

---