Aldri før har det vært varmere: Dette er den nye normalen, sier forsker

Aldri har det vært varmere enn nå. Torsdag ble det for tredje dag på rad satt global varmerekord. Gjennomsnittstemperaturen for jorden den dagen ble målt til 17,23 grader.

Den nye uoffisielle rekordtemperaturen er beregnet av University of Maine. De bruker satellittdata og simuleringsmodeller for å regne seg fram til den globale temperaturen.

Jeg vil ikke være en sur, gammel, klimaforsker som sier «dette advarte vi mot og nå skjer det». Men nå skjer det faktisk

—  Kikki Kleiven, direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning

Dette kommer etter en rekordvarm juni. EUs klimaovervåkingstjeneste Copernicus målte nemlig sist måned som tidenes varmeste juni, hvis du ser på hele planeten.

I Storbritannia har det heller aldri vært en varmere juni. Hjemme i Norge var det den fjerde varmeste juni-måneden siden 1900.

Samtidig opplevde Oslo-borgere sin tidligste tropenatt noensinne.

I april gikk det varsko om hetebølger i Syd-Europa. Det samme varselet gjaldt Nord-Atlanteren en måned seinere. Eksperter kalte varmen «ekstrem» og det var fare for massedød blant fugl og fisk.

En farlig kombo

At alt dette treffer nå er ingen tilfeldighet, ifølge Kikki Kleiven. Hun er direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning og sier at varmerekordene er et resultat av to ulike faktorer.

– Vi har et naturlig værfenomen i en El Niño som nå skjer samtidig som menneskeskapt global oppvarming. Da får vi varmerekorder.

Østlige vinder presser normalt varmt overflatevann i det ekvatoriale Stillehavet mot Australia og Indonesia og bort fra Sør-Amerika, og kaldt vann trekkes opp fra dybden i det østlige Stillehavet. Men ved El Niño svekkes østavindene og det varme vannet sprer seg tilbake over hele Stillehavet. Det kalde havvannet blir ikke trukket opp i overflaten. Havtemperaturen er da varmere enn vanlig.

Dette fenomenet skjer ifølge Kleiven en gang hvert femte til syvende år. Når disse skjer oppå global oppvarming får du helt ekstreme temperaturtopper.

– Varmeutslag vil alltid være påvirket av naturlige variasjoner i været. Når det nå skjer under sommeren blir effekten veldig sterk.

– Jeg vil ikke være en sur, gammel, klimaforsker som sier «dette advarte vi mot og nå skjer det». Men nå skjer det faktisk.

Rammer de svakeste

Det er spesielt i områdene rundt Stillehavet som blir påvirket av en El Niño forteller Kikki Kleiven. Land som Chile, Peru og Ecuador kan forvente ekstremvær og flom, mens hun advarer mot tørke i Amazonas.

Hun spår også en ny runde med ekstremvarme i Australia.

– Før kunne man se på klimamodeller at ting endret seg. Men nå er det mange som føler endringene på kroppen.

– Dette treffer mange regioner som allerede er utsatt. Folk som lever under fattigdomsgrensen og i konfliktområder blir ekstra sårbare når ekstremværet treffer dem.

I tillegg til landene i og ved Stilehavet har El Niño bredere ringvirkninger også. Også land som Canada, USA og Kina vil merke det.

– I tillegg kan den svekke monsunen i India som står for 70 prosent av drikkevannet i landet.

Jeg vil ikke være en sur, gammel, klimaforsker som sier «dette advarte vi mot og nå skjer det». Men nå skjer det faktisk.

—  Kikki Kleiven, direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning

Dette vil bli den nye normalen

2023 vil ikke stå igjen som et rekordår i framtida advarer Kleiven. Hun spår at været mange opplever nå vil være den nye normalen om bare noen få tiår.

– Vi glemmer jo litt at også bakgrunnstemperaturen stiger hele tiden. I løpet av det neste tiåret vil vi passere 1.5 grad global oppvarming siden 1850.

– Framtidens El Niño-er vil fortsette å komme naturlig og vil ha mye mer dramatisk utfall. Det er litt som å se inn i fremtiden å se på været nå.

El Niño er ikke ferdig ennå. Når juletider nærmer seg er det sommer på den sørlige halvkule, da frykter Kleiven for landene sør for ekvator.

Hun tror at værfenomenet vil slå ut for fullt vinteren og sommeren 2024.

– Da vil vi se nye rekorder.

[ Så mange tros- og livssynsamfunn mister støtte om reglene endres ]