I månedsvis har Ukraina varslet en stor våroffensiv for å slå gjennom russiske rekker.
Etter lang tid med oppskrudde forventninger ser man nå resultatene, mener Palle Ydstebø, oberstløytnant og hovedlærer ved seksjon for landmakt ved Krigsskolen.
– Det er en saktegående offensiv, sier Ydstebø til Vårt Land.
Skapt store forventninger
Siden begynnelsen av mai har man sett en serie med mindre, men tydelige fremganger på ukrainsk side, forteller Ydstebø.
Vårt Land spør ham om bakkeaktiviteten i Ukraina gir grunn til økt optimisme.
– Det er vanskelig å si, svarer han.
Ukraina har forberedt offensiven lenge. Det har skapt store forventninger om hva som er mulig å få til. Men informasjonene om ukrainernes opprustning har ikke bare nådd vestlige allierte.
– Også russerne har hatt mulighet til å forberede seg på ukrainernes plan det siste halve året. De har brukt tiden til å bygge store minelagte forsvarslinjer langs fronten, forteller han.
– Lenge siden vi har sett noe slikt
– Det er likevel tydelig at Ukraina har initiativet på bakken, sier Ydstebø.
Ukraina har fremgang på flere akser fra vest i Zaporizjzja fylke ved Dnipro-elva, og østover til Donetsk fylke til Bakhmut.
– Det er en seig krigføring. Fra skyttergrav til skyttergrav, landsby til landsby, sier han.
Det er ikke som mange forventet med store gjennombrudd, men en serie mindre angrep. De ukrainske styrkene angriper sakte, men sikkert kritiske russiske kapasiteter, som artilleri og reserver. Slik svekker de russerne etter hvert som de rykker frem.
Ydstebø trekker parallellen mellom ukrainernes offensiv til de alliertes offensiv mot slutten av første verdenskrig høsten 1918.
– Ingen av partene sloss med luftoverlegenhet. De må altså sloss uten flystøtte til bakkestyrkene. Derfor må de gå så forsiktig frem. Det er lenge siden vi har sett noe slikt, sier han.
Det er en seig krigføring. Fra skyttergrav til skyttergrav, landsby til landsby
— Palle Ydstebø
Et svekket Russland
Men det er ikke bare ukrainernes store offensiv som svekker.
Lørdag 24. juni gjorde Wagner-gruppen opprør mot russiske myndigheter. Etter timer med kaos og teorier om borgerkrig, snudde Wagner-soldatene noen timer utenfor den russiske hovedstaden.
Ydstebø mener hendelsen svekket Russland.
– Wagner var en av de få russiske gruppene som faktisk var kapable til å gjennomføre offensive operasjoner. De er helt klart svekket langs fronten, sier han.
Spørsmålet er om russerne klarer å hente seg inn igjen, legger han til.
– De har allerede begynt å erstatte Wagner-soldatene med andre private selskap, legger han til.
Problemene i den russiske hæren er likevel tydelig, ifølge Ydstebø.
– Store deler av Russlands profesjonelle hær ble ødelagt i fjor. Den er nå erstattet av tvangsutskrevne, utrente soldater, sier Ydstebø.
Han forteller også at russiske missilangrep har avtatt siden mai. Det kan tyde på manglende ressurser.
– Men om det betyr at de har gått tomme eller ser at de må spare, vet vi ikke, sier han.
[ Slik var dramadøgn for russiske misjonærer som havnet midt i Wagner-felttog ]
– Må ikke undervurdere Russlands seighet
Krigen i Ukraina vil avgjøres av hvem som holder ut utmattelseskrigen lengst, mener Ydstebø. Den totale ressurstilgangen på begge sider vil være avgjørende.
– Russlands økonomi er på størrelse med Italias og er blant annet svekket av korrupsjon. De må handle mye ammunisjon fra Iran, noe som indikerer at ikke alt er som det skal. Ukraina får derimot støtte fra to av verdens største økonomier, USA og EU, sier han.
Krigens utfall avhenger også av hvilken part som best evner å omsette ressursene til bakkestyrker.
– Her har Ukraina vist seg overlegne til nå, mener Ydstebø.
En skal likevel ikke underdrive Russlands evne til å «stå han av» lenge, legger han til. Russland har historisk vist seg å ha en seighet man ikke kan se bort fra, og har fortsatt mulighet til å holde kritisk våpenindustri gående.
Skal det bli forhandlinger, må begge partene være militært og økonomisk utmattet. Inntil da vil det være krigshandlinger
— Palle Ydstebø
Har ikke troen på fredsforhandlinger
En fred hvor Ukraina får tilbake de anerkjente grensene fra 1991, inkludert de annekterte områdene på Krym og i Donbas, er det eneste en verdensorden forankret i FN kan leve med, mener Ydstebø.
Sannsynligheten for en slik fred er absolutt til stede, mener han: Så lenge støtten fra Vesten er der, og helst økes, kan Ukraina vinne krigen og egne landområder tilbake.
[ «Vestlige selskaper i Russland må velge side» ]
I midten av juni dro en delegasjon med afrikanske statsledere til Kyiv, med det som ble antatt å være et fredsinitiativ. Det er et av mange forsøk på å en fredelig løsning på krigen.
Det nytter ikke ennå, skal man tro oberstløytnanten.
– Skal det bli forhandlinger, må begge partene være militært og økonomisk utmattet. Først da vil begge parter være klare for å kunne forhandle. Inntil da vil det være krigshandlinger, sier han.
---
Krigen i Ukraina
- 20. februar 2014 annekterte Russland Krym og deler av fylkene Luhansk og Donetsk i Øst-Ukraina. Siden har det vært krigshandlinger i Øst-Ukraina.
- 24. februar 2022 gikk Russland til fullskala invasjon av Ukraina, som førte til en kraftig opptrapping av krigen.
- Frontlinjen går fra sør i Kherson-området og østover mot Donetsk.
Kilde: Reuters
---
