Hei, min mann og jeg krangler omtrent aldri. Når jeg snakker med venninner får jeg inntrykk av at normalen i deres parforhold er jevnlige krangler slik at det «luftes ut», og de har det da mye bedre sammen etterpå.
Når jeg sier at vi omtrent aldri krangler, blir jeg møtt med bekymring hvor de mener at dette er uttrykk for at vi enten er konfliktvegrere eller at det må være noe virkelig alvorlig som det ikke går an å snakke om.
Jeg kjenner meg ikke igjen i dette. De har nok rett i ingen av oss liker konflikter og trives best når det «på det jevne» uten de store følelsesuttrykkene. Burde vi likevel være bekymret for dette og bli flinkere til å ta opp problemer og krangle?
Hilsen Mette.
Kjære Mette
Takk for din beskrivelse og spørsmål. Det enkle svaret er at dersom du og din mann er enige og tilfredse med hvordan dere håndterer dette, er det viktigst, uavhengig av hva andre måtte mene.
Det finnes ikke én fasit
Råd som vi gir i slike spalter blir ofte generelle og basert på kunnskap vi har fra forskning på grupper, noe som ikke alltid vil passe den enkelte. Og jevnfør dine venninners kommentarer, gis det nok hyppig råd av fagfolk i media om viktigheten av å ta opp irritasjon og uenighet i et parforhold før de vokser seg til uhåndterlige og komplekse problemer. Men vi vet samtidig at variasjonen er stor når det gjelder måter å leve godt sammen på som par og familier, også med hensyn til å håndtere konflikter.
Tre typer velfungerende par
Den kjente parforskeren John Gottman fant tre typer av par som i sin forskjellighet håndterte konflikter på en hensiktsmessig måte: Den ene gruppen var kjennetegnet av at begge bekreftet den andre, de var respektfulle, rasjonelle, evnet å kompromisse og var dyktige i å snakke seg gjennom vanskene.
I den andre gruppen var begge partnere mer temperamentsfulle med mye uttrykt varme og kjærlighet, men også med mye intensitet og energi i konflikter. Disse følte det som nødvendig å få «luftet ut» som del av konfliktløsningen.
Partnerne i den tredje gruppen var begge unngående til konflikter, hvor de i stedet vektla det positive og det de var enige i. Herunder at de anerkjente hverandres forskjellighet ved for eksempel å være enige om å være uenige.
Gottman poengterer at så lenge begge partnerne har en noenlunde lik innstilling til hvordan håndtere konflikter, trenger ikke dette innebære noen vansker. Det er større risiko for at problemer vil oppstå dersom to partnere tilhører ulike grupper og dermed har vesensforskjellige stilarter og foretrukne måter å håndtere uenighet og konflikter på.
Av alle vanskene par forholder seg til, er 69 prosent uløselige
Ikke alle problemer er løsbare
Gottman fant også at av alle vanskene par forholder seg til, er 69 prosent uløselige (!) Når vi er uenige, er det derfor lurt først og fremst å avklare om denne uenigheten tilhører «uløselig»-kategorien. For hvis det er tilfelle, kan vi spare oss for mye bortkastet energi ved å unngå gjentatte (fånyttes) løsningsforsøk.
Så hvis du og din partner erfarer at dere på noen områder forblir uenige, uansett hvor mye dere prøver å komme til enighet, er dette kanskje et uløselig problem. Og så spørs det om dere har toleranse til å enes om å være uenige? Alternativt om den uløste konflikten er av en slik karakter at den blir umulig å leve med innen rammen for fortsatt samliv.
Hva hvis konflikt likevel oppstår?
Du og din mann synes å være så heldige at dere svært sjelden ender i konfliktfylte situasjoner. Dere snakker muligens om uenigheter med gjensidig respekt og anerkjennelse, hvor dere finner ut av dette på en hensiktsmessig måte uten at det tilspisser seg. Og som du sier, så liker ingen av dere konflikter.
Ofte vil en da være engstelig for uenighet. Mange håndterer dette med å være svært sensitivt opptatt av å tilpasse seg og innfri partners behov, ønsker og forventninger. Risikoen kan da være å samtidig undertrykke en frustrasjon fordi en hverken tør eller evner å ta opp vansker av redsel for konflikt. Gitt at dere har et avklart og likt syn på håndtering av uenighet som dere begge er tilfredse med, trenger ikke dette være problematisk.
Skulle dere mot formodning komme opp i en situasjon der følelsene koker og dere er rykende uenige, risikerer dere å ha liten trening i hvordan snakke om dette på en hensiktsmessig måte. Det kunne derfor være lurt av dere å ha en strategi i bakhånd for hvordan håndtere dette, for eksempel gjennom å gå på et samlivskurs. Dermed styrker dere robustheten i møte med eventuelle kriser som kan inntreffe.
Og skulle det likevel skje at dere står rådville og fortvilte i en konfliktsituasjon, er det som regel mulighet for å søke profesjonell hjelp.
Vennlig hilsen
Terje Tilden