Slik skal Norge bli beredt på flere hetebølger, overvann og skogbrann

– Klimatilpasning vil være del av våre liv fra nå og i all tid framover, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).

Fredag la han fram stortingsmeldingen «Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn». Statsråden understreket at dette var en melding om tilpasning, ikke utslipp. Uansett hva som lykkes av utslippsreduksjoner, kommer endringene, og Barth Eide erkjente at det ikke er «100 prosent sikkert, for å si det sånn» at verden klarer klimamålene om å begrense global temperaturøkning til maks 1,5 grader.

Flere skogbrannhelikoptre

Samme formiddag hadde regjeringen og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap varslet at det nå blir satt inn 11 ekstra skogbrannhelikoptre i beredskap over hele landet. På deler av Østlandet, Agder og Vestlandet sør for Stad er det stor skogbrannfare.

Også samme dag uttrykte landbruksminister Sandra Borch (Sp) stor bekymring for landbruket og særlig kornproduksjon på grunn av tørke som preger Oslo og Viken, Vestfold og Telemark, Agder og Innlandet. Ifølge Ifølge Felleskjøpet Agri er situasjonen lik eller verre sør og øst i landet enn i 2018, men bedre på Vestlandet og i Midt-Norge.

Ekstremvær på sommeren er den nye normalen, var onsdag budskapet fra Det europeiske miljøbyrået (EEA).

Regn på tørr jord

Barth Eide viste bilder av tørke som truer matproduksjonen, for så å bli fulgt av ekstreme flommer i land som Pakistan og India. Når jorda er så tørr fra før, er den ikke like godt i stand til å ta imot nedbøren.

– Den tørkeperioden vi er inne i nå, kan bli noe lignende, hvis det kommer mye nedbør oppå tørr jord, sier Barth Eide.

Han understreker at bekymringen for årets avlinger i norsk landbruk, blir forsterket av at det samme skjer ikke bare her, men i rike jordbruksområder i Nord-Italia, Spania, USA og India, og at det er krig i kornrike Ukraina.

– Matsikkerhet her direkte truet av dette, sier Barth Eide.

Overvann

Noe av det Norge særlig må forberede seg på, i tillegg til mer skogbrann og tørke i landbruket, er å takle overvann, og ras og skred. Selv om dette ikke er nytt, blir det noe som vil komme oftere og mer.

– Vi øker takten i klimatilpasningsarbeidet, er budskapet fra regjeringen.

Statsråden viser til at meldingen som Stortinget nå får, inneholder 70 handlingspunkter som omfatter alt fra landbruk til utenrikspolitikk.

– Alle sektorer berøres, alle sektorer må bidra, og noe går langt inn i hva kommuner, næringsliv og private aktører må forholde seg til. Det er ikke lenger slik at vi kan gjøre det vi pleier å gjøre, og komme på etterpå at vi må ha klimatilpasning. Det må inn i planverket på alle nivåer. Et hovedbudskap er at vi må ha mer og mer detaljert kunnskap, sier Barth Eide.

Naturen har løsninger

Noe av det som må gjøres, er å sørge for å spille mer på lag med naturen. Hvis et bekkeløp kan forbli åpent i stedet for å bli bygd igjen, eller bli gjenåpnet, kan det ta unna overvann. Hvis trær får stå i en skråning der det kan gå ras og skred, er det også mye billigere enn å ta trærne, få et skred og så bygge sikring.

Stortingsmeldingen understreker også at samiske interesser er særlig berørt av klimaendringene allerede, fordi temperaturendringene kommer først og er størst lengst nord i Norge. Der rein før har kunne spise seg gjennom tørr og stabil snø om vinteren, blir det nå oftere milde vintre, der snø smelter og vannet så fryser til is, som gjør det umulig for reinen å komme ned til lav under snøen.

Andre utfordringer meldingen peker på, er at klimaendringene også betyr en helsekrise, fordi det kommer nye sykdommer, og det vil være viktig å sikre rent vann og ha tiltak for at befolkningen skal takle hetebølger. Meldingen omtaler også at Norge må støtte de som rammes hardest av klimaendringene globalt, og at klimaendringer og klimatilpasning også er et spørsmål om sikkerhetspolitikk.

---

Klimaendringene

• Gjennomsnittstemperaturen på jorda stiger og er allerede 1,2 grader høyere enn på slutten av 1800-tallet.
• Den globale oppvarmingen fører til mer ekstreme hetebølger, nye nedbørsmønstre og hyppigere tørkeperioder og flomkatastrofer mange steder i verden.
• I tillegg smelter isbreer, og havet stiger. En rekke land risikerer økende migrasjon og problemer i landbruket. Mange dyre- og plantearter kan på sikt bli utryddet.

(Kilder: IPCC, Nasa, NOAA, Copernicus, NTB)

---