Mistenker at drap ikke blir avslørt

– Alle vi rettsmedisinere har oppdaget drap på obduksjonsbordet som det ikke var mistanke om på forhånd. Det kan være tilfeller som først ble oppfattet som en ulykke, et selvdrap eller bare som et plutselig uventet dødsfall, sier Torleiv Rognum.

Han er professor emeritus i rettsmedisin og leder for gruppe for rettspatologi og klinisk rettsmedisin i Rettsmedisinsk kommisjon.

Alle vi rettsmedisinere har oppdaget drap på obduksjonsbordet som det ikke var mistanke om på forhånd

—  Torleiv Rognum, rettsmedisiner

1–2 drap kan gå under radaren hvert år, mener Lars Uhlin-Hansen, professor i rettsmedisin ved Universitetet i Tromsø (UiT). Han baserer anslaget på en svensk studie som i 2003 ble publisert i tidsskriftet Nordisk rettsmedisin. Siden Norge og Sverige omtrent har lik frekvens av rettslige obduksjoner, mener han at tallene også er gyldige for Norge.

Tallene er likevel svært usikre, understreker han.

Også gravferdsbransjen har i lengre tid vært bekymret for at det skjer drap som ikke blir avslørt. Grunnen til uroen at antallet rettsmedisinske likundersøkelser – ved unaturlig død (se faktaboks) – har vært lave siden 1992.

---

UNATURLIG DØD

• Slik defineres «unaturlig død» etter Helsepersonelloven:
• Drap eller annen legemskrenkelse, selvmord eller selvvoldt skade.
• Ulykke som forlis, brann, skred, lynnedslag, drukning, fall, trafikkulykke o.l.
• Yrkesulykke eller yrkesskade.
• Feil, forsømmelse eller uhell ved undersøkelse eller behandling av sykdom eller skade
• Misbruk av narkotika og ukjent årsak når døden har inntrådt plutselig.
• Uventet dødsfall i fengsel eller under sivil eller militær arrest.
• Funn av ukjent lik.
• Etter obduksjon vil man i om lag 40 prosent av disse dødsfallene finne en naturlig dødsårsak.

Kilde: Torleiv Rognum/snl.no/lovdata.no

---

– Viktig og alvorlig

– Hvor alvorlig er dette at man kanskje ikke avdekker alle drap?

– Rettssikkerheten er fundamental i en rettsstat. Derfor er dette en viktig sak. I Norge ser vi på livet som det høyeste rettsgode, da bør det få konsekvenser, svarer Torleiv Rognum.

Slik svarer stortingsrepresentant Sveinung Stensland (H) på samme spørsmål:

– Det er alvorlig hvis Norge har dårligere rutiner enn andre land. Det betyr at pårørende ikke får svar. Gjerningspersoner blir ikke tatt. Det er viktig for folks rettsfølelse at mistenkelige dødsfall blir oppklart, sier Stensland til Vårt Land.

Rettssikkerheten er fundamental i en rettsstat. Derfor er dette en viktig sak. I Norge ser vi på livet som det høyeste rettsgode, da bør det få konsekvenser

—  Torleiv Rognum

Høyres justispolitiske talsmann på Stortinget har tatt opp saken med justisminister Emilie Enger Mehl i vår og i fjor høst.

Dødsfall på sykehjem

– Hvilke dødsfall bør i større grad obduseres rettslig?

– Dødsfall på sykehjem, sier Lars Uhlin-Hansen:

– Man kan tenke seg at det skjer drap på eldre personer som ikke blir oppdaget. Med obduksjon har man en mulighet til å for eksempel finne giftstoffer eller farlige legemidler som man ikke vil oppdage uten en obduksjon.

Rettsmedisinsk kommisjon skriver i årsrapport for 2021 at «ideelt burde alle mistenkte selvdrap bli rettslig obdusert, for å hindre spekulasjoner og folkesnakk».

– Ikke sjelden er det folk som kontakter meg og lurer på om et antatt selvdrap kan ha vært et drap. De sliter med det i årevis. En grundig åstedsundersøkelse og en rettsmedisinsk obduksjon ville kunne bidratt til å avklare spørsmålet, sier Rognum.

---

Rettsmedisinsk obduksjon

• En rettsmedisinsk obduksjon er en grundig undersøkelse av en avdød på oppdrag fra politiet og av og til retten.
• Formålet er å belyse dødsårsak, dødsmåte, dødstidspunkt og evt. identitet.
• Det gjennomføres vel 2.300 rettsmedisinske obduksjoner i Norge hvert år.

Kilde: Oslo universitetssykehus (OUS)

---

Dette er tallene

Rundt 10 prosent av alle dødsfall i Norge havner under kategorien «unaturlig død» viste en beregning gjort av Den norske patologforening i 1980, ifølge Rognum. I 2022 døde knapt 42.000 personer i Norge.

Når rundt 2.300 ble rettslig undersøkt i 2021, utgjør de 5,5 prosent av alle dødsfall. Skulle det vært 10 prosent, burde 4.200 dødsfall vært undersøkt.

I sitt doktorgradsarbeid fant patolog Christian Lycke Ellingsen at i 4,1 prosent av alle dødsfall i perioden 1996–2017 hadde blitt rettsmedisinsk undersøkt. Andelen varierte fra 0,9-7,8 prosent mellom politidistrikter. Dette øker «risikoen for at unaturlige dødsfall ikke blir godt nok undersøkt», skriver han i sin avhandling publisert 14. mars i år. Forskningen hans undersøkte kvaliteten på dataene rundt dødsfall i Dødsfallregisteret.

Overlatt til politidistriktene

Fra 1992 ble pengene til rettsmedisinske undersøkelser overført til politidistriktenes budsjett. Fram til da hadde obduksjonen vært betalt sentralt fra Justisdepartementet. Etter endringen gikk obduksjonstallet kraftig ned, og forskjellene som Lycke Ellingsen peker på, oppsto.

Overfor Vårt Land er Torleiv Rognum og Lars Uhlin-Hansen tydelige på at obduksjonstallet i Norge bør opp og at det kan skje hvis finansieringen blir sentral igjen.

– Politidistriktene trenger ikke da bekymre seg for pengene de bruker til dette, sier Rognum.

– Det vil trygge rettssikkerheten fordi man da må forvente at flere blir obdusert, sier Uhlin-Hansen.

Justisministeren undersøker saken

Stortingsrepresentant Sveinung Stensland spurte i oktober i fjor justisminister Emilie Enger Mehl hva hun vil gjøre for å sikre rettslig obduksjon ved mistanke om unaturlig eller mistenkelig dødsfall. Svaret fra Mehl var at hun vil søke mer informasjon:

• Undersøke om reglene for likundersøkelse blir fulgt og om reglene er tilstrekkelige.
• Få tall på antall obduksjoner fra Helsedirektoratet som i fjor gjorde undersøkelse i politidistriktene.

Etter at Vårt Land intervjuet Stensland, spurte han igjen justisministeren om hva som gjøres med saken. Svaret er at hun fremdeles venter på mer informasjon.

– Hvorfor tok du ikke opp dette i de åtte årene Høyre satt i regjering, Stensland?

– Jeg var ikke klar over problemstillingen før den kom opp i en høring for et halvt år siden. Da tok jeg det opp med justisministeren, sier Høyre-politikeren.