– Hun har åpenbart ingen interesse for feltet. Samtidig går hun hardt ut, både med den praktiske politikken hun fører og med en hard retorikk.
Det sier KrFs nestleder Ida Lindtveit Røse om kunnskapsminister Tonje Brenna. Hun mener statsråden mangler innsikt i sektoren, og at hun derfor «angriper» privatskolene på sviktende grunnlag.
Røse sier at Brenna, som ble utnevnt til kunnskapsminister etter valget i 2021, kun har besøkt én privatskole siden hun tiltrådte. Ifølge Røse er dette illustrerende for Brennas holdning til sektoren.
Den opplysningen blir imidlertid raskt dementert av Brenna:
– Det er hyggelig at Røse følger med på hva jeg gjør, men hun må nok være litt mer nøye.
Avviser påstanden
Brenna sier at hun, inntil Vårt Land tok kontakt, hadde vært på 18 rene skolebesøk i regi av Kunnskapsdepartementet. Fire av disse har ifølge Brenna vært til privatskoler.
Hun peker på at privatskoler utgjør cirka ti prosent av landets skoler, og at elevene der utgjør i underkant av fem prosent av elevmassen.
– Men de har altså fått over 20 prosent av besøkene. Om noe så burde Røses kritikk vært at jeg bruker uproporsjonalt mye tid på privatskolene. «Brenna overpresterer!» hadde vært en god tittel, sier kunnskapsministeren med en god latter.
Flere innstramminger
Siden regjeringa kom til makten i 2021 har kunnskapsministeren gjennomført flere endringer i privatskoleloven, og enda flere er ifølge regjeringa på trappene.
I årets statsbudsjett kutta også regjeringa 30,9 millioner kroner i særtilskudd til privatskoler.
Ifølge Røse har endringene allerede fått konsekvenser:
– Brennas angrep har gjort rammebetingelsene veldig annerledes, og flere skoler opplever at endringene truer eksistensgrunnlaget.
[ Stort underskudd i Norsk Luthersk Misjonssamband – én årsak peker seg ut ]
Kutta særtilskudd
Kunnskapsministeren avviser denne kritikken, og sier at regjeringa ikke har kutta i det lovfesta statstilskuddet friskolene har krav på.
– Men gjennom flere år har det gjennom budsjettforhandlinger kommet til stadig flere særtilskudd, som ikke er hjemlet i lov.
Brenna mener at disse kuttene må betegnes som relativt små, og viser til at man samtidig videreførte særtilskudd for 300 millioner.
– I tillegg til dette kommer det regulære statstilskuddet på 6,2 milliarder kroner, som i utgangspunktet skal være nok til å dekke skolens driftsutgifter.
Hun sier at regjeringa er opptatt av å ha en lovfesta grunnordning som er god nok, slik at privatskolenes økonomi ikke skal avhengige av politiske dragkamper i budsjettforhandlingene.
– Tilskuddsordningen må gi forutsigbarhet for aktørene og som er etterrettelig. Ikke slik som nå, hvor man stadig klatter på systemet.
[ Kristent forlag satser på C.S. Lewis-science fiction: – Narnia for voksne ]
Folkerettslig forpliktelse
Som et eksempel på det hun oppfatter som manglende interesse fra Brenna, viser Røse til den lengre reportasjen Vårt Land skreiv om privatskolene tidligere i mai.
Brenna ønska ikke å uttale seg om saken, og departementet ga i stedet et skriftlig svar fra statssekretær Kjetil Vevle.
– Hans uttalelser burde få alarmklokkene til å ringe. Han sier at Norge «selvsagt» skal oppfylle sine folkerettslige forpliktelser, men at det ikke innebærer at Norge er forplikta til å bruke fellesskapets midler på å finansiere disse skolene. Hva er egentlig realiteten i det utslaget? Jo, det betyr at man åpner for å øke skolepengene med oppimot 100.000 kroner.
Dette mener Brenna er å lese svaret i aller verste mening. Hun er tydelig på at regjeringa har en folkerettslig forpliktelse til å åpne opp for livssynsskoler, og at de skal finansieres på en måte som gjør dem tilgjengelige.
– Men jeg vil på det sterkeste advare mot en retorikk der man kaller det å flikke på noen særtilskudd for et folkerettsbrudd.
Kritikken blir en selvoppfyllende profeti. Brennas måte å omtale privatskolene på er ekskluderende og bidrar til å stigmatisere elevene ved privatskoler
— Ida Lindtveit Røse, andre nestleder i KrF
– Bidrar til stigmatisering
Brenna har tidligere uttalt at hun bekymrer seg for at privatskoler kan bidra til utvikling av parallellsamfunn i lokalmiljøene der privatskoler opprettes.
Det argumentet møter lite forståelse hos Røse:
– Da må hun åpenbart dra på besøk og snakke med elevene som går der. Det er absolutt ikke en ensarta gruppe.
Elevene ved privatskolene kommer ifølge Røse fra vidt forskjellige bakgrunner, både hva gjelder kultur, religion og privatøkonomi. Røse sier at elevene også rapporterer stor toleranse, respekt for forskjeller og økt forståelse.
– Selvoppfyllende profeti
– At elevene på skolene trives er én ting, men kan det tenkes at det skapes parallellsamfunn vís-a-vís elevene ved offentlige skoler?
– Nei, det er jeg ikke enig i. Elevene ved disse skolene lever, og skal leve, i samme samfunn som elever ved de offentlige skolene. Da er det viktig at vi ikke omtaler skolene og elevene på en måte som skaper forskjeller.
– Kritikken blir en selvoppfyllende profeti. Brennas måte å omtale privatskolene på er ekskluderende og bidrar til å stigmatisere elever på privatskoler, sier KrF-nestlederen.
Kunnskapsministeren understreker på sin side at hun ikke mener at å ha et mindre antall privatskoler i seg selv fører til parallellsamfunn, men at det er en problemstilling vi som samfunn må være bevisste på:
– I Norge har vi valgt en annen vei enn store deler av verden. Her møtes vidt forskjellige elever i samme klasserom, og målet bør være at det skal fortsette slik. Jeg mener det er problematisk dersom det blir normalen at elever med én type bakgrunn, religion eller lidenskap sendes på egne skoler for å møte barn som er like dem selv.
Forsvarer foreldrenes bestemmelsesrett
Den siste lovendringa innebærer å øke kommunens innflytelse over hvilke skoler som får lov til å etablere seg. Røse mener dette er unødvendig:
– På små steder er jo etableringen av friskoler oftest en konsekvens av at den kommunale skolen legger ned, og at foreldre tar initiativ for å sikre nærskolen. Det er en rett vi mener foreldre bør ha.
Røse sier også at hun som tidligere kommunepolitiker kan forstå kommunepolitikernes ønske om mer kontroll, men at man da må man spørre hva som er viktigst:
– Og her mener vi det viktigste er foreldrenes rett til å bestemme.
– Hva tenker du om kritikken – at det tapper den offentlige skolen for ressurser?
– Jeg mener at argumentet bygger på feil premiss, for pengene følger jo eleven. I tillegg koster friskoleelevene mindre penger for det offentlige, ettersom 15 prosent av stykkprisen er egenfinansiert.
Vi kommer til å ha privatskoler også i framtida. Og det er bra, fordi vi trenger det tilbudet og mangfoldet privatskolene bidrar med
— Tonje Brenna, kunnskapsminister
Utreder nye endringer
Kunnskapsminister Brenna advarer Røse mot å se spøkelser ved høylys dag:
– Det er ikke slik at alle kommunepolitikeres eneste og inderligste ønske er å avskaffe privatskoler.
Tvert imot mener Brenna at man i mange kommuner vil finne politikere som er strålende fornøyde med det bidraget privatskoler gir til lokalsamfunnet og kommunens utdanningstilbud.
Det hun ønsker er at kommunen skal kunne ha oversikt og innflytelse over kommunens samlede utdanningstilbud, og anledning til å se pragmatisk og helhetlig på tilbudet.
Derfor varsla regjeringa i mai om at den vil se på ytterligere lovendringer, som «blant annet kan sikre lokale folkevalgtes innflytelse over fremtidig dimensjonering av privatskoler som er i drift.»
– Når elevtallet synker har kommunen fortsatt et ansvar for å gi utdanningstilbud til alle. Det kan ikke bli sånn at en offentlig skole må legge ned fordi elevtallet er for lavt, og at en privatskole står igjen som eneste tilbud.
– Vi kommer til å ha privatskoler også i framtida. Og det er bra, fordi vi trenger det tilbudet og mangfoldet privatskolene bidrar med.
