Krangel innad i regjeringen gav 43 milliarder

– Dette budsjettet er godt for innbyggere i Israel, sier finansminister Bezalel Smotrich etter en beinhard milliardkamp innad i regjeringen som ledes av statsminister Benjamin Netanyahu.

Opposisjonsleder Yair Lapid er svært uenig, melder Reuters:

– Budsjettet er et kontraktsbrudd med Israels borgere, som vi alle – også våre barn og barnebarn – vil måtte betale for,

Stridens kjerne har vært hvor mye Netanyahus regjeringspartnere skal få å rutte med i de kommende årene.

Studerer hellige skrifter, slipper militæret

Budsjettene som ble banket gjennom i nasjonalforsamlingen Knesset på onsdag, sier at budsjettet for inneværende år er på tilsvarende 1.435 milliarder kroner, mens neste års budsjett er på 1.522 milliarder kroner.

De ultraortodokse partiene og bosetterpartiene i Israels regjering er med avtalen som ble vedtatt sikret 43 milliarder kroner i såkalte skjønnsmidler, melder Reuters.

Disse pengene vil blant annet gå til stipender til ultraortodokse menn som i stedet for obligatorisk militærtjeneste kan vie seg til studier av religiøse skrifter på heltid.

Budsjettet inneholder også støtte til ultraortodokse skoler, som ikke underviser elevene i fag som matematikk og engelsk.

[ Trusrommet kan bli trongare i Israel ]

Skal doble bosettinger

Bosetterpartiene får på sine side ekstra penger slik at bosettingene på den okkuperte Vestbredden kan styrkes og utvides.

Smotrich, som leder Det religiøse sionistpartiet, har som mål de kommende årene å doble antallet bosettere på den okkuperte Vestbredden, melder NTB.

Nå bor det 430.000 i de israelske bosettingene.

Budsjettavtalen bidrar til å dempe protestene mot Netanyahus regjering, og tusenvis av demonstranter møtte fram utenfor Knesset da den ble vedtatt.

Okkupert siden 1967

Regjeringen har gjort utvidelse av bosettinger i de okkuperte palestinske områdene til en av sine fremste saker.

Israel okkuperte i 1967 Vestbredden og Golanhøydene i Syria og har siden nektet å etterkomme FNs krav om tilbaketrekning fra områdene.

Siden 1967 er det etablert rundt 270 bosettinger og såkalte utposter på Vestbredden og drøyt 30 bosettinger på Golanhøydene.

Bosettingene er opprettet i strid med den fjerde Genèvekonvensjonen, som i artikkel 49 slår fast at «okkupantmakten skal ikke deportere eller forflytte deler av sin egen sivilbefolkning til territoriene som okkuperes».

[ ISRAEL: Det var en gang et lovet land ]

Folket demonstrerer i gatene

Den interne striden i regjeringen om pengebruken, kommer på toppen av den politiske striden som har rast i Israel siden januar.

Ved årsskiftet ble Benjamin Netanyahu på nytt Israels statsminister. Regjeringen startet med å legge fram forslag til en rettsreform:

• Nasjonalforsamlingen Knesset skal få vedta lover landets øverste domstol har avvist som grunnlovsstridige. Et flertall på 61 eller flere stemmer vil dermed overstyre Høyesterett.
• Regjeringen skal få mulighet til å utnevne et flertall av medlemmene i panelet som utpeker nye dommere. Dermed får den politisk kontroll over høyesterett.

Hver lørdag siden januar har hundretusener tatt til gatene i Israel for å demonstrere mot reform de mener truer demokratiet i Midtøstens eneste demokrati.