Nyheter

Løfte fra Ap og Sp: Ideologi alene skal ikke stoppe en privatskole

PRIVATSKOLER: Så snart de vinner tilbake makt, kan borgerlige partier omdøpe privatskoleloven til friskoleloven.

Før Stortinget tirsdag vedtok kunnskapsminister Tonje Brennas innstramminger i privatskoleloven, kom nemlig Ap og Sp med en slags garanti:

I innstillingen fra Utdannings- og forskningskomiteen forsikrer de at «å avvise etablering av en privat skole kun av ideologiske grunner ikke skal etterkommes».

– Det er jeg glad for. Men her vil vi følge godt med, sa KrFs Kjell Ingolf Ropstad (KrF) i stortingsdebatten.

Etter den nye lovendringen får kommunenes syn nå «vesentlig vekt» når det skal gis ja eller nei til en ny livssynsskole eller annen privatskole.

Og bibelskoler – som før hadde trygghet i lovens paragraf 6A – mister lovforankringen. De risikerer mindre i støtte – noe Høyre, Venstre og KrF roper varsko mot.

Ideologi skal ikke være nok for et nei

Selv om kommuner og fylkeskommuners nei til nye privatskoler skal veie tyngre, gir altså regjeringspartiene på Stortinget et mykere signal om hvordan lovendringen skal tolkes. Muligheten for foreldre og barn til å velge et alternativ skoletilbud «skal fortsatt være reell over hele landet».

Ap-taler Jorodd Asphjell gjentok forsikringen i innstillingen fra talerstolen. Og Sps Maren Grøthe presiserte at partiet hennes «har en lang tradisjon» for å forsvare alternative utdanningstilbud.

– Justeringene som behandles i dag er en balanse, sa Grøthe.

Margret hagerup

KrF: Prøvestein på hvordan mindretallet behandles

Men talere fra Høyre, KrF og Frp angrep grepene regjeringen nå gjør. Partiene frykter de vil gi ny usikkerhet for skoleslaget. Ikke minst der det lokalt er rødgrønne flertall.

– Friskolenes rammevilkår er en prøvestein på hvordan mindretallet behandles i demokratiet vårt, sa KrF-talsmann Ropstad.

– Friskoler er egentlig subsidierte privatskoler. Når man gang på gang gjør det vanskeligere for disse skolene å eksistere, lager man også grunnlag for klasseskiller, sa Frps Himanshu Gulati.

---

Strammere kurs

  • I Hurdalsplattformen lovet Ap/Sp-regjeringen å «styrke lokale folkevalde si moglegheit til å seie nei til nye privatskoler og utvidinger».
  • Kort etter at regjeringen tiltrådte, satte den ny skolekurs. Først endret den navnet på Friskoleloven til Privatskoleloven.
  • I fjor sommer vedtok Stortinget regjeringens forslag om å si stopp til nye private profilskoler. Denne våren endres altså loven også rundt mer klassiske livssyns- og alternative skoler.

---

Får borgerlige sjansen, tar de en omkamp

I stortingsrunden brukte alle de tre partienes talere betegnelsen «friskoler», mens regjeringen alt i fjor endret navnet på loven fra friskoleloven til privatskoleloven. I innstillingen kritiserer de at dagens regjering ikke anerkjenner forskjellen mellom friskoler og private skoler.

Nå varsler de omkamp om de får makt:

– En privatskole er derimot fullt ut finansiert av den enkelte elev. Dette er et spørsmål vi vil ta opp igjen med første egnede anledning, varslet Høyre-talskvinne Margret Hagerup.

Når man gjør det vanskeligere for disse skolene å eksistere, lager man også grunnlag for klasseskiller

—  Himanshu Gulati, Frp-talsmann

Rødt og SV – begge er hardere i klypa

Kunnskapsminister Tonje Brenna forsvarte regjeringens lovendring med at den «styrker folkestyret» og gir kommunene mulighet til å planlegge bedre.

– Men dette betyr ikke at vertsfylker og kommuner får vetorett, påpekte hun.

Rødt og SV foreslo å stramme inn enda mer: Innføre «krav om positivt kommunalt vedtak for etablering av private skoler med offentlig støtte, samt adgang for kommunen til å redusere slike tilbud».

Bibelskoler ut av loven. – Lommeboka vil avgjøre elevers valg

Etter lovvedtaket mister også bibelskoler og andre såkalte 6A-skoler en fast paragraf i privatskoleloven. Nå skal skoleslaget reguleres – og få støtte – etter forskrift.

Da kan også regjeringen selv endre støtte-innretningen. Alt i statsbudsjettet for 2023 ble bevilgninger kuttet – slik at elever måtte betale mer selv.

– Det vil føre til større forskjeller, hvor det faktisk blir den enkeltes lommebok som avgjør om man kan velge gå på denne typen skole, sa Høyres Hagerup.

Byrden flyttes over på elevene, påpekte KrFs Ropstad. Han ga et eksempel:

– Evangeliesenteret har en skole som gir mennesker med rusproblemer en ny start på livet. På hvilken måte skal disse elevene kunne betale mer i skolepenger, spurte han.


Les mer om mer disse temaene:

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen. Har du tips om saker, send mail til per.anders.hoel@vl.no.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter