Nyheter

Fedrelandssalmene skulle bygge nasjonen – utelot samene

VÅRT DYRE FEDRELAND: «Ja, vi elsker» og andre fedrelandssalmer ble til i en tid da samene ble definert ut. For Bierna Leine Bientie er det fantastisk at salmeboka nå har én samisk blant fedrelandssalmene.

Staten Norge er etablert på territoriet til to folk. Dette er Norges offisielle holdning, uttalt av kong Harald i en tale i 1997. Men hvordan ser dette ut i fedrelandssalmene som synges 17. mai?

Steinar Pedersen er sjøsame, født i Tana, historiker, tidligere statssekretær (Ap) og satt seks år på Sametinget fra oppstarten i 1989. Han mener hovedoppgaven er kunnskapsoppbygging, både for sannhets- og forsoningskommisjonen som skal bidra til et oppgjør med uretten begått over for samer, kvener og skogfinner, og andre.

Steinar Pedersen tok en titt. Han er historiker og tidligere rektor og førsteamanuensis ved Samisk høgskole. «Ja, vi elsker», «Gud signe vårt dyre fedreland» og «Fagert er landet» ble til i andre halvdel av 1800-tallet og inn på 1900-tallet.

Pedersen mener at salmedikterne var påvirket av den sterke nasjonalismen som utviklet seg under nasjonsbyggingen fra 1830-tallet av, da også fornorskingen av samer, kvener og skogfinner tiltok.

«Heller ikke kirka har gått fri fra masterfortellingen om Norge som nærmest kun et etnisk norsk samfunn», skriver Pedersen i en artikkel i en utgave av tidsskriftet Kirke og Kultur som har sannhet og forsoning som tema.

Salmene gir et «massivt bilde av at Norge var et monokulturelt norsk samfunn og et land nordmennene hadde fått fra Gud». Flere beskriver et mørke som hang over landet, men at Herren ga oss «vår fridoms arv», som det heter i «Gud signe vårt dyre fedreland».

Anne-Grethe Leine Bientie og Bierna Leine Bientie

Et ledd i usynliggjøringen

Bierna Leine Bientie synes det er fint at Pedersen tar dette opp.

– Vi er vant til at det er bare slik, og selv om det ikke er bevisst, er det ledd i usynliggjøringen av samene. Vi ble ikke regnet med, og det er vondt å ikke bli regnet med stadig vekk, sier Bientie.

Selv om det ikke er bevisst, er det ledd i usynliggjøringen av samene

—  Bierna Leine Bientie, sørsamisk prest

Han er sørsamisk, jobbet mange år som prest i Den norske kirke, og er også salmedikter.

– På skolen fikk vi høre at det fantes noen samer oppe i Kautokeino og Karasjok, men ikke noe om at jeg og min kultur eksisterte og var en del av det norske. Det setter sine spor. Jeg trakk ganske tidlig den konklusjonen som guttunge at det stod ingenting om det samiske, fordi det ikke var verd å nevne, sier Bientie.

Merethe Roos, professor i historie ved Universitetet i Sørøst-Norge

«Folket» betydde ikke samer

– Jeg tror Steinar Pedersen har helt rett i at «folket» i disse salmene er nordmenn og overhodet ikke samer. Det er i overensstemmelse med hvordan stat og kirke behandlet samene, særlig etter Kautokeino-opprøret i 1852, sier Merethe Roos, professor i historie ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Selv om det har vært tatt et oppgjør med historien om nordmenn og samer på nasjonalt nivå, i skolen og gjennom opprettelsen av Sametinget, mener Roos det henger igjen rester av disse forestillingene.

Pedersen trekker fram historikerne Rudolf Keyser og Peter Andreas Munch som fra 1830-tallet lanserte en teori om befolkningen av Norge. De ble kalt «den norske historiske skole». Teorien så på samene som et underlegent folkeferd sammenlignet med den norrøne, germanske stammen, som hadde kommet inn fra nord. Samene var en vill, usivilisert og nomadisk flyktningbefolkning som hadde kommet inn fra sør.

«Gjennom læra til ‘den norske historiske skole’ ble samene definert helt ut av folkefellesskapet i Norge», skriver Pedersen.

Selv om historikere gikk bort fra teorien fra 1860-årene, hadde tankegodset fått et fotfeste. Roos tror salmedikterne forholdt seg til det som lå i tiden.

– Den historiske skole var mer isolert inn mot historiefaget, men kom ut mot en mer allmenn befolkning som en kulturell tendens, sier Roos.

Fra venstre Elias Blix, Arne Garborg, Bjørnstjerne Bjørnson og Anders Hovden.

En salme mot urett

Norsk salmebok har hatt sju salmer i delen «Folk og fedreland», både i utgaven fra 1985 og den nyeste fra 2013. I 2013-utgaven er den samiske nasjonalsangen tatt inn som en av de sju, med nordsamisk, sørsamisk, lulesamisk og norsk tekst. I siste vers heter det:

«Våre fedre før har seiret

over dem som urett øvet.

La oss også motstå, brødre,

dem som vil oss underkue!»

– Den salmen ville ikke ha kommet inn for noen år tilbake, med en tekst om uretten og å kjempe for seg og sitt. Så det er fantastisk, sier Bientie.

Han vokste opp uten salmer på samisk i salmeboka.

– Plutselig blir det synlig at det finnes hele tre samiske språk. Mine barn og barnebarn vil kanskje synes at én av sju er smått. Men for meg som tilhører den generasjonen jeg gjør, synes jeg det er så bra, sier Bientie.

Sørsamisk salmebok kommer

Norsk salmebok har nå 16 salmer på nordsamisk, 15 på lulesamisk og 15 på sørsamisk. Da Bientie var involvert i Samisk kirkeråds arbeid med salmeboka, virket dette nærmest storforlangende. Nå synes han det gjerne kan være mer.

– En stor del av den samiske tenkning og åndelighet er forholdet til natur, og hvordan man skal oppføre seg i den med å ta vare på og ikke overforbruke. Flere sånne salmer kunne godt ha kommet med.

For tiden leser Bientie korrektur på en sørsamisk salmebok som snart går i trykken.

– Dette har det vært snakk om i årevis. Nå blir salmeboka realisert med 60 sørsamiske og umesamiske salmer. Umesamisk er et språk som ligger mellom lule- og sørsamisk, og ikke har hatt sin plass i noen salmebok. Så det skjer noe gledelig til stadighet, sier Bientie.

Behov for folkeopplysning

For Pedersen var fedrelandssalmene noe han ble opplært til å synge fra barnsben av. Det var seinere som historiker han så hvilket tankegods de bar preg av.

– Vi har behov for en større folkeopplysning om relasjonen mellom samer og nordmenn oppigjennom, og ikke minst i nasjonsbyggingen, og at dette hadde virkninger for den samiske befolkningen. Salmene er bare ett område, sier Pedersen.

Han håper at studiesteder som utdanner personell til Den norske kirke og andre kirkesamfunn har et blikk på dette.

Nordmenn gikk mann av huse da vi endelig kunne feire 17. mai på vanlig måte. Det førte til over en dobling av den tidligere rekorden for antall Vipps-transaksjoner.
Foto: Tor Erik Schrøder / NTB

Blir ofte en akademisk debatt

Merethe Roos mener salmene fortsatt kan synges, men med historiebevissthet.

– Trengs et større oppgjør med tenkningen bak disse salmene?

– Det kommer litt an på om du sikter til den allmenne kirkegjenger eller akademikere. Generelt tror jeg vi trenger et opplysningsarbeid rundt dette, og at man med sannhets- og forsoningskommisjonen kanskje kan gjøre det.

Kommisjonen som gransker fornorsking og urett begått mot samer, kvener og skogfinner, legger fram sin rapport 1. juni.

Tore Johnsen. Sami Nature-centered christianity in the europeaen arctic.

Tore Johnsen har forsket på teologiens rolle i hvordan Norge har forholdt seg til samer. Han mener ikke at salmene må skrotes, men at kritisk refleksjon trengs, slik at tankegodset som Pedersen peker på, ikke kommer med som nissen på lasset i vår tid.

For Steinar Pedersen er det ikke vanskelig at fedrelandssalmene synges.

– Hvis jeg kunne synge, hadde jeg ikke hatt noen problemer med å synge dem. Men jeg ville inni meg spurt hvorfor man finner de og de referansene der, sier Pedersen.

---

Utdrag fra fedrelandssalmer i Norsk salmebok (2013)

755 Ja, vi elsker dette landet - Bjørnstjerne Bjørnson 1859, 1869

Norske mann i hus og hytte,

Takk din store Gud!

Landet ville han beskytte,

skjønt det mørkt så ut.

Alt hva fedrene har kjempet,

mødrene har grett,

har den Herre stille lempet,

så vi vant vår rett


757 Gud signe vårt dyre fedreland - Elias Blix, 1890

Vårt heimland i mørker lenge låg,

og vankunna ljoset gøymde.

Men, Gud, du i nåde til oss såg,

din kjærleik oss ikkje gløymde.

Du sende ditt ord til Noregs fjell,

og ljos over landet strøymde.


759 Fagert er landet du oss gav - Anders Hovden, 1907

Her ned i grunnen sveitten rann

trufast åt fedrane våre.

Her dei sin heim og hugnad fann,

dogga med smil og med tåre.


756 Gud signe Noregs land - Arne Garborg, 1878

Her stig det stort og blått,

vårt fagre heimlands slott

med tind og tårn.

Og som det ervdest ned

alt fagrar led for led,

det byggjast skal i fred

åt våre born.


758 Sámi soga lávlla, Isak Saba 1906 (nordsamisk)

Guhkkin davvin Dávggáid vuolde

sabmá suolggai Sámieatnan.

Duottar leabbá duoddar duohkin,

jávri seabbá jávrri lahka.

čohkat čilggin, čorut čearuin

allanaddet almmi vuostái.

Šávvet jogat, šuvvet vuovddit,

cáhket ceakko stállenjárggat.

máraideaddji mearaide.

---

Turid Sylte

Turid Sylte

Turid Sylte er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

VL anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter