Nyheter

Milliard-mangel i flyktningbudsjett presser frem bistandskamp

REVIDERT BUDSJETT: Bistandstopper frykter at utgifter til enda flere ukrainske flyktninger i Norge kan tas av bistanden som egentlig skal gå til Sudan, Somalia og Malawi.

I regjeringens eget statsbudsjett var det satt av midler for å kunne håndtere mottak av 10.000 flyktninger fra Ukraina i 2023. Nå forholder regjeringen seg til en prognose om at det må bosettes 43.000.

Torsdag klokken 10.45 avdekker regjeringen hvordan den vil finansiere milliard-mangelen. Det skjer i vårens reviderte nasjonalbudsjett. I Bistands-Norge hersker nervøsiteten:

Får de en støkk som i fjor? Da ble fire milliarder forsøkt sluset til såkalt ODA-godkjent flyktninghjelp hjemme.

– Det er viktig at regjeringen ikke belaster bistandsbudsjettet for å dekke økte flyktningutgifter. Det er noe riv ruskende galt dersom Justisdepartementet mottar mer bistand fra Norge enn Sudan, Somalia eller Malawi, sier generalsekretær Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp (KN).

Regjeringen kalkulerte – slik kunne ekstrautgiftene bli

I forhandlinger i fjor kjempet SV to milliarder kroner tilbake til bistandsbudsjettet. Men utfordringen i vår kan være større.

Selv om statsbudsjettet før jul ble vedtatt med finansiering av «lave» 10.000 flyktninger, avdekket regjeringens Finansdepartement selv beregninger på for hvor store ekstra-kostnadene kunne bli med større tilstrømning.

  • Ved 20.000 ekstra-flyktninger ville totalsummen på hele pakken av mottak, opplæring og integrering beløpe seg til 5,7 milliarder.
  • Skulle det bli 45.000 totalt, ville saksbehandling, mottak og tilskudd alene koste 2,5 milliarder.
  • Akkurat i det tallet er den virkelige store kostnaden – opphold og integrering i kommunene – ikke medregnet. Men Finansdepartementet kalkulerte at 1,4 av disse 2,5 milliardene ville bli flyttet fra bistandsbudsjettet.
Tysdag skal statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) leggje fram regjeringsforslaget om grunnrenteskatt på havbruk. Foto: Terje Pedersen / NTB / NPK

Minnet om «vanlig praksis». Bistandskroner til flyktninger hjemme

Tallene finner Vårt Land i svarbrev Trygve Slagsvold Vedums departement sendte Høyre i november i fjor. Partileder Erna Solberg var i en stortingsdebatt før budsjettvedtaket spørrende til hvorfor ikke forventede flyktningutgifter ble budsjettert fullt ut.

– Nå vet vi at dette anslaget var for lavt, skrev utviklingsminister Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim i et svar på spørsmål fra KrF 11. april i år.

Da hadde hun alt «frosset» to milliarder kroner av årets tildelinger til utviklingssamarbeid – i påvente av justeringer i det reviderte budsjettet.

Hun minnet også om at det er «vanlig praksis» at utgifter til mottak av flyktninger dekkes over bistandsbudsjett, fordi det er klassifisert som offisiell utviklingsbistand (ODA).

---

Revidert budsjett

  • Revidert nasjonalbudsjett er en melding til stortinget og forslag til omprioriteringer i inneværende statsbudsjett.
  • Forslaget legges frem i mai hvert år – og vedtas siste dag av Stortingets vårsesjon.
  • Støre-regjeringen er en mindretallsregjering og trenger støtte for å få revisjonen vedtatt. SV er foretrukket støttepartner.

---

I Bistands-Norge er det nervøst

Dagene før regjeringens reviderte budsjett har det hersket nervøsitet i deler av Bistands-Norge. Flere aktører frykter reprise på situasjonen i fjor vår, kanskje i en mer alvorlig utgave for sektorens del.

I forrige reviderte budsjett ble altså fire milliarder overført til flyktninghjelp her hjemme. Regjeringens nødvendige flertallspartner – SV – klarte etter tøff forhandlingskamp å flytte to milliarder tilbake igjen. Spørsmålet er om SV har muskler til å ta en slik kamp igjen.

Hittil har Kirkens Nødhjelps fasteaksjon samla inn over 33 millionar kroner, og ligg an til å nå 34 millionar, ifølgje generalsekretær Dagfinn Høybråten.
Foto: Vidar Ruud / NTB / NPK

KN-generalsekretær Høybråten mener situasjonen for verdens fattige er dyster året etter krigsutbruddet i Ukraina. I forkant karakteriserer han mulig budsjettkutt i bistand som «oppsiktsvekkende usolidarisk».

– Behovene for hjelp øker kraftig på grunn av krig og klimaendringer. Høye priser og lav kronekurs gir mindre bistand for hver krone. Samtidig har Norge rekordhøye inntekter som i stor grad skyldes krigen i Ukraina. I en slik situasjon kan ikke Norge redusere andelen til internasjonal fattigdomsbekjempelse, uttaler han.

Det er noe riv ruskende galt dersom Justisdepartementet mottar mer bistand fra Norge enn Sudan, Somalia eller Malawi.

—  Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp

Redd Barna: – Ikke tiden for å flytte penger

Utviklingspolitisk seniorrådgiver Gina Ekholt i Redd Barna peker på Norads ferske tall, som viser at bistanden dreies mer til våre egne nærområder.

– Derfor er ikke dette tiden for å flytte penger bort fra bistandsbudsjettet. Det er det motsatte av hva man trenger i en verden med økende priser og et høyt antall ekstremt fattige, sier hun.

Hun har håp om at regjeringen kan fylle på med «friske» midler til bistand.

– Vi har en klar forventning om at 1-prosents målet nås i det reviderte budsjettet. Aps landsmøte vedtok også tekst om at dette målet skulle ligge fast, sier Ekholt.

Men vil SV ta kampen nok en gang?

Budsjettavtalen SV gjorde med Ap og Sp før jul i fjor ga kimen til Nansen-programmet for Ukraina. Det sluttet hele Stortinget seg til i vår.

Der heter det at 1-prosents målet for bistand ligger fast. Dessuten skal det komme en ekstrabevilgning på fem milliarder bistandsrelaterte kroner til land som rammes av Ukraina-krigen.

– Regjeringen må innfri målet om én prosent til bistand for å få SVs støtte. Jeg regner med at fjorårets forhandlinger har gjort det klart for regjeringen, sier partiets utenrikspolitiske talskvinne, Ingrid Fiskaa.

Hun påpeker at anslagene for ukrainske flyktninger har økt og det bevilges mer penger til dette i revidert budsjett.

– Men regjeringen bør finne dekning for dette utenfor bistandsbudsjettet. Norge skal ikke være største mottaker av norsk bistand, uttaler Fiskaa til Vårt Land.


Artikkelen er oppdatert 10. mai kl. 15.30: Det manglet et «Ikke» i dette sitatet av generalsekretær Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp: –– Det er viktig at regjeringen IKKE belaster bistandsbudsjettet for å dekke økte flyktningutgifter.

Les mer om mer disse temaene:

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen. Har du tips om saker, send mail til per.anders.hoel@vl.no.

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter