Flyktninger i Norge undertrykkes omfattende av hjemlandet

«Forebygging og bekjempelse av transnasjonal undertrykking er – slik vi oppfatter det – ikke høyt prioritert. Særlig justissektoren og i noen grad Utenriksdepartementet later til å ha et handlingsrom som i dag ikke blir utnyttet», skriver konsulentfirmaet Proba samfunnsanalyse i en fersk rapport.

På oppdrag for Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) har Proba kartlagt omfanget av det de kaller transnasjonal undertrykking.

Eller: Økonomisk, ideologisk, eller religiøst press og kontroll mot diasporagrupper, utført av opprinnelseslandets myndigheter eller personer som opptrer på deres vegne.

Hjemlandet finner dem i Norge

I Norge bor det mange minoritetsgrupper. De har kommet som flyktninger eller arbeidsinnvandrere. Flere av disse diasporagruppene får ikke være i fred for hjemlandenes myndigheter.

I en rapport Proba laget for departementet i 2020 forteller de at fem diasporagrupper er særlig utsatte:

• Eritreere
• Etiopiere
• Tsjetsjenere
• Tyrkere
• Uigurer. De kommer fra Kina.

[ Regimer leter opp og truer flyktninger i Norge ]

Problemet må tas mer alvorlig

«Det er ikke tvil om at diaspora i Norge blir utsatt for alvorlige former for transnasjonal undertrykking – det mest graverende er trolig ulike former for voldsbruk og trusler mot familie i opprinnelseslandet,» skriver Proba i den ferske rapporten.

Jens Plathe er prosjektleder for rapporten Proba har laget for AID:

– Det kan synes som om norske myndigheters reaksjon og respons på transnasjonal undertrykking per i dag bærer noe preg av at man ikke har fortolket problemet på en måte som i tilstrekkelig grad reflekterer hvor alvorlig problemet er, sier han til Vårt Land.

[ Varslar kamp mot diktatorpress i eksilmiljø ]

Overvåker flyktninger i Norge

Rapporten lister opp sju typer transnasjonal undertrykking:

• Vold og andre anslag mot personers fysiske sikkerhet
• Trusler
• Trakassering og diskreditering
• Infiltrasjon
• Innskrenking av eller betingede konsulære tjeneste
• Overvåking
• Svekking og misbruk av internasjonale rammeverk

Det er ikke tvil om at diaspora i Norge blir utsatt for alvorlige former for transnasjonal undertrykking

—  Proba samfunnsanalyse

Peker på to departement

Rapporten, som nå behandles av arbeids- og integreringsminister Marte Mjøs Persen (Ap), sier at norske myndigheter ikke har gjort eller gjør nok.

Proba gir Persen og regjeringen råd om hva som bør gjøres:

«Minoritetsgruppers særlige vern er etter vårt syn ikke i tilstrekkelig grad ivaretatt i straffeloven og annet lovverk.»

Derfor: «Det bør vurderes å etablere en systematisk registrering av anmeldelser av transnasjonal undertrykking.»

To departement og en etat pekes på når Proba ber myndighetene ta transnasjonal undertrykking mer på alvor – politiet, Justisdepartementet og Utenriksdepartementet.

---

Transnasjonal undertrykking

• Økonomisk, ideologisk, eller religiøst press og kontroll mot diasporagrupper, utført av opprinnelseslandets myndigheter eller personer som opptrer på deres vegne.

---

PST: Opposisjonelle er utsatte mål

Probas ferske rapport støttes av Nasjonal trusselvurdering 2023 fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Her melder PST at flyktninger og dissidenter som bedriver opposisjonsaktivitet er særlig utsatte mål:

• Flere stater kartlegger arrangementer, møter og foreninger for eksilmiljøer i Norge.
• Man gjør bruk av offisielle representasjoner i Norge, tilreisende etterretningsoffiserer, organiserte kriminelle eller personer som rapporterer fra diasporamiljøer.
• Diasporagrupper utsettes for alt fra overvåkning av sosiale medier til datainnbrudd.
• Informasjon brukes til å true en person eller spionasje mot nettverk.
• Enkelte stater er villige til å ta stor risiko for å tie i hjel politiske motstandere som oppholder seg i utlandet. Flere vil bli utsatt for trusler og trakasserende adferd, enten fysisk eller digitalt.
• Dissidenter kan også bli presset til å returnere til sine hjemland, for eksempel ved at gjenværende familiemedlemmer i opprinnelseslandet blir truet eller fengslet.
• De siste årene har vi sett eksempler på at dissidenter og opposisjonelle har blitt drept eller vært utsatt for drapsforsøk i flere europeiske land.

[ Strid om patriark delte eritreisk kyrkje i Norge i to ]

Eritreere i Norge er utsatte

En gruppe som er særlig utsatt, er eritreiske flyktninger i Norge. Vårt Land har i flere artikler vist hvordan eritreere som har opphold i Norge som flyktninger blir utsatt for omfattende press og kontroll, fra hjemlandet, eller fra andre eritreere som også har fått opphold i Norge.

Det handler om innkreving av toprosentskatten fra eritreere i Norge som blir sendt Eritrea, utestengelse fra sosiale forum som foreninger og menigheter, rapportering av kritikk av regimet i Eritrea og hatefull tale.

Departement svarer

Vårt Land har spurt Justisdepartementet (JD) og Utenriksdepartementet om hva politisk ledelse svarer på hovedfunnene i Proba-rapporten. JD svarer med en epost fra kommunikasjonsavdelingen:

«JD har notert seg rapporten. Vi vil benytte denne som del av det brede kunnskapsgrunnlaget departementet benytter i videre politikkutvikling, men det er for tidlig å konkludere med eventuelle konkrete tiltak innenfor vår sektor.»

I UD svarer statssekretær Erling Rimestad (Ap) per epost:

«Det er alvorlig at personer i Norge opplever press og trusler fra myndigheter i opprinnelseslandet. Vi tar nå funnene i rapporten til etterretning i det videre arbeidet for å motvirke transnasjonal undertrykking.»