Nyheter

Hun leder menneskehetens gravearbeid

SAVNEDE: Kathryne Bomberger kommer alltid til å ha med seg arbeidet med å identifisere savnede i Srebrenica. I Ukraina mener hun at det må rigges i en helt annen skala enn det gjøres nå. I Canada starter prosjekter for å identifisere urfolksbarna som ble borte.

– Jeg tror at sannheten om hva som skjedde er så viktig og så avgjørende, sier Kathryne Bomberger.

Hun er generaldirektør for Den internasjonale kommisjonen for savnede personer, ICMP. Bomberger har vært med på det hun mener er et historisk skifte fra 1990-tallet av, der stater må ta ansvar og prioritere oppgaven å finne savnede personer, og gjøre det effektivt og basert på vitenskap og lov.

Bomberger er amerikaner med tilhold i Haag, der ICMP har sin base. Nylig var hun i Norge. Uten faste økonomiske bidrag fra statene som har har opprettet kommisjonen, må hun ut og fortelle og be om penger til enkeltprosjekter. Men det får så være. Ingen trenger tvile på at Bomberger ser betydningen av det ICMP gjør.

For mange familier er det avgjørende å få svar. Ellers går mange med et håp og baler forestillinger om hva som kan ha skjedd. I et større bilde mener Bomberger det også handler om forskjellen på å bygge samfunn på lov og rett, og ikke krig og forbrytelser. Med bevisene som funnene av de savnede er, kan gjerningspersonene stilles til ansvar.

– Jeg tror det er essensielt for fred og stabilitet. Jeg har sett mange kriger i min levetid, og hvordan ofre blir misbrukt, alltid. Jeg kan fortelle så mange historier, sier Bomberger.

Du må gjøre etterforskningene av de mest horrible grusomhetene

—  Kathryne Bomberger

Srebrenica

For Bomberger begynte det i 1998. Hun hadde jobbet for Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) og så for seg en jobb for FN i Rwanda, men FN-oppdraget der ble avsluttet. Da fortalte noen om en jobb med å finne savnede personer i Bosnia-Herzegovina etter krigen der. Bomberger syntes det hørtes fryktelig ut. Men det var snakk om en liten gruppe som skulle jobbe sammen. De skulle gjennomføre noe G7-landene hadde blitt enige om, uten at det var noen beskrivelser av hvordan, og heller ikke noe stort system rundt.

– Og jeg elsker den typen utfordringer, sier Bomberger.

11.05.22 Oslo, Norge. Kathryne Bomberger, generaldirektør i ICMP (internasjonale kommisjonen for savnede personer). Til Lørdagsintervjuet

Srebrenica var en sikkerhetssone opprettet av FN. I løpet av noen få dager i juli 1995 ble likevel over 8.000 gutter og menn som var bosniske muslimer, tatt av dage og lagt i massegraver. Etter hvert ble det snakk om etnisk rensing og det verste massemordet i Europa siden 2. verdenskrig.

De som stod bak, forstod at massegravene kunne være kjent. De dro tilbake og brukte tunge maskiner for å flytte levningene til flere andre steder, for at de aldri skulle bli funnet.

– DNA var nærmest et mirakel. Vi visste ikke hva som kom til å skje. Til slutt klarte vi å identifisere 7.000 av ofrene. I snitt ville én mann bli funnet på 11 ulike steder, fem mil fra hverandre. Den eneste grunnen til at vi kunne vite dette, var fordi DNA-prøver fra det ene stedet matchet en bit funnet et annet sted, sier Bomberger.

BOSNIA MASS GRAVE

Familiens rolle

Bomberger er opptatt av å sikre god kontakt med familiene. For å få et svar med DNA på 99,5 prosents sikkerhet, trengs biologiske referanseprøver fra tre i familien til den savnede.

De må få god informasjon og vite hvor de skal henvende seg. I Srebrenica ble det mange diskusjoner med familier, og muftien ble involvert om de åndelige sidene ved prosessen.Det ble også viktig å gi familiene et godt grunnlag for å vurdere når levningene skulle gravlegges. Det kunne bli funnet enda en bit.

– Dette er en ekstremt traumatisk prosess. På den ene siden er dette familienes historie. De skal ikke bli fremmedgjort, og det må være tillit mellom dem og institusjonene som arbeider for dem. Men dette var også beviser, ikke bare for folkemordet, men forsøket på å dekke over et folkemord.

Bomberger mener at bevisene de framskaffet var svært kraftfulle. Før Den internasjonale straffedomstolen for Jugoslavia (ICTY) startet arbeidet, fantes det ifølge henne ingen bestemmelser om at ofrene måtte identifiseres.

– I dag har vi kommet videre. Nå skjønner vi at det må skje.

Ukrainske rettsmedisinere og politi deltar i dokumentasjonen av hvordan lokale innbyggere er blitt drept i forstedene til Kyiv. Her fotograferes lik som er hentet ut av en massegrav i Butsja. Mange av ofrene er menn i 50- og 60-årsalderen, ifølge ukrainske kilder. Flere av dem skal ha blitt torturert. Foto: Jevgenij Maloletka / AP / NTB

Verden ble endret

Hun kaller det som skjedde på 1990-tallet for et historisk skifte. Internasjonale straffetribunaler ble opprettet i Rwanda og det tidligere Jugoslavia, som så ble lagt til Haag. Der ble Den internasjonale straffedomstolen opprettet i 2002, etter at den ble vedtatt i 1998.

– Da vi begynte å arbeide på Vest-Balkan med utgravninger av massegraver, var det høyst kontroversielt. Mange sa: Ikke gjør det. Det vil bare forlenge følelsen av krig og motsetninger, sier Bomberger.

ICMPs arbeid begynte i 1996 som en ad hoc-organisasjon. Fra 1998 har Bomberger ledet kommisjonen til å bli en organisasjon basert på mellomstatlige avtaler. Hun ble utnevnt generaldirektør i 2004.

ICMPs arbeid skaffet beviser til rettssakene mot blant andre Radovan Karadzic, leder for serberne i Bosnia-Herzegovina, og Ratko Mladic, øverstkommanderende for en bosnisk-serbiske hæren i 1992-1995. Begge gikk flere år under jorda, før de ble dømt til fengsel på livstid og funnet skyldige i folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser.

Canada-Indigenous School Deaths

En krig mot feilinformasjon

Nå pågår et lignende arbeid i Ukraina, mens krigen pågår.

– Jeg tror det viser en progresjon og forståelse av at dette er måten å gjøre ting på. Du må gjøre disse etterforskningene av de mest horrible grusomhetene.

Bomberger understreker at det er særdeles viktig hvordan arbeidet med identifisering foregår, slik at det ikke skapes tvil om at bevisene er manipulert.

– Du må ha uomtvistelige beviser. Ukraina står opp mot en krig som ikke bare skjer på bakken, men en krig der det brukes feilinformasjon.

At arbeidet kan starte før konflikten er over, mener Bomberger er en fordel, selv om det innebærer at noen ønsker å holde informasjonen om savnede og falne soldater hemmelig.

BOSNIA MASS GRAVE

Sette opp en infrastruktur

Bomberger mener at vanlig politi- og etterretningsarbeid som etterforsker sak for sak, ikke holder når tallene blir så store som tilfellet vil være i Ukraina. Informasjon kan gå tapt når likhusene er overfylte og rettsmedisinere strever med å holde tritt.

Ingen har sikre tall, men hvis 30.000 personer er savnet, vil det være behov for DNA-prøver fra 100.000 mennesker. Da er Bombergers råd at alt av saker arbeides med samtidig. Da trengs en sentral database dit familienes DNA-prøver og alt av opplysninger går. Det må sikres at arbeidet gjøres slik at det holder bevismessig, nødvendig lovverk må være på plass, og en institusjon må ha ansvaret for å koordinere prosessen.

En viktig oppgave er å nå ut til familiene slik at de får vite det de trenger. Å gi fra seg DNA er sensitivt personvernmessig. Data skal ikke komme på avveie.

– Nå er det et stort byråkrati. Familiene vet ikke hvor de skal henvende seg. Dette er ikke kritikk, fordi Ukraina kjemper en krig samtidig. Men å samordne arbeidet blir avgjørende for å finne et så høyt antall savnede personer.

ICMP tilbyr Ukraina hjelp til å rigge institusjoner og få på plass alt som trengs for å gjøre arbeidet skikkelig. I Haag har ICMP sin DNA-lab, som er noe av det kommisjonen alltid prøver å sikre ressurser til å opprettholde. Mange givere ønsker å støtte landbaserte programmer framfor ICMPs kjernefunksjoner.

BOSNIA MASS GRAVE

Diskriminerer savnede migranter

Men Bomberger har også arbeidet for at staters ansvar for å finne savnede skal gjelde ikke bare etter krig og konflikt, men også personer som forsvinner på flukt, i trafficking og naturkatastrofer. I 2018 ble det satt ned et sett prinsipper som tok konvensjonen om savnede personer et stykke videre. Da ble det fastlagt at stater skulle være ansvarlige for alle savnede personer-saker.

– I visse saker, inkludert i Ukraina, vet du ikke hva omstendighetene er før du har gjort en skikkelig undersøkelse. En person kan være savnet på grunn av krefter innad i Ukraina. Det kan hende at familien tok seg inn i en båt, et barn ble skilt fra familien, utsatt for traficking, eller noen i familien døde i båten i en ulykke.

ICMP rigger nå til et arbeid i Canada, der barn av urfolk ble sendt på internatskoler. Mange har forsvunnet og kan ligge uidentifiserte i graver.

– I Canada og Nord-Amerika vet vi at det fant sted et folkemord mot urfolksmiljøer. Og det fortsatte i en kulturell setting i årene som gikk, ved å strippe barn for deres identitet, språk og religiøse praksis. Mange barn led under dette, ble misbrukt og er nå savnet.

Bomberger mener vestlige land er nødt til å se på dette nå.

– Ellers vil det være en sterk følelse i disse befolkningene av å være ofre. Da skaper vi en dobbel standard som ikke er i tråd med rettsstaten, og undergraver våre demokratier.

Spanish Guardia Civil

Kan få svar på hvor omkomne migranter kom fra

ICMP håper også å få finansiering til et program for savnede flyktninger og migranter. Ifølge Bomberger har Europa det høyeste antallet døde og savnede migranter, og Italia har plukket opp 8.000 døde kropper fra Middelhavet.

– Med den nye teknologien kan du ut fra benprøver si at hvilken del av verden de kan ha kommet fra, om det er fra Afrika sør for Sahara eller fra Afghanistan. Det gjør at du i neste omgang kan finne ut hvor du kan hente referanseprøver fra.

Bomberger understreker at kategoriseringen ut fra årsak ikke er hensiktsmessig.

– Jeg vil si at omstendighetene er ulike, men ansvaret til staten er det samme under internasjonal lov. Skikkelige rettslige undersøkelser er kritisk, men for savnede døde migranter i Europa skjer det ikke for øyeblikket. Det er en innebygd institusjonell diskriminering mot personer som ikke er egne borgere. Hvis det var tale om en hvit, tysk mann eller kvinne som forsvant, ville det foregå en aktiv etterforskning.

---

ICMP - International Commission on Missing Persons

  • Mellomstatlig organisajon basert i Haag, Nederland, som hjelper regjeringer i arbeidet med å finne personer som er savnet etter krig, menneskerettsbrudd, organisert kriminalitet, på flukt, etter naturkatastrofer eller av andre årsaker.
  • ICMP vokste fram av identifiseringsarbeid etter krigen i det tidligere Jugoslavia fra 1996.

---

Les mer om mer disse temaene:

Turid Sylte

Turid Sylte

Turid Sylte er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter