Freder ikke K-en i KRLE: – Vi vil ha mindre politisk innblanding

Den 1. juni skal ny opplæringslov etter planen bankes gjennom i Stortinget. SV vil ventelig gi regjeringen støtte for sitt forslag, og sikre flertall.

Fredag meldte Vårt Land at det nye lovforslaget fjerner KRLE-fagets plass i en egen paragraf i lovverket. KRLE er det eneste faget som har en slik særstilling. For andre fag fastsettes innholdet gjennom læreplanen.

Blir loven vedtatt, vil det samme gjelde for religions- og livssynsfaget i skolen. Det kan gi regjeringen og fagetater større makt over innholdet i faget. Regjeringen varsler også i forslaget at den nye loven kan medføre en justering av læreplanen for KRLE.

[ KRLE-faget mister vernet - ramler ut av lovverket ]

Viser til læreplanene

Selv om Senterpartiet tradisjonelt har vært opptatt av den kristne arven, støtter partiet også lovforslaget som er lagt frem av kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap).

– Vi er opptatt av kristen verdiarv, men mener at det også er godt omtalt i formålsparagrafen i opplæringsloven, sier Marit Knutsdatter Strand til Vårt Land.

Strand er stortingsrepresentant og utdanningspolitisk talsperson for Sp. Hun påpeker at det er lagt ned et grundig arbeid med å utforme nye læreplaner, og at disse må få virke.

– Læreplaner er enklere å endre enn lovverk, og da blir det også enklere å endre KRLE-faget. Hva tenker du om det?

– De nye læreplanene er tverrpolitisk hegnet om, så det må være faglig ønsket dersom man skal gjøre nye endringer, sier Strand.

Skal behandles som andre fag

Ifølge departementet er tanken bak å fjerne KRLE-faget fra loven at det skal behandles på lik linje med de andre fagene. Mål og innhold skal defineres i læreplanen, og Utdanningsdirektoratet får ansvaret for å formulere hva elevene skal lære.

Tidligere kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H), som nå er utdanningspolitisk talsperson og saksordfører for behandlingen av den nye loven i Stortinget, er lite fornøyd med regjeringens grep.

– Dersom KRLE-faget ikke lenger er lovforankret, betyr det at den til enhver tid sittende regjering og statsråd kan gjøre endringer i forskriftene som læreplanverket er forankret i, sa Sanner til Vårt Land før helga.

KRLE-faget har vært et politisk stridseple, og har vært endret flere ganger av politiske årsaker. For Sanner og Høyre er lovfestingen et grep som sikrer at nye endringer må godkjennes av Stortinget.

Freder ikke K-en

Strand ønsker heller ikke mer politisk innblanding i KRLE-faget, men tenker motsatt av Sanner. Skal det gjøres endringer i læreplanene, må det være faglig fundert.

– Jeg oppfordrer til ro om K-en i KRLE. Fokus må være på et godt innhold, sier hun.

Selv om Sp ønsker å beholde K-en i KRLE-faget, kan ikke Strand garantere at det ikke skjer endringer med Sp i regjering.

– Vi vil ha mindre politisk innblanding i det faglige innholdet. Vi har utfordringer i skolen som handler om helt andre ting, for eksempel gode læremidler oppdatert i tråd med nye læreplaner.

---

Et fag i strid

• Gjennom tidene har det vært flere stridsrunder om skolens religionsfag: Om fritaksrett og om faget var for forkynnende.
• Kristendoms-, religions- og livssynsfaget ble i 2008 dømt for å være i strid med menneskerettigheter. Etterpå ble det erstattet av et fag med navnet RLE.
• Men da KrF inngikk en samarbeidsavtale med Solberg-regjeringen i 2013, kom K for kristendom tilbake i fagets navn. Som da ble til dagens KRLE.
• Nå foreslår regjeringen å fjerne KRLE-fagets særegne plass i Opplæringsloven.

---

[ Berit Aalborg: «Redningsaksjonen for Kjersti Stenseng kan svekke Ap» ]