– Jeg vil spesielt trekke fram topplederlønninger i statlige og halvstatlige foretak. De provoserer mest, sier Torger Reve.
Han er professor emeritus ved Handelshøyskolen BI, og understreker at norske lederlønninger ikke er spesielt høye, ut fra lønnsnivåene internasjonalt. Likevel blir lønnsøkninger og bonuser til ledere nevnt som en del av bakteppet for at det ble streik. NHOs direktør Ole Erik Almlid har erkjent at dette gjorde forhandlingene mellom LO og NHO vanskeligere.
– Det skal være en lærepenge for oss og bedriftene våre at det har en kostnad å øke lederlønninger og bonusutbetalinger, sa Almlid til Adresseavisen.
Som om alle ledere får 10 millioner
Reve mener at særlig styrene for selskaper der staten helt eller delvis er eier, bør være oppmerksomme på signaleffekter.
– En årslønn på 10–20 millioner kroner i store, statlige selskaper, er i norsk sammenheng altfor høyt. Det får en sterk signaleffekt, som om alle norske ledere skulle tjene 10 millioner kroner, og det gjør de ikke, sier Reve.
Han mener at det blir feil å argumentere med at norske ledere må ha lønninger på nivå med internasjonale lederlønninger.
– Det er ikke så mange internasjonale ledere som kommer til Norge, og ikke så mange som drar ut. Sånn sett har vi et separat lønnsnivå i Norge.
En del norske selskaper har utenlandske eiere, der lønn blir fastsatt i utlandet.
– Der er det av og til en konkurranseflate som det er vanskelig å gjøre noe med. Men særlig de statlige, halvstatlige og kommunale selskapene burde gå foran, og det gjør de ikke i dag. Dette er vel det politikerne kan gjøre noe med, fordi det er styrene som fastlegger topplederlønningene.
Særlig de statlige, halvstatlige og kommunale selskapene burde gå foran, og det gjør de ikke i dag.
— Torger Reve
Lederlønnstoppen i statlige selskaper
I selskaper med staten som eier var dette de åtte best betalte topplederne i 2021, ifølge E24s oversikt:
- Anders Opedal, Equinor: 17,7 millioner kroner
- Sigve Brekke, Telenor: 15,1 millioner kroner
- Kjerstin Braathen, DNB: 15 millioner kroner
- Svein Tore Holsether, Yara: 14,2 millioner kroner
- Hilde Merete Aasheim, Norsk Hydro: 12,3 millioner kroner
- Geir Håøy, Kongsberg Gruppen: 11,2 millioner kroner
- Morten Brandtzæg, Nammo: 9,8 millioner kroner
- Christian Rynning-Tønnesen, Statkraft: 9,5 millioner
Reve nevner også Statnett, Petoro, Oljefondet og Norges Bank som viktige statlige selskaper, som burde gå foran.
Lønnsstatistikken for 2022 viser at det er ledere innen olje og gass, samt handels- og skipsmeglere som har de høyeste lønningene, ifølge Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene.
- Lønnen steg 21,3 prosent i snitt for 220 heltidsansatte administrerende direktører i bransjer knyttet til «utvinning av råolje og naturgass, inkludert tjenesteyting».
- I industrien fikk 3.100 toppsjefer 9,6 prosent lønnsløft i snitt, mot 4 prosent i snitt for norske arbeidstagere.
- Administrerende direktører i privat sektor hadde en lønnsvekst på 6,9 prosent i fjor.
Vanlige arbeidstakere økte lønnen med 4,4 prosent i 2022, mens prisveksten endte på 5,8 prosent. I Equinor, som kontrolleres av staten, fikk konsernsjef Anders Opedal en lønnsvekst på 4 prosent. Han hadde en total ytelse, inkludert bonus, pensjon og aksjer i selskapet på 19,6 millioner kroner i 2022.
Da næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) i fjor høst la fram eierskapsmeldingen, sa han at regjeringen innfører et lederlønnsprinsipp for statlige selskaper:
– Dersom leder får høyere lønnsvekst enn gjennomsnittet av de ansatte i organisasjonen, og da snakker vi altså i kroner og øre, så må det begrunnes særskilt og legges fram på generalforsamlingen, sa Vestre til VG.
Equinor vedtar ny lønnspolicy
Rikke Høistad Sjøberg er talsperson for finansiell kommunikasjon i Equinor, og viser til at at Opedal er konsernsjef i Norges klart største selskap.
– Styrets vurdering er at hans avlønning står i forhold til den jobben og det ansvaret han har, skriver hun i en e-post.
Sjøberg understreker at Equinor skal ha konkurransedyktige betingelser i de markedene selskapet operer i, og samtidig vise måtehold og ikke være lønnsledende. I 2022 har Equinor gjennomgått sitt rammeverk for lederlønn og utarbeidet nye retningslinjer for lederlønnpolitikk.
– Til vår generalforsamling i år er det foreslått en ny lønnspolicy for konsernledelsen i hvor statens justerte forventninger til bonus er inntatt, sier Sjøberg.
[ Dragoje og kollegene hans har de laveste lønnene i Norge ]
En grense for hva som er etisk
– Det er nok grenser for hva som er etisk forsvarlige lederlønninger, sier Jan Inge Jenssen.
Han er professor og avdelingsleder ved Hauge School of Management ved NLA Høgskolen.
Jenssen anser lønnsnivået for ledere i Norge som lavt sammenlignet med andre vestlige land. Det mener han er en verdi vi bør verne om. Han påpeker også at utbytte er mye viktigere enn lønn når en snakker om fordeling av rikdom.
– Om pengene brukes til investering eller til personlig forbruk, er viktig for å vurdere moralen. I Hauge-tradisjonen er personlig nøysomhet et ideal sammen med investeringer i bedrifter og arbeidsplasser.
Brukes bonusmillioner til å investere i virksomheter, vil det på lang sikt øke velferden i Norge, gjennom at det skapes arbeidsplasser som igjen gir Norge skatteinntekter, mener Jenssen.
Men han understreker at en viktig side ved debatten om lederes lønninger er at arbeidstakere klarer å leve godt av lønningene de mottar.
[ Erling Rimehaug: «Kontroll over Svartehavet har vært viktig for Russland i over to hundre år» ]
