Nyheter

Bollestad tar oppgjør: KrF skal ikke legge seg opp i livene folk lever

OPPGJØR: Partileder Olaug Bollestad tar et sterkt oppgjør med oppfatninger om KrF som moralparti: Teologiske spørsmål får teologene ta – som parti må KrF ligge unna valgene vanlige folk tar.

– Jeg har vært kjent som «vaskehjelpa», utbryter Bollestad.

For å fornye KrF ytterligere skal det ryddes: Nå skal partiet legge til rette gode løsninger for alle innbyggere – ikke blande seg inn i hva som er «rett og galt».

– KrF skal bygge politikk for alle. Det betyr at vi også må bygge samfunn for og med dem vi er uenige med. For meg er dette prinsipielt, sier hun.

Helgens landsmøte ligger an til å utvide partiets ekteskapsforståelse – og inkludere likekjønnede. I samtale med Vårt Land snakker hun om hvorfor hun mener:

  • Det på eldresenteret skal være plass til en konjakk til kaffen.
  • KrF ikke bør drive dyneløfting – og heie på alle som vil lage barn.
  • Dagens Ap/Sp-regjering skyver KrF fra seg.

Samfunn i endring – også KrF «med på den reisen»

Da hun overtok et sterkt kriseherjet KrF høsten 2021, var hun klokkeklar på to ting: Hun skulle fornye partiet – og senke terskelen for folk som ville inn.

Siden da har hun fartet rundt på grasrota. Og banket inn at KrF ikke er en menighet – men et parti.

Men det holder ikke bare med nikk og erkjennelse rundt dette, skal vi tro Bollestad. Også politikken må møte folk slik at den treffer alle typer folk – og ikke retter pekefingeren mot vanlige velgeres liv.

Der er Bollestad engasjert. Og dunker stadig hånden i bordet under intervjuet.

– Vår politikk har tydelig verdigrunnlag, men vi må modernisere den fordi samfunnet har endret seg, kirkelandskapet har endret seg - alt har endret seg. Da er det jo sånn at KrF også er med på den reisen, sier hun.

Heller ikke Vårherre tvang folk til å mene det samme som ham

—  Olaug Bollestad

Likekjønnede innlemmet i KrFs familiebegrep

I helgen faller en landsmøteavgjørelse om en slik moderniseringsbit: I prinsipprogrammet skal det fortsatt stå at ekteskapet «som ordning mellom mann og kvinne» har dype røtter i tro og tradisjon. Men et tillegg kan komme inn: At «i dag er familieformene mangfoldige».

Og det betyr i klartekst at en likekjønnet par med barn er innlemmet i KrFs familiebegrep?

– Ja, selvfølgelig er det det. En trygg og stabil familie er like viktig for de barna som vokser opp der, svarer KrF-lederen.

Bollestad trekker frem at KrF ikke har foreslått endringer i ekteskapsloven de siste stortingsperiodene.

– Det betyr at vi er opptatt av at den teologiske debatten her hører til et annet sted. Vi vil kjempe for trosfriheten. Men for partiet KrF handler det om at vi skal lage de beste rammene rundt barn. Om de vokser opp med mor-mor, far-far, eller om de vokser opp med en alenemor eller far – det er vårt ansvar for at også disse familiene kjenner seg igjen og kan ta del i familiepolitikken til KrF.

Olaug Bollestad

– Vi kan ikke tvinge alle til å mene som oss

I samfunnet skal det være rom for teologisk uenighet om ekteskapet. Men Bollestad poengterer skillet det må være til KrF som et politisk parti.

– Da må vi lage politikk både for dem som er i likekjønnede parforhold – og dem som er hetero, sier hun.

Hva sier du hvis konservative som oppriktig mener dette er teologisk galt og kjenner at KrF ikke er «sitt parti» mer?

– Man kan høre til eller danne en menighet om man har et annet syn. Men et politisk parti har både et oppdrag og en plikt til å lage politikk som gir plass til alle i et samfunn. Det er helt grunnleggende for meg.

– Også fordi nestekjærlighetstanken ligger i bunn?

– Ja – fordi vi kan ikke tvinge alle til å mene som oss. Det blir jo et autoritært samfunn. Heller ikke Vårherre tvang folk til å mene det samme som ham.

Noen vil kanskje ha konjakken til kaffen hver dag. Javel!

—  Olaug Bollestad om eldre

Dette er et «ekstremt viktig verdispørsmål» for Bollestad

Etter at Bollestad tok fatt på lederposten er det jobbet grundig og lenge i partiet med strategier: Hva skal være de viktigste politikkområdene for å reise KrF?

Sentralstyret blinket i vinter ut fire felt; Familie, helse, eldre og kamp for et samfunn bygget nedenfra. Det siste er for Bollestad et «ekstremt viktig verdispørsmål».

– Tror vi ene og alene på at den dagen vi skal ha noen å lene oss på, så er det staten og staten alene? Nei! Jeg tror ikke på det. Staten skal være der, men jeg tror på et samfunn som har plass til ideelle aktører, har plass til at nabokona bryr seg, som har plass til idrettslag, for det betyr vanvittig mye i en bygd eller by.

Olaug Bollestad

– Hvorfor ikke konjakk til kaffen på eldresenteret?

Eldrepolitikk skal nok en gang løfte KrF. Eldre skal ikke «settes vekk» på et slags «forværelse til døden».

– Som folk ellers har eldre ulik tro, ulike ønsker om utgangen av livet og egne utgangspunkt for hvordan de skal leve på slutten. Noen vil kanskje ha konjakken til kaffen hver dag. Javel!

– På eldresenteret?

– Ja, hvorfor skal de ikke det? Folk skal få leve sine liv som de ønsker. Det er jo poenget. Vi må bygge samfunn sånn at du kan være hele deg. Også når du blir gammel.

Jeg vil helst bli husket som en som legger armen rundt folk – ikke for en pekefinger.

—  Olaug Bollestad

Forklarer Dagbladet-intervju om «full fres på soverommet»

Nettopp at folk skal få velge livene sine selv, lå i bunn da Bollestad nylig var intervjuet av Dagbladet. Overskriften: «Full fres på soverommet».

KrF-lederen oppfordret til at flere laget barn:

– Jeg ber ikke om vigselsattest. Jeg heier på alle som vil ha barn, sa hun til avisen.

Bollestad mener det ikke er noen politikers oppgave å fortelle folk at de bør gifte seg før de har sex.

– Igjen kommer dette skillet: Teologisk kan jeg mene noe om dette, men det er ikke min jobb å si noe om det. Som politikere skal vi legge til rette for at folk vil bære frem barn. Oppdraget er ikke å mene noe om hvem som skal dele seng. Men hvis det blir et barn, skal vi legge til rette så det er hjertelig velkomment.

Olaug Bollestad

Vil ikke være pekefingerparti. Heller «armen rundt folk»

– Ofte har velgere en oppfatning av KrF som «pekefingerparti». Kunne en KrF-leder gitt et slikt Dagblad-intervju for ti år siden?

– Jeg vet ikke. Jeg er jo litt frittalende. Men jeg vil helst bli husket som en som legger armen rundt folk – ikke for en pekefinger. Slik ønsker jeg også at KrF skal være.

Men Bollestads taktskifte for KrF har ennå ikke løftet partiets oppslutning. Siden krisevalget i 2021 har partiet halve tiden hatt under 3,5 prosent i snitt på gallupene. Og neste stortingsvalg er litt over to år unna.

Kan KrF bli «kongemaker» på ny? Dette sier Bollestad

Da kan KrF igjen bli «kongemaker» og havne på vippen mellom blokkene. Selv med lave prosenttall. Bollestad nøler med gå inn på hva slags regjering partiet vil peke på med omkvedet: «Vi er ikke i den diskusjonen nå».

– Men vi skal ikke ha en prosess som i 2018, for å si det sånn, fastslår hun.

– Vi gjør nå det vi kan for å være en gul stripe i veien – et gult sentrumsparti i politikken.

– Kan du igjen sitte i en regjering med Frp?

– Frp har jo sagt at de ikke har lyst til å samarbeide med oss. Det er for så vidt greit. KrF endte jo opp i vår foretrukne regjering til slutt og der trivdes vi jo godt. Men fra den andre siden legger jo regjeringen heller ikke grunn for en veldig invitasjon. Det kan jeg i hvert fall si.

Olaug Bollestad

Fikk Støre-besøk, men kaller Aps skolepolitikk for «moralistisk»

For det hun hittil har sett er en Ap/Sp-regjering som gjør det trangere for private skoler og ideelle krefter – og begrenser valgfrihet for barnefamilier. Overfor Vårt Land stempler hun Aps friskolepolitikk som «moralistisk».

– De gjør ikke porten vid og høy, for å si det sånn.

Men statsminister Jonas Gahr Støre besøkte nylig Bollestad på hennes kontor i KrFs stortingsfløy. Hun vil ikke avsløre hva de snakket om. Men de har møttes flere ganger.

– Men jeg var også på Høyres landsmøte. Det handler om å bygge relasjoner, hvis vi skal få til ting i politikken.

– Utelukker du et formelt samarbeid med Ap?

– Jeg utelukker ikke noe. Det handler om at vi tar politikk fra begge sider – og det handler om gjennomslag.

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i Vårt Land. Han skriver om det politiske spillet – maktkamp, ledervalg, målinger og regjeringssamarbeid – og om tema som abortlov, ideologi, LHBTQ+, livssyn, rusreform og sosialpolitikk. Andreas har 12 års erfaring som journalist, mastergrad i idéhistorie og en forkjærlighet for historie og kuriosa.

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen. Har du tips om saker, send mail til per.anders.hoel@vl.no.

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Nyheter