– Dette er en grusom velkomst for små, sårbare familier som har flyktet til Norge, sier Marie Sneve Martinussen til Vårt Land. Hun er nestleder i Rødt og stortingsrepresentant.
43 barn som bor sammen med 12 enslige forsørgere på asylmottak i Norge, får i dag barnetrygd, opplyser Justisdepartementet. Dermed får flyktningfamiliene redusert den statlige bostøtten.
«Gitt dette antallet vil det ifølge UDIs beregninger koste om lag 60.000 per måned å avvikle ordningen med stønadsreduksjon for mottatt barnetrygd», opplyser justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) i et skriftlig svar til Stortinget.
I dag bor det noe over 2.500 barn på asylmottak. De «aller fleste har kommet til Norge etter krigsutbruddet i Ukraina 24. februar 2022», forteller Mehl.
[ Kommentar: «Streiken handlar ikkje om seigmenn, Stratos eller pils» ]
«En hårreisende praksis»
Lenge fikk norske familier som søkte sosialhjelp mindre i støtte dersom de også mottok barnetrygd. To av tre kommuner praktiserte støttekutt.
I fjor ble ordningen som ble oppfattet som både urettferdig, usosial og diskriminerende, skrotet. Regjeringen lovfestet at barnetrygd skal holdes utenfor når sosialhjelp beregnes.
Men på ett område praktiseres støttekutt fremdeles. På asylmottak.
For: I forskrift om stønad til beboere i asylmottak står det: «Mottar den stønadsberettigede barnetrygd etter barnetrygdloven § 4, reduseres stønaden for barnet krone for krone fra første utbetaling etter at retten til barnetrygd inntreffer.»
Mehl slår fast at «dersom en beboer mottar barnetrygd, skal det foretas en reduksjon i stønaden».
– En hårreisende praksis, mener Rødts Sneve Martinussen.
– De går rett i en avkortingsfelle, kort tid etter at de har kommet til Norge. Slik kan vi ikke ha det.
Får barnetrygd mens de venter
Støtten til asylsøkere i mottak varierer ifølge UDI ut ifra status på asylsøknaden, hvilken type mottak man bor på, og sivilstatus. For den største gruppen er satsen for voksne på maks 2.044 kroner i måneden.
Barn fra 0–17 år får en månedlig basisytelse på 1.766 kroner i akuttmottak med selvhushold, mens mindreårige i mottak med kantine får et bidrag på 402 kroner.
Når en familie med mindreårige barn har fått oppholdstillatelse i Norge, kan de søke om barnetrygd. Dermed kan de motta slik støtte selv om de bor på et asylmottak mens de venter på bosetting.
De går rett i en avkortningsfelle, kort tid etter at de har kommet til Norge. Slik kan vi ikke ha det
— Marie Sneve Martinussen, Rødt
Kommuner mangler boliger
UDIs analyser viser at det kan komme rundt 40.000 ukrainske flyktninger til Norge i år, hovedsakelig kvinner og barn.
Dette kan betyr langt flere barn som vil ha rett på barnetrygd, skriver Mehl:
«Dersom botiden i asylmottak øker, som følge av for eksempel en lavere bosettingstakt, vil også antallet beboere som får utbetalt barnetrygd, øke.»
Vårt Land avdekket i januar at ukrainske flyktninger kan bli boende lenge på asylmottak. Kommuner varslet krise – de har ikke ledige boliger til nye ukrainere.
[ Kommuner varsler krise – har ikke boliger til nye ukrainere ]
Koster millioner å kutte trekk
Justisministeren har laget et kostnadsscenario for 2023:
«Gitt et scenario der det i gjennomsnitt er 2.500 beboere i asylmottak med rett på barnetrygd, som altså er om lag antallet barn i asylmottak i dag, vil en avvikling av ordningen få betydelige budsjettmessige konsekvenser.»
Konkret: «Gi merutgifter på i overkant av 32 millioner kroner per år i økte stønadsutbetalinger om ordningen med trekk avvikles.»
---
Avkorting
- Flyktningfamilier som har fått opphold i Norge kan søke om barnetrygd til mindreårige barn, mens de bor på asylmottak i påvente av bosetting i en kommune.
- Forskrift om stønad til beboere i asylmottak sier: «Mottar den stønadsberettigede barnetrygd etter barnetrygdloven § 4, reduseres stønaden for barnet krone for krone fra første utbetaling etter at retten til barnetrygd inntreffer.»
---
Rødt vil fjerne avkortingsfeller
Da ordningen med kutt i sosialhjelp for familier som fikk barnetrygd ble avviklet i fjor, fikk SV gjennomslag for en av sine hjertesaker.
– Det er helt avgjørende for å få ned tallet på barn som vokser opp i fattige familier, sa Kirsti Bergstø, da nestleder i SV, nå leder, til NTB.
Rett før påske fremmet Rødt et representantforslag i Stortinget. Her ber de Stortinget vedta at regjeringen må fremme lovendringer «som hindrer avkorting av andre ytelser som eksempelvis bidragsforskuddet og stønad til beboere i asylmottak mot barnetrygden».
– Vi må nå ha en gjennomgang, vi må rydde vekk alle avkortingsfellene, sier Rødt-nestleder Marie Sneve Martinussen til Vårt Land.
