Kommuner varsler krise – har ikke boliger til nye ukrainere

Kapasiteten til å bosette flyktninger er sprengt melder flere kommuner til Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi). Nå trykker kommunenes interesseorganisasjon på alarmknappen:

– Den store bøygen er mangel på boliger, sier fagleder Nina Gran i KS til Vårt Land.

KS er kommunenes interesseorganisasjon.

– Kommunene meldte i høst at de ikke har kapasitet til å ta imot like mange i 2023 som i fjor. Av vedtakene hittil ser vi at viljen er der, men det største problemet nå er boliger, sier Gran.

Stor vilje, mindre evne

Velviljen til å bosette ukrainere er stor blant kommunene, men nå er det vanskelig å finne boliger. I en e-post til Imdi uttrykker Porsanger kommune i Finnmark stor bekymring:

«Porsanger kommune har dessverre ennå utfordringer med både boliger, og annen infrastruktur for videre ordinær bosetting i 2022. Det har i tillegg kommet forespørsler om flere private bosettinger som vi må håndtere». Kommunen har i underkant av 4.000 innbyggere.

Øvre Eiker kommune i Viken er et annet eksempel. De klarte å bosette nær 200 flyktninger i fjor, til tross for at de hadde et opprinnelig vedtak på å ta imot 24 flyktninger i 2022.

Nå peker også de på utfordringen med å bosette flere på toppen av rekordbosettingen, det opplyser Cecilie Reinholdtsen i NAV Øvre Eiker til Vårt Land.

Kuttet støtte til boligbygging

Til tross for at regjeringen ber kommunene bosette enda flere, valgte de å kutte støtten til utleieboliger i årets statsbudsjett. De tok vekk tilskuddet Husbanken gir kommuner som vil bygge slike boliger.

«I tråd med statsbudsjettet, er tilskudd til utleieboliger avviklet fra 2023. Det blir dermed ikke lenger mulig å søke om tilskudd til dette formålet», skriver Husbanken på egen hjemmeside.

– Det året hvor kommunene skal bosetter mer enn noen gang, forsvinner nå et utrolig viktig verktøy for kommunene. Mange kommuner hadde store planer om å søke husbankstøtten for å pusse opp gamle bygg, til boliger, sier Nina Gran i KS, og legger til:

– Mange kommuner er nå svært oppgitt over avviklingen av dette boligtilskuddet. Det håper vi blir gjeninnført igjen, sier Gran i KS.

Historisk mange bosettinger

I fjor la Kommune-Norge ned en kjempedugnad. I rekordfart bosette kommunene til sammen 30.000 ukrainere, viser tall fra Imdi. De ordnet skoleplasser, barnehageplasser, helsehjelp, norskkurs og hjalp flyktninger ut i jobb.

I Sortland i Nordland tok de imot 900 prosent flere enn de hadde planer om da de gikk inn i 2022.

Nå ber bosettingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) kommunene forberede seg på å ta imot enda flere ukrainere.

Får forlenget opphold

Siden begynnelsen av 2022 har det kommet 37.691 søknader fra ukrainske asylsøkere til Norge. Blant dem er 17.611 kvinner, 8.188 menn og 11.892 barn, melder NTB.

Regjeringen opplyser at ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse for flyktninger fra Ukraina videreføres.

Personer som allerede har tillatelse etter ordningen, får denne automatisk forlenget i ett år, opplyser Justis- og beredskapsdepartementet.

Den harde jobben begynner nå

– Den virkelig harde jobben begynner egentlig nå. Nå skal alle som ble bosatt i fjor begynne på introduksjonsprogram og oppfølging, i tillegg til at man skal ta imot mange nye flyktninger, sier Gran i KS.

– Er Kommune-Norge skodd for å ta imot gruppen som kommer nå?

– Ingen er helt forberedt på det. De bosettingstallene vi operer med nå, er det ingen kommuner som er forberedt på. Og det krever enormt med tid å bygge opp tjenestene som trengs.

---

Bosetting

• I 2023 har regjeringen bedt alle norske kommuner om å bosette til sammen 35 000 flyktninger.
• I fjor bosatte kommunene omtrent 1000 flere flyktninger enn anmodningen fra regjeringen.
• Regjeringen tok i statsbudsjettet for 2023 vekk tilskuddet fra Husbanken for å bygge utleieboliger i Kommune-Norge.
• Alle kommunene i Norge tok imot flyktninger i 2022.
• Kun 17 prosent av kommunene vedtok færre bosettinger enn det de ble anmodet om.

---