Hei, vi er et eldre ektepar som ble inspirert til å skrive inn til dere etter en NRK-sak om et svensk gamlehjem. Der hadde de tilrettelagt for at beboere skulle få tilgang til seksualtekniske hjelpemidler, og hvor personalet inviterte til stor grad av åpenhet og aksept for at eldre fortsatt har seksuelle behov.
Vi er i begynnelsen av 70-åra og har fortsatt et godt sexliv. Det har jo forandret seg litt med alderen, og faktisk noe til det bedre fordi vi har god tid til hverandre. Vi håper å kunne beholde denne lysten, gleden og tilfredsstillelsen så lenge som mulig.
Vi synes det er påfallende lite mediestoff om dette temaet, så derfor har vi lyst til å høre med Samlivspanelet om det er litt tabu i vårt samfunn å snakke om eldre og sex?
Hilsen A og H
Kjære A og H,
Tusen takk for at dere tematiserer dette.
Gitt at vi forstår seksualitet som bredere enn kun til forplantningsformål, er det vanlig å forholde seg til Verdens helseorganisasjons definisjon fra 1975. Den fastslår at seksualitet er et grunnleggende behov og aspekt ved det å være menneske som inngår i helsebegrepet. Og siden helse er en grunnleggende menneskerett, omfatter dette også seksualitet.
Av den grunn bør ikke seksualitet privatiseres eller tabuiseres. Måten seksualiteten erfares og uttrykkes, varierer med alder, modenhetsnivå, normer, lovverk, helsetilstand, med mer. Det er viktig å påpeke at seksualitet ikke er synonymt med samleie, men omhandler følelser og behov som kan vises og erfares på så mange måter. Ikke minst er kroppskontakt livsnødvendig for oss. Det utløser for eksempel viktige hormoner som bidrar til velvære og samhørighet.
For mye sex-prat?
Media har bidratt til at sex har blitt mindre tabubelagt. Samtidig vil noen hevde at dette har gått for langt fordi en forbinder sex med privatliv og bluferdighet, og ikke et offentlig anliggende. Når NRK gir dette emnet spalteplass, er det viktig fordi inntrykket er at media som oftest knytter seksualitet til unge, velfungerende mennesker med vakre kropper. Dermed kan det lett skapes en holdning om at eldre eller mennesker med funksjonsnedsettelser og seksualitet, er en uaktuell kombinasjon som ikke skal vies oppmerksomhet.
Hvor mye sex har eldre?
I en studie av Træen og medarbeidere fra 2019 med deltakere fra Norge (676 menn og 594 kvinner), Danmark, Belgia og Portugal (totalt antall 3814) i alderen 60–75 år sa mellom 61 til 91 prosent at de var seksuelt aktive. Sistnevnte var norske menn.
Vi er i begynnelsen av 70-åra og har fortsatt et godt sexliv
Én av fire menn rapporterte en samleiehyppighet fra 1–3 ganger pr. uke (Portugal) til 2–3 ganger pr. måned. Masturbering var mest vanlig hos menn og kvinner i Norge med henholdsvis 65 prosent og 40 prosent, og minst vanlig i Portugal. Alle landene sett under ett rapporterte 40–60 prosent av deltakerne at de var seksuelt tilfredse, og av de som var mest fornøyde var portugisiske menn og danske kvinner. Det å ha en seksualpartner var for de fleste den viktigste forutsetningen for å ha et godt sexliv.
Alderen krever sitt
Mange vil erfare at med økt alder kan seksuelle lyster og behov bli mindre tydelige og forekomme sjeldnere. Noen sykdomstilstander og visse medikamenter vil redusere den seksuelle lyst og evne. For eksempel at mannens ereksjonsevne blir dårligere, og at kvinnens skjede får tynnere slimhinner og avgir mindre fuktighet under seksuell opphisselse.
Siden det finnes løsninger både medisinsk (slik som Viagra og hormontilskudd) og teknisk (slik som glidemiddel, vibratorer, kunstig vagina) vil svært mange av disse utfordringene kunne løses på ganske enkle måter både når det gjelder å tilfredsstille partner og seg selv. Det finnes mye tilgjengelig informasjon på internett, og netthandel gjør det enkelt for den som ikke ønsker å gå til lege og apotek med slike spørsmål.
Når en blir avhengig av hjelp
Mange som kommer i en hjelpemottaker-situasjon, for eksempel på et sykehjem, vil oppleve det utfordrende å skulle tematisere seksualitet. At de ansatte tar initiativ til å snakke om dette, jevnfør eksemplet i Sverige, er derfor forbilledlig. Forutsetningen er at personalet har tilstrekkelig kompetanse slik at de dermed formidler aksept og trygghet til brukeren.
[ Orker ikke lenger snorkingen ]
Hvis den ene partner blir hjelpetrengende, vil det for eksempel være viktig å snakke om hvilken tilrettelegging som er mulig for at de som par fortsatt kan ha denne type nærhet også på institusjonen. Fordi vi er ulike, bør personalet også respektere at hjelpemottakeren kanskje vil oppleve bluferdighet når dette temaet tas opp, fordi seksualitet tolkes som tilhørende privatlivet. Derfor må slike samtaler og tiltak tilrettelegges den enkeltes verdisyn, ønsker og behov.
Verdens helseorganisasjons definisjon anser seksualitet som en kilde til vitalitet, lyst og glede hele livet. Det er å håpe at dette inngår som en naturlig helsebringende og livsbejaende ingrediens i vår egen alderdom.
Vennlig hilsen
Terje Tilden