Til slutt gjorde kunnskapsministeren som planlagt i vinterens høring: Gjør det strammere å starte nye private skoler ved å gi kommunene «vesentlig vekt» når det skal komme et ja eller nei.
– Lovendringen handler ikke om å stanse etableringen av privatskoler, men lokalpolitikernes mulighet til å se helheten. Og sørge for at alle elever får et godt skoletilbud, sier Brenna til Vårt Land.
Fredag passerte endringene i dagens privatskolelov statsråd. Regjeringen kan alt nå regne med at SV sikrer flertall:
– Dette er i tråd med hva vi har kjempet for lenge, sier talsmann Freddy André Øvstegård.
Livssynsbaserte grunnskoler og livssynsskoler har protestert i høringen. Det har også vært massiv motstand fra bibelskoler og foreldre. Men i fremtiden får bibelskoler ikke lenger plass i lovverket.
Fikk «bred støtte» fra Kommune-Norge
Fortsatt er det Utdanningsdirektoratet som godkjenner nye skoler. Men kommunenes syn skal i fremtiden veie tyngre.
Overfor Vårt Land er Brenna klar: Lovendringen fikk i høringen «bred støtte» fra kommuner og fylkeskommuner.
– Det er lokalt man både må og bør ha oversikt over det totale skoletilbudet i kommunen. Mange kommuner vil fortsatt mene at det er positivt at private etablerer seg. Det vil vi lytte til. Andre vil mene at det er negativt. Da vil vi lytte til dem, forklarer statsråden.
Sier hun forstår livssynsskoler som ville ha det som i dag
Kristne Friskolers Forbund (KFF) har advart mot lovendringen. KFF samler nær 150 livssynsbaserte skoler under sin paraply.
– Jeg forstår ønsket deres om å beholde dagens system og ønsket om en mest mulig liberal holdning til nye skoler. Men min jobb er å gjøre to ting: Det ene med å bidra til en helhet, med et godt skoletilbud uansett hvor du bor. Det andre er å bruke ressurser best mulig, forklarer Brenna.
Dette er i tråd med hva vi har kjempet for lenge.
— SV-talsmann Freddy André Øvstegård
Blir det «nei-områder»? Det tror Brenna lite på
KFF frykter også at det nye lovgrepet vil gi «nei-områder» for private livssynsskoler der kommunestyrer har samme politiske farge som dagens regjering.
– Vil det være bra?
– Ingen ting tyder historisk på at det blir slik. Vi har rødgrønne kommuner som er positive. Og borgerlige som er negative. Jeg tror alle lokalpolitikere – uansett partifarge – ønsker å ha et godt skoletilbud i sin kommune, svarer Brenna.
Kunnskapsministeren forsvarer også lovendringen med at barnekullene går ned i deler av landet:
– Når barnekullene blir mindre, blir det færre elever å fordele på de skolene man har. Pengene følger jo elevene når en elev bytter fra en offentlig til en privat skole. Da er jeg bekymret for at det blir en dreining: Mange penger tas ut av den offentlige skolen slik at tilbudet blir dårligere for de elevene som blir igjen.
---
Setter ny skole-kurs
- I Hurdalsplattformen lovet Ap/Sp-regjeringen å «styrkte lokale folkevelde si moglegheit til å seie nei til nye privatskoler og utvidinger». Nå er det nye lovgrepet klart.
- Kort etter at regjeringen tiltrådte satte den ny skolekurs. Først endret den navnet på Friskoleloven til Privatskoleloven.
- I fjor sommer vedtok Stortinget regjeringens forslag om å si stopp til nye private profilskoler. Denne våren endres loven også rundt mer klassiske livssyns- og alternative skoler.
---
Bibelskoler ble ikke hørt. «Må prioritere det viktigste først»
Men i Brennas endelige lovforslag opprettholdes for mange bibelskoler: De såkalte 6A-skolene skal ikke lenger inngå i en egen lovparagraf, men flyttes til en forskrift. I fjor høst opplevde bibelskolene også at statsbudsjettet ga kutt i støtten. En rekke bibelskoler, foreldre og elever skrev personlige, advarende innspill i høringen.
– Du har altså ikke gitt dem noe gjennomslag?
– Den endringen går som planlagt. Det handler om to ting: Vi må prioritere hardere og har mindre penger. Dessuten må vi prioritere det viktigste først: Få elevene gjennom et skoleløp som gir formell kompetanse. Og at folk etterpå med papir i hånd si at jeg er utdannet og kan jobbe her.
[ Lovet totalforbud mot konverteringsterapi i vår – Nå er det forsinket ]
SV: En seier - Friskolene: - Svekker foreldreretten
Selv om Brenna kan lene seg på SV for flertall i Stortinget, ønsker hun et bredest mulig forlik om loven.
– For oss er en slik lovendring en seier, etter mange års arbeid for å stramme inn loven. Vil skal gå gjennom forslaget og se om det er behov for å stramme det inn mer, sier talsmann Øvstegård.
Kristne Friskolers Forbund reagerer svært negativt på det som er lagt frem og håper Stortinget rydder opp:
– Regjeringens forslag svekker foreldreretten som er garantert i menneskerettighetene. Det er alvorlig, sier generalsekretær Jorunn Hallaråker Heggelund.
Brenna har mer på gang. – Vanvittig, uttaler friskolene
I lovproposisjonen gjentar regjeringen at den vil utrede «ytterligere forslag til lovendringer» for å sikre lokale folkevalgte innflytelse over «fremtidig dimensjonering av private skoler som er i drift». I så fall kommer det en ny høring og et eget stortingsforslag.
– Det er vanvittig at noen elevers drømmer om skolevalg skal kunne knuses av en politiker. Og forutsigbar drift for skolene vil i realiteten bli en umulighet, sier Heggelund.
