Nyheter

Hvem får regninga for Fosen-floken? Dette sier juristene

VINDKRAFT: Staten kan risikere et gigantisk erstatningssøksmål i Fosen-saken, sier jurist. Vårt Land har snakket med flere jurister om kravene som kan komme mot staten – og selskapene.

– Dette er en sak hvor svært mange ulike fagområder spiller inn: ekspropriasjonsrett, menneskerettigheter, reindriftsrett, eiendomsrett og forvaltningsrett. Det medvirker nok også til at vi ser så mange ulike meninger om hvordan saken skal forstås, sier Katrine Broch Hauge til Vårt Land.

JURIST: Katrine Broch Hauge er førsteamanuensis for Nordisk Institutt for Sjørett.

Hauge er førsteamanuensis i jus ved Universitetet i Oslo (UiO), og har spesialisert seg på energi, naturressurser og ekspropriasjonsrett.

Hun påpeker at den ugyldige konsesjonen er statens ansvar. Samtidig er det ikke gitt hva utfallet blir dersom det blir strid mellom staten og eierselskapene Fosen Vind og Roan Vind om hvem som skal ta regninga for å rette opp.

Jusprofessor Ivar Alvik ved UiO har spesialisert seg på erstatningsrett, forvaltning og konsesjonssaker, og har lest Høyesterettsdommen i Fosen-saken.

Ifølge Alvik er det ikke konsesjonen som er problemet, men ekspropriasjonen av beiterettighetene. Dagens situasjon har oppstått fordi selskapene fikk ta i bruk arealet før ekspropriasjonen var ferdig behandlet i rettssystemet.

– Det er forhåndstiltredelsen som er problemet her, sier Alvik til Vårt Land.

---

Jussen i Fosen-saken

  • Konsesjon: En tillatelse fra offentlig myndighet til å drive en virksomhet, i dette tilfellet å drive vindkraftanlegg på visse områder på Fosen.
  • Ekspropriasjon: Å bli tvunget til å gi fra seg eiendomsrett eller andre formuesrettigheter mot full erstatning.
  • Forhåndstiltredelse: Adgang til å ta i bruk en annens eiendom etter at det er truffet vedtak om ekspropriasjon, men før ekspropriasjonserstatningen er fastsatt.
  • Avbøtende tiltak: Miljøtiltak for å minske, kompensere eller fjerne uønskede virkninger av inngrep i naturen, blant annet ved kraftutbygginger.

Kilde: Store norske leksikon

---

Flere typer erstatningskrav kan bli aktuelle i denne saken, ifølge juristene Vårt Land har snakket med:

  • Sikker: Hvis staten gir en ny konsesjon for vindmøllene, har reindriftssamene rett på såkalt ekspropriasjonserstatning fra selskapene for det tapte arealet.
  • Usikker: Hvis vindmøller må fjernes, kan selskapene kreve at staten dekker de utgiftene de har hatt som følge av den ugyldige konsesjonen.
  • Usikker: Hvis vindmøllene har stått ulovlig, kan reindriftssamene kreve erstatning fra selskapene for overtrampet mot deres rettigheter.

Vindmøller blir stående – selskapene betaler

De to reindriftssiidaene som er berørt av saken, ønsker vindmøllene fjernet. Men regjeringen har signalisert at de ønsker å finne avbøtende tiltak som gjør at vindmøllene får stå.

I en vanlig ekspropriasjonssak vil man veie ulempen og tapet for en grunneier opp mot samfunnsnytten til prosjektet. Men i denne saken gjelder ikke slike avveininger fordi reindriftsrettighetene er beskyttet av menneskerettighetskonvensjonen.

– Skal man få fullført ekspropriasjonssaken, så må man komme dit at konsesjonen blir lovlig og dermed innenfor de folkerettslige grensene, sier Hauge.

Hvis det blir gitt en ny konsesjon med tilstrekkelige avbøtende tiltak, så vil reindrifta ha krav på ekspropriasjonserstatning på vanlig måte, forklarer hun videre.

Denne erstatningen inkluderer kostnader til avbøtende tiltak, som for eksempel vinterfôring og ekstrautgifter til flytting av rein.

Det har vært mange søksmål mot ugyldige forvaltningsvedtak, men ingen i denne størrelsesorden

—  Gøril Bjerkan, LO-jurist

Vindmøller må ned – staten betaler?

Det mest kompliserte spørsmålet handler om hvem som skal betale hvis hele eller deler av vindkraftanleggene må ned.

JURIST: Ivar Alvik er professor på Nordisk institutt for sjørett.

Hvorvidt staten ender opp med et erstatningsansvar overfor selskapene, kommer blant annet an på hvor langt regjeringen vil strekke seg etter aksjonene i hovedstaden.

– La oss si at menneskerettighetene kunne vært oppfylt med visse avbøtende tiltak mens vindmøllene får stå. Hvis man likevel krever fjerning fordi det politisk sett er vanskelig å komme frem til noe annet, så vil det tale for at staten blir erstatningsansvarlig, sier Alvik.

Høyesterett slår ikke fast nøyaktig hvor terskelen for å oppfylle menneskerettighetene ligger. Regjeringen kan forsøke å treffe helt presist, og kun kreve det minimum av avbøtende tiltak og fjerning av vindmøller som skal til for å oppfylle menneskerettighetene.

Men selv da kan staten ende opp med et erstatningsansvar.

– Da kan ansvaret komme fordi staten har villedet selskapet samtidig som staten burde ha skjønt at dette var i strid med menneskerettighetene, sier Alvik.

Retten må da komme til at staten har opptrådt uaktsomt ved å gi selskapet en «berettiget forventning».

JURIST: Gøril Bjerkan har avlagt doktorgrad om det offentligrettslige erstatningsansvar.

– Hvis selskapene har satt opp vindmøllene i god tro om at konsesjonen var gyldig, så kan de gå til erstatningssøksmål. Min vurdering er at de ikke vil få erstattet fremtidig inntjening, men jeg vil tro at de kan vinne frem med at staten må dekke kostnader ved å ta ned vindmøller, sier Gøril Bjerkan til Vårt Land.

Hun er jurist i LO og har skrevet doktorgrad om det offentliges erstatningsansvar som følge av feil i forvaltningsvedtak.

Min vurdering er at de ikke vil få erstattet fremtidig inntjening

—  LO-jurist Gøril Bjerkan om vindselskapene

– Det vil i så fall bli et gigantisk erstatningssøksmål mot staten. Det har vært mange søksmål mot ugyldige forvaltningsvedtak, men ingen i denne størrelsesorden, legger hun til.

Oslo Economics og Sweco har anslått at det vil koste 1-2 millioner kroner per vindmølle å rive. Det er totalt 151 vindmøller på Storheia og Roan, de to områdene hvor konsesjonen er ugyldig. I tillegg har Statkraft anslått at det kostet 5,8 milliarder kroner å sette opp de to anleggene, ifølge Teknisk Ukeblad.

Representanter for reindrifta på Fosen har selv pekt på at vindkraftselskapene visste at saken ville bli utfordret i rettssystemet da de valgte å bygge ut anleggene.

– Hvis de var klar over at det ville bli utfordret rettslig, så taler det mot at de vil vinne frem med et erstatningssøksmål, sier Bjerkan.

Olje- og energiminister Terje Aasland deltok også på frokosten da reineiere var invitert til Statsministers kontor fredag. Foto: Alf Simensen / NTB

Jusprofessor Ivar Alvik mener det er uklart juridisk hvor mye det vil ha å si at selskapene visste om innsigelsene.

– Dette er komplisert og vanskelig. Men det er en stor risiko for at myndighetene vil bli erstatningsansvarlig hvis man krever fjerning av vindmøllene – særlig hvis et vedtak om fjerning går lenger enn det man strengt tatt hadde trengt for å tilfredsstille menneskerettighetskonvensjonen.

Erstatning for krenkelse – selskapene betaler?

Etter aksjonene i hovedstaden og regjeringas snuoperasjon later det til å være enighet om at anlegget utgjør en pågående krenkelse av menneskerettighetene.

Både Alvik og Hauge mener at man kan se for seg et krav om erstatning for denne krenkelsen.

– Da kan samene kanskje kreve erstatning på basis av det som er selskapets berikelse ved å utnytte beiteområdet uten gyldig tilgang – i praksis at samene kan kreve en del av fortjenesten, sier Alvik.

Aksjonistene som i over en uke har protesterte i Oslo mot vindturbinene på Fosen, avsluttet fredag forrige uke aksjonen med en markering foran Slottet. I etterkant har trusler og hets ramlet inn.
Foto: Javad Parsa / NTB

Konsesjonen er kjent ugyldig. Men ifølge Alvik betyr ikke det at vindkraftanlegget per i dag driver ulovlig, slik enkelte hevder.

– Det grunnleggende i denne sammenhengen er at ugyldig ikke betyr det samme som uvirksom. Utgangspunktet er at et ugyldig vedtak om konsesjon er såkalt angripelig, som betyr at vedtaket står ved lag til det treffes et nytt vedtak.

Les mer i Vårt Land om Fosen-vindmøllene:

Les mer om mer disse temaene:

Tori Aarseth

Tori Aarseth

Tori Aarseth er tilknyttet Vårt Lands nyhetsavdeling som journalist.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter