«Jeg kjenner meg igjen i det å underkommunisere min egen bakgrunn»

Hver tredje muslim har skjult sin religiøse identitet for å unngå negative holdninger.

Det viser en fersk rapport fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi). Forskere fra HL-senteret og Likestillingssenteret Kun har kartlagt erfaringer muslimer har med diskriminering i Norge.

Rapporten viser at 43 prosent av respondentene har hatt en følelse av ikke å høre til i det norske samfunnet i løpet av det siste året.

– Jeg kjenner meg igjen i det å underkommunisere min egen bakgrunn. Jeg kan for eksempel si at jeg spiser vegetarisk fremfor å si «halal». Tidligere brukte jeg hijab, og jeg vet at det tiltrekker mye uønsket og ubehagelig oppmerksomhet.

Det sier Linda Noor, daglig leder i Minotenk. Hun savner et større oppgjør med et økende problem.

– Jeg skulle ønske vi kunne få til en samtale om forestillingene om norskhet og hva det er lov til å være og ikke innenfor det. Narrativet om at islam og det norske er i konstant motsetningsforhold, er farlig.

Narrativet om at islam og det norske er i konstant motsetningsforhold, er farlig

—  Linda Noor, Minotenk

[ Fersk rapport: Muslimske elever føler seg stigmatisert i klasserommet ]

Drypp gjennom livet

Flere muslimer opplever diskriminering nå enn for seks år siden. Forskerne definerer diskriminering som «usaklig, unødvendig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling». Linda Noor roser den kvalitative tilnærmingen, og mener det er viktig å «vise hvordan ulike former for diskriminering faktisk ser ut».

– Jeg tror mange som oppfører seg fordomsfullt mot muslimer, ikke forstår hvor slitsomt det er å oppleve. Det er noe med omfanget av mange drypp gjennom livet som blir ganske belastende, mener Minotenk-sjefen.

Flere kvinner forteller om å bli stilt overfor valget mellom jobb eller å bære hijab. En av dem beskriver en opplevelse fra en jobb i butikk:

«Plutselig kom sjefen og sa at hun hadde hatt en kunde innom, som hadde sagt at hun skulle slutte å handle hvis jeg fortsatte å jobbe der. Da gikk jeg bare på ungdomsskolen. Jeg var helt satt ut. Jeg husker jeg gråt [ …] Jeg fikk valget mellom å ta av meg hijaben og fortsette å jobbe, eller bare gå hvis jeg fortsatte å bruke den».

Flere informanter forteller at de «jobber hardere og smiler mer» for å unngå fryktet ekskludering, mens for andre førte erfaringene med diskriminering til sosial tilbaketrekking.

---

«Diskrimineringserfaringer blant muslimer i Norge»

• Rapport gjort på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) – gjennomført i samarbeid mellom Likestillingssenteret Kun og Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret).
• Rapporten er basert på 47 kvalitative intervjuer med muslimske informanter, samt analyser av to kvantitative spørreundersøkelser gjennomført av HL-senteret i 2017 og 2022.
• Forskerne har sett nærmere på hvordan muslimers følelse av tilhørighet til Norge påvirkes av erfaringer med diskriminering.

---

[ De skjuler troen i landet der Gud forsvant fra offentligheten ]

– En betent samtale

Mona Abdel-Fadil, forsker II ved HL-senteret, forteller at funnene deres viser at det å være synlig muslim har tydeligere negative konsekvenser enn om det ikke er synlig. Hun trekker særlig frem bruk av hijab, men også mat og drikke på arbeidsplassen eller i sosiale situasjoner. At så mange som en tredjedel har skjult sin religiøse identitet, opprører henne.

– Det sier mye om hvor betent den offentlige samtalen om islam og muslimer er. Det er trist at så mange mener at de lever et enklere liv dersom de dysser ned egen tro. Samtidig er det en forståelig strategi, sier Abdel-Fadil.

Flere av informantene i studien, som alle har erfaringer med diskriminering, beskriver en fysisk og psykisk slitasje.

– Det er den største forklaringen for hvorfor en del velger å skjule troen sin når de kan – de vet at det kommer lite godt ut av å være det tydelig, sier Abdel-Fadil.

[ Unge muslimer og kristne vegrer seg for å dele om tro på sosiale medier ]

Må ta grep

Forskeren håper rapporten kan brukes til å motvirke den økende diskrimineringen. Hun trekker frem en av de fem anbefalingene som ledsager rapporten: et lavterskeltilbud for psykisk helse

– Vi må anerkjenne at det har en stor kostnad å bli utsatt for denne type diskriminering, sier Abdel-Fadil.

Samtidig er hun klar på at det ikke først og fremst er dem som opplever diskriminering som må ta grep. Hun mener blant annet arbeidsplasser må lenger frem i skoen:

– Vi ser at det å tilby halalmat eller tilrettelegging for bønn er et forsøk på inkludering som i praksis kan føre til sosial ekskludering fordi man ikke har jobbet nok med holdninger og reell inkludering.

[ Personer med innvandrerbakgrunn kommer ikke til orde ]