Nyheter

Minoriteter til Sannhetskommisjonen: – Fornorskningen er ikke over

HØRING: Forsoningstiltakene Sannhetskommisjonen legger fram må både rette opp i gammel urett, men også i eksisterende urett blant samer i Norge i dag, krever Sametinget.

Fornorskningen er ikke over, lyder det fra mange som deltar på Sannhets- og forsoningskommisjonen høring på Stortinget mandag.

– Det er nok nå, sier Elle Nystad, leder Norske Samers Riksforbund Ungdom. Hun var blant lederne av aksjonen som sist uke fikk regjeringen til å beklage behandlingen av Fosen-saken.

Høringen skal gi de berørte miljøer muligheten til forklare hva forsoning kan innebære. Kommisjonen ble satt ned av Stortinget i 2017.

Kommisjonen er i ferd med å avslutte arbeidet med historisk kartlegging, oversikten av konsekvenser og innsamlingen av personlige historier fra samer, kvener, norskfinner og skogfinner. Rapporten overlevers til Stortinget 1. juni.

Uretten finner sted i dag

Først ut er Sametinget ved politisk rådgiver Anne Toril Eriksen Balto.

– Vi håper at forsoningsprosessen vil peke på den urett som er begått i fortiden, men vi håper også at den vil inneholde og vise til at det fortsatt begås urett mot det samiske folket i vår tid, sier hun og trekker fram Fosen-striden.

– Den siste uka har preget oss alle, der vi har sett modige samiske ungdom stå i barrikadene mot den urett den norske stat utøver mot reindriftssamene på Fosen. Det er vanskelig å snakke om forsoning uten å nevne Fosen-saken. Aksjonen vil nok bli skrevet inn i vår historie som den største samiske markeringen siden Alta-aksjonen.

Det er vanskelig å snakke om forsoning uten å nevne Fosen-saken

—  Anne Toril Eriksen Balto, politisk rådgiver på Sametinget
Sannhets- og forsoningskommisjonen

Tillit må bygges opp

Hun peker på at forsoning bygges på tillit:

– Det er en tillitskrise mellom det samiske folket og den norske stat når samiske ungdom ser seg nødt til å aksjonere for at rettsstatens prinsipper også skal gjelde for det samiske folket. Og det er en tillitskrise når en høyesterettsdom vunnet av samene ikke blir respektert og fulgt opp av staten. Fosen-saken kan leses og forstås som et uttrykk for en fortsatt fornorskningspolitikk, der vår kultur oppleves å bli ignorert, overkjørt og truet.

HØRING: Sannhets- og forsoningskommisjonen holder høring på Stortinget mandag.

Etterlyser penger til museet

Skogfinneforeningen ved leder Rune Bjerke sier de har tre forsoningstiltak:

Skogfinsk museum må bli realisert, det er en kjerneinstitusjon i arbeidet med å ta vare på det skogfinske, det må blåses liv i arbeidet med det skogfinske språket og kulturminnene som ligger i skogene må tas vare på.

Skogfinneforeningen opplever at Kulturdepartementet trenerer arbeidet med museet.

Organisasjonen Skogfinske interesser i Norge sier seg helt enig: Museet er et viktig forsoningstiltak og må snart bli en realitet. De har også ett eget krav:

– De må bli mulig å få ta tilbake skogfinske slektsnavn, sier nestleder Birger Nesholen.

Vil styrke kvensk språk

Norske Kveners Forbund forteller at nordmenn flest har svært lite kunnskap om minoriteten kvener.

Generalsekretær Vilde C. Valsø tar så opp det spørsmålet som presser mest på: språket.

– Situasjonen for kvensk er kritisk, og står i fare for å dø ut. Hvorfor? Det er et resultat av langvarig fornorskning.

Valsø løfter derfor fram språktiltak som forsoningstiltak:

– Vi må få flere kvensklærere, kvenske barn må få språkundervisning i hele Norge, ikke bare i Troms og Finnmark, slik som i dag. Videre må det bli undervist i kvensk på videregående.

NKF-leder Kai Petter Johansen etterlyser langt større interesse for kvensk kirkeliv enn det Den norske kirke framviser i dag.

Norsk-finsk forbund sier at finsk må bli anerkjent som minoritetsspråk i Norge.

Må få bruke eget språk

Biskop Herborg Finnset i Nidaros bispedømme representerer Samisk kirkeråd, som fremmer flere forsoningstiltak:

– Det er nærliggende å tro at kirkens og andre trossamfunns roller i fornorskningsprosessen er omhandlet i rapporten, men det er viktig at rollene blir tilstrekkelig utredet og belyst, enten i rapporten eller gjennom en egen utredning.

- Fra et diakonalt perspektiv er det viktig for mennesker å kunne bruke sitt eget språk i situasjoner der man er sårbar. Derfor må de samiske språkenes stilling styrkes gjennom kompetanseheving.

Samisk kirkeråd forventer at ansvarlige myndigheter bevilger «nødvendige ressurser til arbeidet med gjenoppretting etter fornorskningspolitikken.»

Sannhets- og forsoningskommisjonen

Forsoning er personlig

Rolf Steffensen, som er prest i lulesamisk område i Nordland og medlem Sør-Hålogaland bispedømmeråd, minner kommisjonen om sist ukes aksjon:

– Vi fikk en fantastisk innføring i hva som må til for å oppnå forsonig. Det som er interessant er at vendepunktet kom da statsministeren personlig møtte og lytta til reindriftsutøverne på Fosen. Så lenge han holdt seg på avstand, skjedde det lite og ingenting. Det viser at forsoning alltid er personlig, aldri upersonlig.

Steffensen mener det må etableres fora og møteplasser for minoritets- og majoritetsbefolkningen.

– Fortellingene må ut av de lukkede rom der de for en stor del har vært til nå. De må ikke gjemmes i bøker eller glemmes i arkiver. I så fall blir det ingen forsoning, men en øvelse i offentlig glemsomhet.

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhendeavdelinga i Vårt Land. Han har arbeidd i Vårt Land sidan 1992 og har tidlegare vore deskjournalist, vaktsjef, nyhendeleiar og samfunnsredaktør (nyhenderedaktør) i avisa. Han skriv særleg om asyl-, flyktning- og integreringspolitikk, oppvekst og utanriks – og konsekvensar av vedtak i regjeringa og Stortinget. Tips gjerne på: bjbj@vl.no

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Nyheter