Nyheter

UD letter på sløret: Her går Ukraina-milliardene til det globale sør

BISTAND: Støre-regjeringen og et nesten samlet storting vil gi fem milliarder i bistand til land som rammes av Ukraina-krigens konsekvenser. Men hvor går pengene? Vårt Land har sjekket.

Snart to uker har gått siden et nær samlet storting stilte seg bak «Nansen-programmet for Ukraina».

Det skal gi 75 milliarder kroner i militær, sivil og humanitær støtte til Ukraina over fem år.

Men som del av avtalen skal også fem milliarder kroner gis i bistand til det globale sør i år. Midlene skal bøte på krigens konsekvenser i utviklingsland – nød og matmangel.

Hvor går egentlig disse pengene og hvem skal de kanaliseres gjennom?

Vårt Land har spurt Utenriksdepartementet (UD) og sjekket proposisjonen regjeringen har fremmet for Stortinget.

Denne er ennå ikke vedtatt, men med avtalen i Stortinget er utfallet gitt og flertall sikret.

Disse kan få nød-penger

Til sammen 2,2 milliarder kroner av potten settes av til humanitær innsats i det globale sør, får Vårt Land opplyst:

  • 1,2 milliarder går til budsjettposten «nødhjelp og humanitær bistand».
  • Én milliard skal gå til «flyktninger, fordrevne og vertssamfunn».

Det siste dreier seg om «humanitære tiltak for beskyttelse og assistanse til flyktninger, internt fordrevne og vertssamfunn», ifølge UD.

Midlene vil kunne kanaliseres gjennom FN-organisasjoner og Røde Kors-bevegelsen. I tillegg vil Utenriksdepartementet vurdere støtte gjennom norske humanitære organisasjoner som UD har strategiske partnerskapsavtaler med.

UD har partnerskapsavtaler med Flyktninghjelpen inkludert Norcap, Norges Røde Kors, Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp, Redd Barna og Caritas Norge.

Pengene skal hjelpe og beskytte «de mest sårbare menneskene rammet av konsekvensene av krigen, som definert av responsplanene til FN og Røde Kors-bevegelsen, og i tråd med de humanitære prinsippene», skriver departementet i en e-post til Vårt Land.

Åpner for å øke bistand med 200 millioner mer enn avtalt

Den andre komponenten i årets ekstraordinære bistand til det globale sør, handler om tiltak mot sult og for matsikkerhet.

Nå setter Utenriksdepartementet av inntil tre milliarder kroner til dette. Det betyr at totalen til det globale sør kan bli 5,2 milliarder kroner – 200 millioner mer enn de fem milliardene partiene på Stortinget avtalte som del av Ukraina-pakken.

Allerede i fjor sommer ropte Norad-sjef Bård Vegar Solhjell et historisk mat-varsko i Vårt Land: Verden risikerer at det produseres for lite mat til å fø alle i 2023.

Krigen i «Europas kornkammer», Ukraina, har bidratt i en perfekt storm av problemer for den globale matsikkerheten.

Slik vil regjeringen bruke mat-milliarder

UD ønsker å fordele pengene til mat i det globale sør på ulike poster i årets budsjett. 1,5 milliarder er tiltenkt posten for matsikkerhet og 600 millioner regionbevilgningen for Afrika.

«Det er spesielt viktig å bidra til at innsatsvarer som kunstgjødsel og såvarer når ut til bøndene før vekstsesongen. Tiltak i Afrika vil prioriteres», skriver UD til Vårt Land.

Støtten vil «kanaliseres gjennom partnere med god tilstedeværelse, tilgang og absorberingsevne», ifølge UD. Verdens matvareprogram (WFP), FNs ernærings- og landbruksorganisasjon (FAO), FNs fond for landbruksutvikling (IFAD) og sivilt samfunn er kandidater.

Regjeringen foreslår også 400 millioner kroner til Kriseresponsvinduet i Verdensbankens fond for de fattigste landene, IDA.

Resten vil regjeringen bevilge gjennom sivilt samfunn. Den planlegger en ekstraordinær utlysning på inntil 500 millioner kroner.

Fylles Tvinnereims matstrategi med friske kroner?

I juleferien meldte Vårt Land at det knapt var bevilget nye penger til utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) sin prestisjesatsing på matsikkerhet.

Følges nå strategien for matsikkerhet opp med penger gjennom den ekstraordinære Ukraina-avtalen? Vårt Land har spurt UD.

– Dette er en ekstraordinær ett-årig bevilgning fra Stortinget og følger de føringer Stortinget gir for bruken av dem, svarer departementet.

Strategien er snarere «et veikart» for regjeringens arbeid med global matsikkerhet, også de ekstraordinære Ukraina-milliardene, får Vårt Land opplyst.

Av de 700 millionene Støre-regjeringen har økt bevilgningen til matsikkerhet med siden de overtok Solberg-regjeringens 2022-budsjett, er brorparten dekket med kutt i andre bistandsposter, viste Vårt Lands gjennomgang i julen.

«Bistandsprosjekter som bidrar til økt matsikkerhet finansieres også over andre poster på bistandsbudsjettet enn den som heter matsikkerhet», understreker UD i sin e-post.

Les mer om mer disse temaene:

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter