Nyheter

KrF kan miste seier – Høyre åpen for å heve krav til livssyns-støtte

TROS- OG LIVSSYNSLOVEN: Høyre er klar for en runde om terskelen for å gi tros- og livssynssamfunn statsstøtte nå er for lav. Regjeringens arbeid for å endre antallskrav møter dermed et nikk fra det blå partiet.

– Høyre er gjerne med på en diskusjon om antallskrav, bekrefter Tage Pettersen, partiets talsperson på tros- og livssyns-feltet.

Alt før livssynsstatsråd Kjersti Toppe (Sp) har ferdig sitt høringsutkast om endringer i trossamfunnsloven, møter hun en åpen holdning fra Stortingets største opposisjonsparti. For Toppe og regjeringen kan det være gladnytt før en kommende dragkamp:

Ap-Sp-regjeringen har nemlig ikke noe stortingsflertall bak planen sin: Øke dagens «lave» antallskrav om minst 50 medlemmer for å få statsstøtte.

– Jeg reagerer kraftig, sier eks-livssynsminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) om Ap-Sp-regjeringens planer.

Ap-Sp planlegger nye krav i livssynsloven

Vårt Land kunne i går avdekke at regjeringspartiene er i full gang med å forberede et høringsutkast, som innebærer omkamp om punkter i dagens «ferske» tros- og livssynslov. Forslaget kan komme før sommeren. Endelig stortingsvedtak kan komme neste år.

  • Regjeringen forbereder krav om at administrative organer i trossamfunn må være demokratisk valgt og ha «minst 40 prosent representasjon av hvert kjønn».
  • Dessuten planlegger regjeringen å heve minstekravet til antall medlemmer et trossamfunn må ha for å få støtte. I dag er det 50.

Dagens lave antallskrav på 50 var svært viktig for KrF. Da partiet gikk inn i regjering i 2019, ble dette minimumskravet avtalt med de andre Solberg-partnerne. Og til slutt vedtatt i trossamfunnsloven, etter avtale med Frp april 2020.

Tage Pettersen krever at Russland utestenges fra internasjonal ishockey. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Høyre og Venstre tenker nytt – KrF-seier smuldrer

Men nå kan KrFs viktige seier fra Solberg-regjeringens tid smuldre opp. Grunnlaget endres også når eks-makker Høyre åpner for å tenke nytt:

– Personlig mener jeg vi landet på et for lavt krav i forrige runde. Det skal stilles krav til menigheter, de må ha et livsgrunnlag over tid og det er viktig at menigheter ikke bare opprettes for å få statsstøtte, skriver Høyre-talsmann Tage Pettersen til Vårt Land.

Vårt Land har snakket med flere i Høyre som har samme holdning som Pettersen. Oppfatningen er at man ved å endre posisjon ikke bryter med selve forliket som Høyre, KrF, Venstre og Frp sto sammen om. Men det er et enkeltpunkt – antallskravet – man vil tenke nytt om.

Venstre gir en lignende melding som Høyre:

– Når regjeringen nå varsler at dette skal ses på på nytt, så er Venstre åpne for å diskutere, skriver talsmann Grunde Almeland.

Den gang ville Høyre ha medlemskrav på 500

Forhistorien er også denne: Da Høyre selv hadde kulturministeren med ansvaret for livssynsfeltet i Solberg-regjeringen, sendte partiet ut høringsforslag med hele 500 medlemmer som minstekrav for statsstøtte.

Det er samme tall som Ap kjempet for da trossamfunnsloven ble vedtatt. Og det er langt høyere enn Sps ønske om et antallskrav på 100.

Personlig mener jeg vi landet på et for lavt krav i forrige runde.

—  Høyre-talsmann Tage Pettersen

I Stortinget står heller ikke lenger Frp fjellstøtt bak forliket om trossamfunnsloven. I denne stortingsperioden ønsker Frp å fjerne livssynsstøtten i sin helhet. Dessuten har det vært ulming i partiet over at man ikke fullt ut fikk gjennomført sine seire i forliket om Ropstads livssynslov.

Utenfor borgerlig leir var SV det eneste som støttet et minstekrav på 50.

---

Endring i livssynslov

  • Et bredt storting sto bak hovedlinjene da Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) ble vedtatt i april 2020.
  • Men det var dyp splittelse – og tøffe fronter – om å lovfeste kvinnekrav i tros- og livssynssamfunnenes styrer. Ap, Sp og SV lovet omkamp.
  • Frp sikret flertall for å unngå slike krav. Samt støtte til å sette minstekravet for statsstøtte til lave 50 medlemmer.

---

Ropstad: Regjeringens planer «vil slå kraftig ut»

Å høyne medlemskravet vil bety at en rekke mindre tros- og livssynssamfunn ikke lenger får statsstøtte.

– Med dagens grense ville vi sikre at både små og større menigheter fikk gode vilkår for å drive samfunnsskapende arbeid i et livssynsåpent samfunn. Kravet om å lovfeste et likestillingskrav i styrene ser fint ut på papiret, men vil slå kraftig ut for katolske menigheter og andre som tenker annerledes, sier Ropstad.

Han er også bekymret for at dagens regjering kan overraske med flere andre fremstøt når tros- og livssynsloven først skal gjennomgås.

Oslo 20211108. 
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) etter framleggelsen av regjeringens forslag til endringer i statsbudsjettet for Stortinget.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

«Har forventning» om at Høyre ikke snur

– Kunne ikke tros- og livssynsloven stått sterkere om forliket i 2020 favnet bredere enn Frp?

– Hovedlinjene i loven fikk jo bred støtte. Men når regjeringsplattformen satte medlemsgrensen ved 50, mente jeg det ville være fornuftig å jobbe for dette tallet i stedet for å kompromisse frem et tall på eksempelvis på 250, svarer Ropstad, som legger til:

– Jeg tror heller ikke vi ville blitt enige over blokkene om 40 prosents kvinneandel i trossamfunnenes styrer, uten at vi måtte gripe inn i rettigheten til trosfrihet.

– Hvor trygg er du på at dine gamle makkere ikke snur seg bort fra forliket?

– Høyre får jo gjøre sine vurderinger, men jeg har jo en forventning om at de står bak det vi den gang var enige om, svarer Ropstad.

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen. Har du tips om saker, send mail til per.anders.hoel@vl.no.

VL anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter