Fosen-advokat slakter departementets forslag – forsker er mer positiv

– De to forslagene som nå kastes fram av statsråd Terje Aasland, er både totalt urealistiske og viser at Olje- og energidepartementet ønsker en omkamp om spørsmål avgjort av Høyesterett.

Det skriver advokat Jon A. Lange, som representerer de samiske reindriftsseierne i Nord-Fosen siida, i en e-post til Vårt Land.

Olje- og energidepartementet (OED) ser på to forslag til løsninger på Fosen-saken, meldte Vårt Land sent tirsdag ettermiddag.

Rydding i infrastruktur i området og «dynamisk drift» er aktuelle forslag, bekreftet departementet til statsråd Terje Aasland (Ap).

OED ville ikke forklare de to alternativene nærmere, men ifølge Adresseavisen betyr dynamisk drift at vindturbinene stanser når det er rein i nærheten.

Andre tiltak regjeringen mener må utredes, er styring av arealbruk ved bruk av gjerder, samt tilbakeføring av naturområder som er brukt til infrastruktur, skriver NTB.

OED må respektere Høyesteretts konklusjon om at vindkraftområdene er tapt for reindrift

—  Jon A. Lange

Ber OED respektere Høyesteretts konklusjon

Vårt Land har forelagt advokatene til Nord-Fosen siida og Sør-Fosen sijte de nye signalene fra OED.

– OED må respektere Høyesteretts konklusjon om at vindkraftområdene er tapt for reindrift, skriver Jon A. Lange til Vårt Land.

Partneren i Dalan advokater representerte reindriftseierne i Nord-Fosen siida i Høyesterett.

I oktober 2021 fastslo landets øverste domstol at samenes rettigheter var krenket. Vedtakene om konsesjon og ekspropriasjonstillatelse for utbygging av to av de største vindparkene på Fosen, Storheia og Roan, var ugyldige. Dommen var enstemmig.

– De nye forslagene fra OED illustrerer godt at det er problematisk at OED har ansvaret for oppfølgingen av dommen, skriver advokat Lange videre.

Advokatfirmaet Brønner & Co, som representerer Sør-Fosen sijte, ønsker ikke å uttale seg om OEDs nye signaler.

[ Historien om Fosen-striden: Da FN ba om stans i 2018, svarte Frp-minister kontant nei ]

– Aksepterer ikke at de har tatt feil

Etter dommen i Høyesterett har det vært et uttalt mål for OED og regjeringen å finne en løsning der driften av vindkraftverkene kan fortsette, samtidig som reindriftens rettigheter ivaretas.

Lange mener OED ikke klarer «å akseptere at de har tatt feil» og bør fratas ansvaret for å følge opp Høyesteretts dom.

– OED ga konsesjon til Roan og Storheia i 2013, til tross for klare frarådinger fra utredere og reindriftsutøverne, ut fra at departementet antok at reindrift inne i vindkraftområdene ville fungere. Dette ble grundig avvist av alle rettsinstanser og alle sakkyndige. Likevel klarer ikke OED å akseptere at de har tatt feil. Dette viser at saken bør behandles av et annet departement, skriver han.

Lange sier Høyesterett sluttet seg til lagmannsrettens bevisvurdering om at «reinen vil unngå vindkraftverkene som er utbygd på Fosen, hvor Storheia og Roan (Haraheia) er de klart viktigste».

– Unnvikelsen vil etter lagmannsrettens oppfatning være så betydelig at områdene må anses tapt som beiteområder, skriver advokaten i sin e-post til Vårt Land.

Splid om avbøtende tiltak

«Uten tilfredsstillende avbøtende tiltak, foreligger en krenkelse av FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27», slår Høyesterett fast i dommen fra 2021.

Jussprofessor Øyvind Ravna sa nylig til Vårt Land at avbøtende tiltak allerede har blitt vurdert av sakkyndige forut for både konsesjonsvedtak, klagesaker og rettssakene som har pågått i Fosen-saken siden 2010.

– Slik jeg har lest dommen og prosessen forut, vil jeg tro at det som var av sakkyndige vurderinger med alternativer var framlagt i den lange prosessen som da hadde pågått, sa Ravna.

Han er professor ved Universitetet i Tromsø med samerett, urfolksrett og reindriftsrett som fagfelt.

Tror det kan fungere

Forsker Anna Skarin er derimot ikke like sikker på at dynamisk drift er en like dårlig idé. Professoren i reindrift ved Sveriges landbruksuniversitet i Uppsala, sier til Vårt Land at hun tror det kan hjelpe.

Frostating lagmannsrett skal ha lagt betydelig vekt på hennes vitnesprov, da reineiernes søksmål mot utbyggerne på Fosen ble behandlet, ifølge VG.

– Å skru av turbinene i perioder kan fungere, sier hun til Vårt Land.

Et av prosjektene hun har vært med på har gått ut på hvordan nettopp rein påvirkes av vindmøller.

– Vi har sett på hvordan rein beveger seg i arealer før og etter utbyggelse vindturbiner.

– Et av feltene vi undersøkte ble også turbinene under en kortere periode stengt, og vi kunne hente inn noe data fra dette tilfellet også, sier Skarin.

Likevel synes hun det er vanskelig å bruke forskningen for direkte å sammenligne med Fosen.

– Det har ikke blitt testet i en så stor skala før. Så det er umulig å si utfallet.

Støy og bevegelse er forstyrrende

Det er ifølge den svenske forskeren primært støyen fra vindturbinene og den konstante bevegelsen som forstyrrer reinen. Å slå av vindturbinene mens rein trenger å bruke området kan derfor hjelpe, forteller hun.

– Vi har sett at de beveger seg mer og er mer urolige når det er høyt støynivå.

– Så selve byggene er ikke like forstyrrende for reinen?

– Sannsynligvis ikke.

Noen endelig konklusjon tør ikke Skarin trekke.

– Dette kan fungere, men det er vanskelig å si.

Infrastruktur i veien

Det er også foreslått å rydde bort noe av infrastrukturen i området. Det ser Skarin positivt på.

– Det er klart at hvis de fjernet infrastruktur fra området, ville det bidra til å bruke området.

Veier og annen infrastruktur tar bort fra beitemark og om det er trafikk av mennesker og biler kan det skremme reinen, forteller Anna Skarin.

– Det kommer jo an på hvor mye infrastruktur og vei som er der, og hvor mye som skal ryddes bort. Og så er det interessant se om beitemark blir gjenopprettet der hvor infrastruktur har ødelagt natur.

---

Vindkraft på Fosen

• Fosen Vind består siden 2020 av fem vindparker med total årsproduksjon på ca. 2,7 TWh, ifølge deres egne nettsider
• Totalt 206 vindturbiner driftes av Fosen Vind. I tillegg er det 168 kilometer med vei i parkene.
• Totalt utgjør de fem vindparkene et areal på 99,9 kvadratkilometer.

---