Nyheter

Foreslår at regjeringen gjør Fosen til et flaggskip for naturrestaurering

FOSEN: Regjeringen kan ta ned vindmøllene og restaurere Storheia og Roan. Da kan den restaurere også menneskerettigheter, tillit til rettstaten og det politiske systemet, og mellom samer og storsamfunnet, foreslår Aili Keskitalo.

– Her har man en mulighet til å slå flere fluer i en smekk. Man kan etterleve høyesterettsdom, stoppe og reparere menneskerettighetsbruddet på Fosen, samtidig som man gjør et arbeid for de nye internasjonale forpliktelsene Norge har tatt på seg gjennom naturavtalen, sier Aili Keskitalo.

Hun er politisk rådgiver for urfolksspørsmål i Amnesty Norge, og var i tre perioder president for Sametinget.

– Jeg er opptatt av at vi kan se på dette som en mulighet og ikke bare et problem, sier Keskitalo.

Hun tror at et slikt prosjekt vil ha stor betydning.

– Først og fremst nasjonalt, selvfølgelig, i og med at her snakker vi om rettssikkerhet og tilliten til det politiske systemet. Noen betrakter den tilliten som den største kapitalen vi har i det norske samfunnet, sier Keskitalo.

Ella Marie Hætta Isaksen er blant aksjonistene som har satt seg ned i Olje- og energidepartementet.

En tillitskrise

Keskitalo løftet fram forslaget under et seminar som WWF Verdens naturfond arrangerte om FNs nye naturavtale fra Montreal i Canada. Et av målene er at landene skal restaurere 30 prosent av skadet og ødelagt natur. På seminaret deltok også klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).

I en samisk kontekst tror Keskitalo Fosen-dommen er særdeles viktig.

– Nå legger sannhets- og forsoningskommisjonen snart fram sin rapport. Dette handler om relasjonen mellom samene som folk og storsamfunnet, som jeg tror opplever en tillitskrise, sier Keskitalo.

Hun mener at dette også vil sende signaler ut over landegrensene.

– Tenk deg den internasjonale oppmerksomheten det ville skape hvis man restaurerer Storheia og Roan med den begrunnelsen at man respekterer urfolks rettigheter. Det ville være et mønstereksempel, sier Keskitalo.

Hun peker også på at vindanleggene på Fosen har internasjonale investorer, som kan få problemer med å bli assosiert med et menneskerettighetsbrudd.

Roan Vind ønsker ikke å kommentere Keskitalos forslag, og Geir Fugleseth i Fosen Vind sier at det å ta ned vindmøllene ikke har vært en aktuell problemstilling så langt.

Hovedsak om samisk tro, forsoning og vindkraft.

Dovrefjell ble restaurert

Ole Henrik Kappfjell er reindriftsutøver som selv har fått vindmøller i reinens beiteområder, på Øyfjellet ved Mosjøen i Nordland, og forbereder seg på rettssak i Helgeland tingrett i mai.

– Jeg støtter forslaget til Aili Keskitalo. Regjeringen kan selvfølgelig gjøre Fosen til et pilotprosjekt.

Kappfjell forteller at tanken på at restaurering er mulig, er viktig for ham.

– Når de har tatt seg til rette og bygd ut vindkraft i fjellene her, har jeg tenkt at nå som konsesjonen blir prøvd i retten 30. mai og det viser seg at konsesjonen her heller ikke er gyldig, føler jeg meg trygg på at det går an å rydde opp og sette fjellet tilbake i den stand det var før.

For ham er Dovrefjell en inspirasjon. Et område på 165 kvadratkilometer på Hjerkinn har blitt satt i stand, etter å ha vært skytefelt for Forsvaret siden 1923. Forsvaret har fjernet 5.200 dekar veier og anlegg og over 500 tonn metallavfall, 115 dekar er tilsådd med stedegent Hjerkinn-frø, og 47.000 vierplanter er satt ut.

– Det er det fremste beviset på at det går an å restaurere fjellet tilbake til slik det var før menneskene begynte å ødelegge, og føre det tilbake til villreinen og moskusen, sier Kappfjell.

Han var en guttunge da Alta-Kautokeino-saken pågikk rundt 1980, og mener den ble et symbol på samenes kamp for likeverd og for at den samiske tilstedeværelsen skal bli respektert. Kappfjell mener at mye av den samme kampen pågår fremdeles.

– Man har festet lit til at domstolen og rettsapparatet skulle stadfeste de samiske bruksområdene. Vi får en dom i Høyesterett der Fosen-samene vinner og Høyesterett fastslår brudd på urfolksrett. Det gjør unektelig et inntrykk, i alle fall på meg, sier Kappfjell.

Han mener at det sterkeste signalet om vilje til forsoning, ville vært om regjeringen sa at først av alt plukker vi ned vindturbinene på Fosen.

Tidligere energiminister stusser

Einar Steensnæs var olje- og energiminister (KrF) i Bondevik-regjeringen i 2001-2004 og stortingsrepresentant i mange år, og har fulgt debatten om Fosen-saken. Han understreker at han fortsatt er positiv til vindkraft, både havvind og på land der det er mulig.

– Men jeg stusser over at regjeringen drar beina etter seg når det gjelder å følge opp dommen fra Høyesterett. Dette har å gjøre med Norges forpliktelse som rettsstat, sier Steensnæs.

I tillegg mener han at det er svært uheldig at det brygger opp til en sår konflikt der inntrykket som fester seg, er at storsamfunnet igjen står opp mot samiske interesser og rettigheter som urfolk.

– Vi burde ha lært av historien nå, og denne gangen har det samiske folket heldigvis retten på sin side.

På toppen i demokrati

Steensnæs har jobbet med demokratispørsmål i Oslosenteret. Han viser til lista Democracy Index, som Economist Intelligence utgir årlig. Der har Norge ligget øverst siden 2006.

– Norge scorer på topp i å følge rettsstatsprinsipper som uavhengighet mellom domstolene og politiske myndigheter. Det forplikter. At regjeringen, i en sak der landets høyeste domstol har gitt et veldig klart signal, likevel går videre med utredninger av hvordan en kan omgå denne avgjørelsen, er for meg veldig underlig, sier Steensnæs.

Steensnæs kan ikke skjønne annet enn at demontering av vindanleggene må til.

– Å gjøre Fosen til et flaggskip for naturrestaurering, kan være internasjonalt interessant. Dette er en type konflikt som mange land sliter med.

Steensnæs viser til at tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland (Ap) i ettertid har erkjent at utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget var feil.

– Når de samiske interessene må mase på en avgjørelse etter halvannet år, er noe spinnhakkende galt. Da er vi inne i noe som ligner tidligere konfliktsaker. Skal vi virkelig gjenta det, med en ny sak som storsamfunnet om fem til ti år er enige om var galt? spør Steensnæs.

Turid Sylte

Turid Sylte

Turid Sylte er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Nyheter