Nyheter

Ny rapport: Ble bedt om å gå i matkø av Nav

MATKØ: Nav-ansatte og andre kommunalt ansatte skal ikke vise folk som trenger mat og penger til klær videre til Frelsesarmeen, sier Nav-direktøren, etter funn i ny rapport.

Forskningsstiftelsen Fafo har for Frelsesarmeen undersøkt hvem det er som står i matkøen:

  • Over halvparten av folk som tar imot matposer og mathjelp er barnefamilier.
  • Nær to av tre er kvinner.
  • De aller fleste mottar også andre velferdsytelser.

I rapporten kommer det også fram at flere av dem som sto i matkøen, hadde blitt tipset av Nav-ansatte om å besøke Frelsesarmeens matutdeling.

Nav-direktør: – Ikke nødvendigvis feil

Under fremleggingen onsdag morgen deltok også Nav-direktør Hans Christian Holte i en panelsamtale. Han mener dette ikke nødvendigvis er et problem.

– Jeg tror frivilligheten og Nav er to sider av denne løsningen. At vi viser til hverandre er ikke nødvendigvis feil. Frivilligheten er ikke alternativer til ytelsene man mottar fra Nav, men et supplement.

Holte forsikret at Nav vil bruke den ferske rapporten for å bli bedre.

– Vi har mye å lære, og skal ta til oss det vi ser i funnene her.

Uenig med Holte

Kaisa Hansen-Suckow er uenig med Nav-direktøren. I høst debuterte hun med boka Oss mot verden, hvor hun forteller hvordan det er å vokse opp som fattig i et rikt land.

Når Nav-ansatte må be sine brukere om å oppsøke frivillige tilbud for å få mat nok, kan det vitne om at de offentlige ordningene ikke er gode nok.

– Det er synd at Nav også ser at hjelpa de kan tilby ikke er tilstrekkelig eller rask nok. Det tar litt for lang tid å motta hjelp fra dem. Det burde ikke være sånn at frivilligheten blir en permanent krykke for offentligheten.

HADDE IKKE TRODD DE SKULLE KOMME DIT IGJEN: For Kaisa Hansen Suckow har budsjettet igjen blitt trangt.

Hansen-Suckow er ikke overraska over at 84 prosent av dem som tar imot matposer også mottar støtte fra Nav. Hun mener Nav-støtten sjelden dekker alle behov.

– Det du får av Nav er rett og slett ikke nok. De har ikke systemer som fanger godt nok opp, og ytelsene er for små. I tillegg er hele prosessen ydmykende og tar lang tid.

---

Rapporten

  • Utført av Fafo på oppdrag fra Frelsesarmeen.
  • Undersøkelsen ble gjort på Frelsesarmeens matutdelingsstasjoner i Oslo, Drammen og Sarpsborg. Der ble både frivillige og hjelpemottakere intervjuet.
  • Nær to tredjedeler av matposemottakerne er kvinner.
  • Over halvparten av de som mottar matposer er barnefamilier.
  • Én av tre er aleneboende.
  • 84 prosent mottar en form for støtte fra Nav
  • Ti prosent mottar alderspensjon.
  • Én av ti har en arbeidstilknytning, men halvparten av disse jobber bare innimellom.
  • Én av fire har oppsøkt matutdelingen for første gang det siste året, mens det for over halvparten er mer enn tre år siden de hadde kontakt med Frelsesarmeens matutdeling for første gang.
  • To av tre matposemottakere er født i et annet land enn Norge. I Oslo er andelen født i Norge høyest, i Drammen er andelen født i andre land høyest.

---

Viser at satsene er for lave

– Det er bekymringsfullt at så mange opplever at de ikke får tilstrekkelig hjelp av de etablerte offentlige etatene. Man bør ikke måtte henvende seg til de frivillige for å skaffe seg mat på bordet, sier Hanne Glemmestad i Fellesorganisasjonen (FO), som er fagforening for sosialarbeidere.

Glemmestad er medlem av arbeidsutvalget og leder for profesjonsrådet for sosionomer i FO.

– Norge har bygget opp velferdsstaten i flere tiår for å motvirke at folk skal behøve å måtte være avhengig av frivillige, familie og venner. Sikkerhetsnettet bør plukke dem opp.

Glemmestad ønsker ikke å spekulere i hva det vil si at Nav-ansatte oppfordrer sine brukere til å oppsøke Frelsesarmeen. Men hun sier at når så mange av de som tar imot matposer også får Nav-støtte viser det en tydelig ting:

– Satsene er for lave rett og slett. Mange lener seg på satsene aleine, og det går ikke. Vi i FO anbefaler at det settes opp på Sifo-nivå.

– Langsiktig bør kanskje hele stønadsstrukturen endres, men det er veldig klart at de offentlige stønadene rett og slett er for lave med tanke på situasjonen vi er i nå.

Nav svarer

Nav-direktør Hans Christian Holte ønsker ikke å spekulere i om satsene til Nav er for høye eller for lave. I en e-post til Vårt Land presiserer han derimot at det er politikerne som avgjør satsene folk mottar stønad på.

– Andre får sosialhjelp, og her vil jeg understreke at de statlige takstene er veiledende. Kommunene har ansvaret for å oppfylle rettighetene til bistand som ligger i sosialtjenesteloven. Alle som søker økonomisk sosialhjelp, har rett på en individuell vurdering, skriver Holte.

Det burde ikke være sånn at frivilligheten blir en permanent krykke for offentligheten

—  Kaisa Hansen-Suckow

Det er flere som søker hjelp hos Nav nå enn før, ifølge Holte. At rapporten avdekker at flere ikke får hjelpen de trenger hos Nav, tar han på alvor.

– Det er hjelp å få hos Nav. Vi har nå en ny veileder som gjør at vi kan bruke mer skjønn og stille færre krav til dokumentasjon i møte med dem som sliter mest, skriver Nav-direktøren.

Fafo-rapporten kan bidra til å gjøre Nav bedre, mener Holte. Han avviser ikke at frivilligheten kan være et supplement til deres arbeid, men understreker at man ikke skal bli vist videre til matkøer når man oppsøker hjelp hos Nav.

– Nav-ansatte og andre kommunalt ansatte skal ikke vise folk som trenger mat og penger til klær videre til Frelsesarmeen. Vi vet at veldig mange opplever å få god hjelp og bli møtt på gode måter hos Nav, men denne rapporten viser at vi må bli enda bedre, skriver

Et skambelagt besøkt

I tillegg til å gi et bilde av hvem som mottar hjelp, forsøker også Fafo-rapporten å finne ut hvorfor folk mottar hjelp, og hvordan det oppleves.

For mange er det vanskelig og skambelagt å stille seg i en matkø og be om hjelp.

I 2019 stilte Kaisa Hansen-Suckow seg i en matkø for å be om hjelp. Da hadde hun og mannen overveid det lenge.

– Vi var veldig redde for de som jobba der, hva de ville tenke om oss. Vi var jo helt blakke, og kjøleskapet var tomt. Likevel tok det lang tid før vi ba om hjelp, forteller hun.

– I tillegg var det vanskelig for oss å identifisere oss med folk vi trodde sto i matkø. Vi ville ikke være en del av den gruppa, og visste ikke hvem som var der. I etterkant er jo dette ganske flaut å tenke på.

For 19 år siden gjorde Fafo en lignende undersøkelse. Da var en stor majoritet av de som mottok matposer rusavhengige. Nå er situasjonen helt annen, og det er langt færre rusavhengige i matkøene. Dette kjenner Hansen-Suckow seg igjen i.

– Da vi kom dit og mottok mat, så vi jo at de andre ligna på oss. Det var familier, enslige og pensjonister. Det var alle mulige slags folk.

Les mer om mer disse temaene:

Johannes Nyborg

Johannes Nyborg

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter