Nyheter

Nato-landene står overfor en trippel pengeknipe

Nato-sjef Jens Stoltenberg ber allierte trappe opp støtten til Ukraina, men også fylle egne våpenlagre. Samtidig vurderer alliansen å skjerpe Natos pengemål.

Stoltenberg hadde to hovedbudskap til de allierte før denne ukens forsvarsministermøte i Nato: send mer våpen til Ukraina og fyll opp egne våpenlagre.

– Vi er i et logistisk kappløp, sa Stoltenberg på en pressekonferanse mandag.

Der understreket han at det haster å sende nye forsyninger til Ukraina, hvor en russisk storoffensiv ifølge Nato-sjefen alt er i gang.

– Krever større utgifter

Samtidig advarte han om at donasjonene tærer på alliansens egne våpenlagre og setter forsvarsindustrien under press.

– Vi må øke produksjonen og investere i produksjonskapasiteten vår, oppfordret han.

Stoltenberg la ikke la skjul på at begge deler vil koste penger.

– Jeg er trygg på at vi er på vei mot å kunne fortsette å støtte Ukraina og fylle opp egne lagre. Dette viser viktigheten av å bruke mer på forsvar, fordi alt dette vil kreve større forsvarsutgifter av Nato-allierte, sa han.

Sliter med pengemål

Flere Nato-land sliter allerede med å nå alliansens pengemål om å bruke minst 2 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) på forsvar. Heller ikke Norge når opp.

Likevel vurderer Nato nå å skjerpe målet.

Forrige pengemål fra 2014 er ingen streng forpliktelse, men sier at allierte skal stanse budsjettkuttene og begynne å bevege seg i retning av 2 prosent.

Nå kan det bli aktuelt å endre ordlyden til at landene skal brukte minst 2 prosent av BNP på forsvar, skriver Bloomberg.

Stoltenberg sa i november at toprosentsmålet bør anses som et gulv heller enn et tak.

Blir tema på toppmøte

Nato-landene går i gang med pengediskusjonen allerede under denne ukens forsvarsministermøte. Håpet er å komme til enighet før neste Nato-toppmøte i juli.

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) sier til NTB at Norge deltar i debatten, men vil ikke røpe regjeringens posisjon.

– Målet er en viktig driver, men det aller viktigste er at vi reelt styrker forsvaret og bygger det videre opp. Det har vi konkrete planer om, sier Gram.

Norge når ikke opp

Gram mener krigen i Ukraina og den mer langsiktige konfrontasjonen mellom Russland og Vesten har tydeliggjort behovet for å styrke vår egen forsvarsevne.

– Den forsikringspremien både forsvaret og sivil beredskap utgjør, er kommet mer på dagsordenen, og behovet for å betale en høyere forsikringspremie for å sikre det samfunnet vi ønsker å leve i, sier han.

I 2023 ligger Norge an til å bruke 1,43 prosent av BNP på forsvar. Gram har forklart avstanden til Nato-målet med at bedre tider i økonomien presser ned forsvarsutgiftenes andel av BNP.

I fjor lå Norges BNP-andel på 1,55 prosent.

VL anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter