I årets trusselvurdering skriver Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at ekstreme islamister som føler seg krenket av at noen brenner Koranen, kan utløse terrorplanlegging mot Norge i år.
I PSTs nasjonale trusselvurdering for 2023 vurderes det som mulig at ekstreme islamister vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge. Etter hendelser der Koranen er blitt brent, har muslimer over hele Europa demonstrert den siste tiden.
At PST bruker ordet «mulig», betyr at det er like sannsynlig som usannsynlig at noe inntreffer som varslet.
PST: – Gudshus er aktuelle mål
Vårt Land har sjekket hva PST mener er de mest aktuelle målene for ekstrem islamistisk terror i Norge.
På listen er «sivile folkemengder, institusjoner eller personer som oppfattes å fornærme religionen islam samt uniformert politi – og forsvarspersonell i det offentlige rom».
Men også religiøse forsamlingssteder vurderes som aktuelle mål, skriver PST.
Også i fjorårets trusselvurdering pekte PST på «kirker, synagoger og andre religiøse forsamlingssteder» som «sannsynlige målvalg».
Etter terrorangrepet i Oslo i fjor har dessuten «LHBT+ -samlingssteder» blitt aktualisert som mål, mener PST.
Dette bekymrer livssyns-topp
– Det som hittil har vært en utfordring i det nasjonale ordskiftet, og særlig for oss som jobber med tro og livssyn, har nå blitt en sikkerhetspolitisk utfordring. Det bekymrer oss, sier Ingrid Rosendorf Joys til Vårt Land.
Som generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) har hun bred oversikt over Tros- og Livssynsnorge.
Debatter om ytringsfrihet og fornærmelser av helligdommer, er verken nytt i det nasjonale ordskiftet eller i religionsdialog. Men nå har de fått et større alvor over seg, opplever Joys.
Også alminnelige, muslimske lederskikkelser utsettes nå for hardere skyts enn før fra marginale muslimske miljøer i sosiale medier, påpeker hun.
[ Fire feltprester forteller om varsling i Forsvaret ]
– Når de møter beskyldninger fra randmiljøer om å være «uislamske», fordi de eksempelvis hilser kristne og ønsker dem god jul, er det klart at det er bekymringsfullt ut ifra PSTs trusselvurdering, sier Joys.
Oppslutningen som ekstrem islamisme vurderes vel å merke som lav i Norge. I trusselvurderingen anslår PST at en eventuell terrorhandling i år vil bli utført av én person, som mest sannsynlig vil ha kontakt med andre ekstremister i forveien.
Bakteppet: Paludan, Erdogan, Vesten og islam
PSTs trusselvurdering kommer mot et internasjonalt bakteppe:
I januar brant høyreekstremisten Rasmus Paludan en koran foran Tyrkias ambassade i Sverige, noe som førte til sterke reaksjoner og at Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan uttalte at Sverige ikke kunne regne med støtte til sin Nato-søknad.
Nylig nektet Oslo-politiet Stopp islamiseringen av Norge (Sian) å demonstrere og brenne en koran foran den tyrkiske ambassaden i Oslo. Begrunnelsen var fare for sikkerheten.
PST skriver at de ser at flere opplever brenning eller skjending av Koranen som krenkende. Og at slike hendelser kan bli lest inn i en fortelling om at Vesten er i krig med islam.
– I Norge forventer vi at slike hendelser vil forekomme også i 2023. Det vil øke sannsynligheten for radikalisering og i ytterste konsekvens terrorplanlegging mot Norge, skriver PST.
Terror mot gudshus før i Norge
Angrep på gudshus er ikke nytt i Norge. I 2006 ble det skutt mot Det Mosaiske Trossamfunds synagoge i Oslo.
I 2019 ble Al-Noor-moskeen i Bærum angrepet av den høyreekstremistiske terroristen Phillip Manshaus.
For STL har svaret i hovedsak vært #tryggibønn-aksjoner. Gjennom slike solidaritetsaksjoner har ulikt troende fysisk stilt opp for å trygge både moskeer, synagoger og kirker som kjenner seg truet.
Blant trossamfunn i Norge, har synagogen i Oslo lenge stått i en særstilling sikkerhetsmessig. De har politibeskyttelse, påpeker Ingrid Rosendorf Joys.
Samarbeidet mellom politi og trossamfunn er godt, mener hun:
– De har henvendt seg i når det har vært ting å ta fatt i.
---
Hvorfor reagerer muslimer på koran-brenning?
- Muslimer betrakter Koranen som en hellig bok.
- Handlinger som tar sikte på å ødelegge den regnes derfor som blasfemi.
- Å brenne Koranen straffes med døden i Afghanistan, Saudi-Arabia, Somalia og dels i Pakistan.
- Wikipedia.org
---
Dette gjør trossamfunn for å sikre seg
Men også de enkelte trossamfunn og deres organisasjoner gjør sine vurderinger. Etter terroren i 2019 utarbeidet Islamsk Råd Norge (IRN) for eksempel en håndbok i hvordan sikre moskeer.
Der anbefales fem tiltak moskeer bør vurdere å iverksette. Fra «kameraovervåkning med varslingssystem» til trening og bevisstgjøring.
IRN anbefaler at man bruker to minutter av fredagsbønnen på å informere medlemmene sine om moskeens evakueringsveier, varslingsrutiner og bruk av førstehjelpsutstyr.
– Nå kan det derimot være en kirke som er et aktuelt mål, Joys?
– Vi vet ikke hvem som kan være målene og jeg synes det er vanskelig å peke ut noen spesielle miljøer. Men vi er ikke blinde for det som foregår. Også i de ulike trossamfunnene gjør man sine vurderinger, svarer generalsekretæren i STL.
PST: – Vanskelig å peke ut miljøer
I presentasjonen av trusselvurderingene spurte TV2 om det er spesielle miljø i Norge PST følger med på og som kan tenkes å ty til vold på grunn av koranbrenning i Norge.
– Vi ser om personer har evne og vilje til å gjennomføre. Det er vanskelig å peke ut miljøer. Det er enkeltpersoner vi konsentrerer oss om, sier Beate Gangås, sjef for PST.
– Det er klart at kirker kan være mål for terror. Det har vi sett ikke minst internasjonalt. Vi vet ikke hvem som kan være målene og jeg ønsker ikke å peke ut noen spesielle miljøer, svarer Joys.
PST ordlegger seg nå sterkere om terrorfare knyttet til «opplevde fornærmelser og angrep på religionen islam» enn de gjorde i 2022.
Da var vurderingen at dette «vil bidra til radikalisering og legitimering av terrorhandlinger».
I trusselvurderingen viser PST også til at Den islamske staten (IS) «har inspirert til et langt høyere antall angrep i Vesten enn al-Qaida».
