Nyheter

Frp sier ja til Ukraina-hjelp, men nei til mer bistand til land i sør

BISTAND: Det er uaktuelt for Frp å bli med på regjeringens hjelpepakke til Ukraina hvis det også innebærer 5 milliarder kroner ekstra i bistand til land i sør.

– Vi stiller oss fullstendig bak den hjelpen som skal gis til Ukraina. Men det er jo ikke nytt at vi er kritisk til at det skal brukes enda mer penger på ordinær bistand, sier Frp-leder Sylvi Listhaug til NTB.

Onsdag ga hun beskjed til regjeringen om hvordan Fremskrittspartiet stiller seg til den foreslåtte hjelpepakken til Ukraina.

– Vi er gjerne med på et hjelpeprogram for Ukraina, men da må enigheten omhandle det, og ikke andre ting, sier Frp-lederen.

Regjeringen ønsker forlik

Regjeringen ønsker å få med seg alle partiene på Stortinget på å gi 15 milliarder kroner til Ukraina i året de neste fem årene.

Men i samme avtale ønsker regjeringen også å gi 5 milliarder kroner ekstra i bistand i 2023. Disse pengene skal gå til land i sør som er rammet av økte kostnader som følge av krigen i Ukraina.

– De hadde funnet ut at det var best å koble dette sammen. Og det kan ikke vi akseptere, sier Frps finanspolitiske talsperson Hans Andreas Limi til NTB.

Peker på SV-krav

Limi mener at bistandsdelen av hjelpepakken kun er en oppfølging av budsjettavtalen mellom SV og regjeringen, hvor de ble enige om å øke bistandsbudsjettet for 2023.

Det vil ikke Frp være med på.

– Å øke bistanden til landene i sør har ingenting med en hjelpepakke til Ukraina å gjøre, sier Listhaug.

Bistandsbudsjettet for 2023 allerede er på 44 milliarder kroner. Listhaug mener det burde være mulig å gjøre omdisponeringer innenfor denne rammen hvis regjeringen ønsker å gi mer bistand til landene i sør.

– Vi mener at bistandsbudsjettet burde vært redusert, ikke økt. Det burde være mulig å omdisponere midler innenfor det ordinære budsjettet på hele 44.000 millioner kroner, sier Listhaug.

– Stemmer gjerne for Ukraina-støtte

Når det gjelder den delen av hjelpepakken som handler om militær og sivil støtte til Ukraina og gjenoppbygging av landet når det blir aktuelt, så tror Frp at de kunne ha kommet til enighet med regjeringen og de andre partiene.

– Vi har jo fra første dag vært opptatt av å si at Norge må stille opp så mye som vi kan, både for å hjelpe med humanitær hjelp, våpenhjelp, og for så vidt ta imot flyktninger også, sier Listhaug.

Hun forteller at partiet gjerne stemmer for den proposisjonen i Stortinget som handler om Ukraina, men at de ikke blir med på noen helhetlig avtale som også inkluderer økt bistand til andre land.

Når det gjelder Ukraina-delen har Frp hovedsakelig to innvendinger: De ønsker tettere oppfølging av korrupsjon, og at regjeringen åpner for at norsk næringsliv også kan være involvert i Ukraina-hjelpen når landet skal gjenoppbygges.

Støre avventer

NTB spurte mandag statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) om hvorfor de har valgt å koble bistanden til land i sør med Ukraina-støtten.

– Vi har i vårt budsjettforlik med SV en sammenheng mellom de to. Det mener jeg er riktig fordi den sør-bistanden vi varsler for 2023, er en direkte konsekvens av krigen.

Han ønsket alle partiene med på hjelpepakken, men var forberedt på at noen kan komme til å stå utenfor.

– Jeg har respekt for at hvert parti må gjøre sine vurderinger. Så avventer vi det.

Partiene har frist til onsdag klokka 21 med å melde fra om hvordan de stiller seg til Ukraina-støtten.




(©NTB)

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Nyheter