– Vi foreslår at Norge skal gi et forpliktende langvarig bidrag til Ukraina over flere år, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) da han presenterte pakken mandag.
Han opplyste at forslaget innebærer at de 15 milliardene som gis i 2023, vil fordeles 50 prosent til militær hjelp og 50 prosent til sivil, humanitær hjelp.
Men denne brøken kan bli endret de neste årene.
– Fleksibilitet er viktig, slik at vi svarer på ukrainske behov, sier Støre.
Støtten skal samordnes med andre land og gis via etablerte kanaler.
– Vi tror langsiktigheten dette gir, er viktig. Vi viser ukrainerne at vi vil støtte dem lenge. En støtte over år gjør det også mulig å planlegge bedre slik at støtten brukes der behovene er størst, sier Støre.
Pakken ble mandag lagt fram for de parlamentariske lederne på Stortinget. Til stede var både statsministeren og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).
– Det var et godt møte. Vi søker nå bred politisk enighet om det flerårige Ukraina-programmet, sier Støre.
Erna Solberg (H) støtter Ukraina-pakke: – Vi hadde også tenkt at dette måtte vi gjøre
Regjeringen vil gi 75 milliarder kroner til Ukraina over en periode på fem år. Bistandspakken fra Norge skal brukes til å reparere følger av krigen i Ukraina.
– Rammene og detaljene må vi komme tilbake til, men hovedbiten er riktig, sier Erna Solberg til NTB.
Videre sier Solberg at det har vært viktig med et samlet Storting. Det har vært bred enighet om beløpet, noe Solberg mener er viktig når det er snakk om forpliktelser over flere år.
– Hvis vi skal være troverdig overfor ukrainske myndigheter om at vi står ved dette, da er det viktig at det er et samlet storting, sier Høyre-lederen.
For å unngå ekstra problemer hos ukrainske myndigheter mener hun det også er viktig at støtten samordnes med andre land.
– Det er viktig at man sørger for at det blir mest mulig effekt av dette, sier Solberg.
Det har vært bred enighet om beløpet, men det har vært diskusjoner om hvor mye penger Norge skal gi til bistand utenfor Ukraina.
– Vi har sagt det er greit at man tar inn konsekvensene av krigen i Ukraina nå i år, men så må bistand inn i vanlige former i budsjettet, sier Solberg.
Frp er skeptiske til økt pengestøtte til land i sør
Regjeringen vil øke bistanden til land i sør som er rammet av krigen i Ukraina, med fem milliarder kroner. Frp er skeptiske til forslaget.
– Vi er positive til humanitær bistand og nødhjelp når det oppstår akutte kriser, men å legge det som en forpliktelse og føring for fremtidige bistandsprosjekter er vi ikke med på, sier Frps Hans Andreas Limi til NTB etter regjeringens pressemøte mandag formiddag.
Der kom det fram at regjeringen vil gi 75 milliarder kroner til Ukraina over fem år, samt fem milliarder kroner til sørlige land rammet av krigen.
– Dette med økt støtte til landene i sør er en oppfordring fra budsjettavtalen mellom regjeringen og SV. Det er viktig for SV å øke bistandsprosenten, men det ønsker ikke Fremskrittspartiet, understreker han.
Halvparten av de fem milliardene skal gå til humanitær støtte, mens den andre halvparten skal gå til matvare-støtte for land som nå opplever sult som følge av krigen i Ukraina.