På disse punktene kan bredt Ukraina-forlik slå sprekker

Mandag presenterte Støre-regjeringen sin skisse til Ukraina-pakke i et møte med de parlamentariske lederne på Stortinget.

Nær alle partier signaliserer nå støtte til de 75 milliardene regjeringen foreslår å gi Ukraina i militær støtte og sivil bistand over fem år.

Men med pakken ute av sekken, kommer også uenighetene mellom partiene til syne. Særlig gjelder det delen som går på bistand.

På viktige punkter kan det bli knute på tråden i regjeringens kamp mot klokka for et bredt Ukraina-forlik innen 24. februar – årsdagen for Russlands invasjon:

• Halvannen milliard mangler for å nå det vedtatte målet om å bruke én prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI) på bistand i 2023.
• For å underskrive et forlik vil SV ha garanti mot kutt i global bistand sener i år for å dekke varslede milliardutgifter til mottak av ukrainske flyktninger i Norge.
• Frp er skeptiske til å gi fem ekstra milliarder i bistand til det globale sør.
• Høyre avviser SVs ønske om åpning for å bruke ekstra oljemilliarder i det globale sør i flere år.

Nås «prosenten» til slutt?

Allerede forrige uke kunne Vårt Land avsløre hovedtrekkene i pakken. Mandag kom beløpene også på bordet. Da ble det klart at Norge ikke vil nå det symboltunge prosentmålet for bistand i 2023 med regjeringens forslag.

Av 15 milliarder regjeringen vil støtte Ukraina med i 2023, er halvparten tenkt som sivil og humanitær bistand.

I tillegg foreslår regjeringen en engangsbevilgning på fem milliarder til land i Midtøsten og Afrika, som er rammet av krigens konsekvenser. Halvparten er tiltenkt humanitær støtte og den andre matstøtte.

Men totalt 12,5 milliarder ekstra til bistand i 2023 er omtrent 1,5 milliarder unna prosentmålet, etter det Vårt Land forstår.

Olaug Bollestad i KrF og Lan Marie Berg i MDG signaliserer begge overfor Vårt Land at bistanden bør ytterligere opp og prosentmålet nås i et forlik.

Her trekker Høyre grenser om bistand

Den problemstillingen bekymrer ikke Høyre-leder Erna Solberg seg for. Hun viser til at regjeringen har en regning på mange milliarder kroner i vente knyttet til ukrainske flyktninger, som den ikke har budsjettert med.

Reglene sier at halvparten av disse utgiftene kan regnes som bistand.

– Så da vil man nå en prosent, konstaterer Solberg overfor Vårt Land i vandrehallen.

Hun varsler Høyre-støtte til å gi fem milliarder ekstra til det globale sør i 2023:

– Vi ser jo den akutte situasjonen med matvarepriser og sultkatastrofer.

Men lederen i det største opposisjonspartiet trekker også opp to grenser for hva de kan være med på fremover:

• Høyre er ingen garantist for å nå prosentmålet for bistand i kommende år. Innretningen på Ukraina-programmet må vurderes fra år til år. Våpenhjelp er også viktig.
• Høyre er ikke med på ekstrabevilgninger til det globale sør over tid. Det må regjeringen og SV gjøre opp på vanlig vis gjennom bistandsbudsjettene.

Rammer SV: – Ikke avgjørende at Høyre er enige

Det kolliderer med målet SV-leder Audun Lysbakken staket ut i Vårt Land nylig: En enighet om Ukraina-pakken må inneholde en åpning for å bruke ekstra oljepenger på bistand i sør også i kommende år.

– Kan du få den åpningen når Erna Solberg sier nei, Lysbakken?

– Det får vi diskutere. Men det avgjørende for oss er ikke at Høyre er enige om det, men at regjeringspartiene er det, svarer SV-lederen.

I så fall kan en bred enighet slå sprekker på enkelte punkter når Ukraina-enigheten nå skal snekres ferdig i Stortinget.

For SV vil en åpning for dette gi større trygghet for at ikke bistanden til Ukraina skal gå på bekostning av annen bistand i årene som kommer, ifølge Lysbakken.

Mot prostenkamp om ukrainske flyktninger?

Nå vil SV-lederen gardere seg mot at regjeringen skal «gi med den ene hånden og ta med den andre» allerede når revidert nasjonalbudsjett skal forhandles senere i år.

– Før vi underskriver må vi ikke bare få trygghet for at vi når bistandsprosenten i 2023, men også for at ikke økte utgifter til mottak av ukrainske flyktninger nå fører til kutt i bistandsbudsjettet for andre deler av verden, sier Lysbakken.

Statsminister Jonas Gahr Støre mener derimot at det ikke er mulig å svare på om Norge når prosenten «før vi kommer til revidert nasjonalbudsjett i vår».

– Men vi er nesten på én prosent med forslaget vårt. Og så kommer det jo flyktninger, sier Støre.

– Utgiftene for flyktninger må dekkes inn i revidert med blant annet bistandspenger?

– Ja. Og en betydelig del av flyktningutgiftene er å regne som bistandsutgifter. Men jeg vil ikke slå fast det. Jeg er for én-prosenten. Det vil være et pluss om vi kan nå det målet med dette opplegget, svarer Støre.

Lysbakken: – Blir et tema

Slik kommenterer Audun Lysbakken signalene fra Støre overfor Vårt Land:

– Det blir et tema. Vi er ikke interessert i å være med på å ta med den ene hånda og gi med den andre.

Vi er ikke interessert i å være med på å ta med den ene hånda og gi med den andre

—  Audun Lysbakken, SV-leder

– Så kampen om bistanden er ikke over for SVs del?

– Det som ble lagt fram i dag, er et langt steg fram. Husk at da vi begynte å forhandle budsjett i fjor høst, så tror jeg ingen trodde vi skulle ha realistisk sjans til å nå prosenten. Det har vi nå, svarer Lysbakken.

– Men vi må ha detaljene på plass og få trygghet for at vi kommer i mål, understreker han.

---

Ukraina-pakkens forhistorie

• En Ukraina-pakke ble først varslet i budsjettavtalen mellom regjeringen og SV høsten 2022.
• I forhandlingene var målet om å bruke én prosent av BNI på bistand en av de vanskeligste nøttene. 14,6 milliarder manglet for å nå prosenten.
• Årsaken var at Norges BNI hadde vokst kraftig som følge av økte gassinntekter etter stansen i handel med Russland.
• Budsjettavtalen varslet et forslag om «et rammeverk for et større, flerårig bidrag til gjenoppbygging av og støtte til Ukraina».
• Også et forslag om «et betydelig bidrag til bistand og humanitær hjelp særlig innenfor mat- og energiområdet som følge av krigen i Svartehavsregionen» ble lovet i avtalen.

---

Frp skeptiske til globale sør-beløp i år

Frp er til nå det eneste partiet som har signalisert skepsis til å bevilge fem milliarder ekstra til global bistand i 2023.

– Frp er ikke for å øke den generelle budsjettprosenten. Så hvis det er det som ligger bak, basert på en budsjettavtale med SV, så er vi skeptiske til det, sier parlamentarisk Hans Andreas Limi til Vårt Land.